Vanskelig situasjon!

[AnonymBruker]

Kjæresten min hadde one night stand med en jente for flere år siden, som ble gravid og fikk barnet. Han kjenner ikke denne jenta og har heller aldri hatt noe kontakt med barnet, jeg tror han har sendt bursdagsmeldinger bare. Vi har vært kjærester i 5 år og barnet er litt over 5,5 år gammelt, tror barnet var noen måneder da vi ble sammen. Nå er det slik at mammaen til kjæresten min ønsker å ha kontakt med barnebarnet sitt og har truffet barnet et par ganger hittil. Hun har invitert oss over når hun har besøk av barnebarnet, men kjæresten min ønsker ikke å ha så mye kontakt med barnet.

Jeg har aldri møtt barnet og vet egentlig ikke helt hva jeg / vi skal gjøre? Nå er jeg gravid og kjæresten min gleder seg ekstremt mye til vårt barn blir født og snakker mye om det. Når jeg nevner det andre barnet hans blir han bare sint og sier at han ikke føler han har noen barn. Det var som sagt one night stand og han brukte kondom, men ja.

Situasjonen er vanskelig! Vet ikke hva jeg skal gjøre? Vi kommer jo til å treffe det andre barnet hans en eller annen gang når vi besøker moren hans og hva med vårt barn? Min svigermor har sagt til meg at hun synes det er utrolig leit kjæresten min ikke ønsker så mye kontakt med det andre barnet.

Jeg tror kjæresten min er sint fordi han ikke visste noe om graviditeten og fikk brev om test i posten. I tillegg skal hun damen ha telefon terrorisert han da hun fant ut han var faren til barnet over flere måneder.

Det er en vanskelig situasjon og veldig mange har ulike formeninger om det. Noen tips? Ødelegger nattesøvnen min dette her, tenker så mye på det og hva vi skal gjøre.

Anonymous poster hash: c56c9...fea

[AnonymBruker]

Kjæresten min hadde one night stand med en jente for flere år siden, som ble gravid og fikk barnet. Han kjenner ikke denne jenta og har heller aldri hatt noe kontakt med barnet, jeg tror han har sendt bursdagsmeldinger bare. Vi har vært kjærester i 5 år og barnet er litt over 5,5 år gammelt, tror barnet var noen måneder da vi ble sammen. Nå er det slik at mammaen til kjæresten min ønsker å ha kontakt med barnebarnet sitt og har truffet barnet et par ganger hittil. Hun har invitert oss over når hun har besøk av barnebarnet, men kjæresten min ønsker ikke å ha så mye kontakt med barnet.

Jeg har aldri møtt barnet og vet egentlig ikke helt hva jeg / vi skal gjøre? Nå er jeg gravid og kjæresten min gleder seg ekstremt mye til vårt barn blir født og snakker mye om det. Når jeg nevner det andre barnet hans blir han bare sint og sier at han ikke føler han har noen barn. Det var som sagt one night stand og han brukte kondom, men ja.

Situasjonen er vanskelig! Vet ikke hva jeg skal gjøre? Vi kommer jo til å treffe det andre barnet hans en eller annen gang når vi besøker moren hans og hva med vårt barn? Min svigermor har sagt til meg at hun synes det er utrolig leit kjæresten min ikke ønsker så mye kontakt med det andre barnet.

Jeg tror kjæresten min er sint fordi han ikke visste noe om graviditeten og fikk brev om test i posten. I tillegg skal hun damen ha telefon terrorisert han da hun fant ut han var faren til barnet over flere måneder.

Det er en vanskelig situasjon og veldig mange har ulike formeninger om det. Noen tips? Ødelegger nattesøvnen min dette her, tenker så mye på det og hva vi skal gjøre.

Anonymous poster hash: c56c9...fea

Jeg synes synd på jenta. Greit han ikke ville ha barn/ønsket at hun skulle ta abort, men barnet kan vel ikke noe for dette. flott at farmor bryr seg hvertfall. Håper hun får god kontakt med jenta. Far burde tatt seg sammen for mange år siden. Glad det der ikke er min mann, beklager det, men mannfolk som ikke tar ansvar for barna sine, er ikke akkurat veldig sjarmerende.

Anonymous poster hash: 793a8...e7d

[Japp]

Stakkars det andre barnet. Som forstår at pappa ikke vil ha noe kontakt med det, men et nytt barn er helt greit.

Det er en kinkig situasjon siden jeg forstår at mor ikke akkurat har lagt til rette for et forhold mellom far og barn. Samtidig er det jo fryktelig trist at han ikke griper sjansen nå som sjansen byr seg.

Hva tenker du om å få barn med en mann som anser at han ikke har barn ennå, selv om han har det? Kjenner jeg hadde vært skeptisk til en sånn far til mitt barn!

Det er en vanskelig situasjon, men det riktige vil være å ta hans første barn under deres vinger og innlemme henne i familielivet deres. Det meste triste i slike situasjoner er at det alltid er den uskyldige part, barnet, som blir skadelidende.

Endret 31. januar 2015 av Japp

[AnonymBruker]

Det er veldig rart ja, min kjæreste er verdens snilleste mann. Har jo vært sammen med han i 5 år for en grunn og valgt å få barn med han. Han er åpen om alt bortsett fra dette. Han sier at situasjonen gjør han kvalm og dårlig. Jeg er ikke sikker, men jeg tror barnemoren har ringt han utallige ganger/sendt sms om at han får ta ansvar. Tror det var helt i starten.. Ja, min svigermor er skjønn! Jeg kan ikke gå bak ryggen hans og arrangere møte mellom barnet og kjæresten min, men vet ikke hva jeg skal gjøre. Det kommer til å bli ubehagelig når vi alle møtes hos svigermoren min, da også sammen med nye babyen. Vet liksom ikke hvordan jeg skal gripe ann situasjonen. Har prøvd å snakke med kjæresten min om det, men han er ikke interessert i å snakke noe om det og "tar det som det kommer". Med vårt kommende barn har vi det meste planlagt og på stell så jeg vet jo han kan? Ubehagelig og vanskelig situasjon. Klarer ikke helt å skjønne hva min rolle blir heller..

Anonymous poster hash: c56c9...fea

[nyher]

Hadde aldri involvert meg i en sånn fyr i utgangspunktet. Lykke til.

[Japp]

Jeg forstår situasjonen din, at den er lei. Du blir liksom litt mellom barken og veden. Hvordan din rolle blir i det når far nekter kontakt med barnet vet jeg ikke.

Forøvrig syns jeg ikke det er rart om barnemor har mast om at han skal ta ansvar. De fleste vil jo at barnet skal få ha en mor og en far.

Og jeg forstår rett og slett ikke hvordan det er mulig å gi blanke f i sitt eget barn.

[AnonymBruker]

Han mener at man skal være to om et sånt valg og at det er respektløst å velge noe sånt selv uten å ha snakket med han på forhånd. Det må jo være rart for en person å få vite at man er pappa og har barn med en man ikke kjenner i det hele tatt. Jeg kan forstå at han er sint, han fikk brev i posten om å ta test og skjønte ingenting. Jeg er overhodet ikke usikker på han, så det er ikke et tema her engang. Det jeg spør om råd til er hva jeg/vi kan gjøre i en sånn situasjon. Moren hans sier jeg må snakke med han, men det fører jo bare til uenigheter. Jeg kan vel ikke ta kontakt med barnet hvis ikke han ønsker kontakt, eller? Blir kanskje litt rart? Åh, vet ikke jeg. Får kanskje ta det gradvis.. Jeg synes synd i barnet, men barnet har heldigvis mange ressurssterke mennesker bak seg:)

Anonymous poster hash: c56c9...fea

[Gjest Phoenix]

Og jeg forstår rett og slett ikke hvordan det er mulig å gi blanke f i sitt eget barn.

Samme her. Ikke at skal være henrykt, men at han i det minste ga det ett forsøk.

Og, TS, deres felles barn kommer jo til å ha ett søsken som det ikke blir kjent med, en storesøster.

Endret 31. januar 2015 av Phoenix

[AnonymBruker]

Samme her. Ikke at skal være henrykt, men at han i det minste ga det ett forsøk.

Og, TS, deres felles barn kommer jo til å ha ett søsken som det ikke blir kjent med, en storesøster.

Det blir jo det? Moren hans har kontakt med barnet så selvfølgelig kommer vårt barn til å treffe broren sin. Det som er vanskelig er hvordan vi skal "løse" situasjonen. Jeg har aldri truffet barnet heller..

Anonymous poster hash: c56c9...fea

[Gjest Phoenix]

Det blir jo det? Moren hans har kontakt med barnet så selvfølgelig kommer vårt barn til å treffe broren sin. Det som er vanskelig er hvordan vi skal "løse" situasjonen. Jeg har aldri truffet barnet heller..

Anonymous poster hash: c56c9...fea

Mannen din ønsker jo ikke kontakt med jenta hvordan tror det skal fungere med møter med broren? Skal du dra alene med han?

Hva mener du egentlig med å løse situasjonen? Vil ikke mannen din så er det ikke noe du kan gjøre med det.

Endret 31. januar 2015 av Phoenix

[AnonymBruker]

Mannen din ønsker jo ikke kontakt med jenta hvordan tror det skal fungere med møter med broren? Skal du dra alene med han?

Hva mener du egentlig med å løse situasjonen? Vil ikke mannen din så er det ikke noe du kan gjøre med det.

Jeg tenker at det vil komme situasjoner der vi alle er hos moren hans og da vil barnet vårt treffe broren sin. Vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til barnet da. Det er vanskelig å vite hva man skal gjøre i en sånn situasjon. Men det er vel som du sier, vil ikke kjæresten min ha kontakt så får jeg ikke gjort noe med det..

Anonymous poster hash: c56c9...fea

[Japp]

Han mener at man skal være to om et sånt valg og at det er respektløst å velge noe sånt selv uten å ha snakket med han på forhånd. Det må jo være rart for en person å få vite at man er pappa og har barn med en man ikke kjenner i det hele tatt. Jeg kan forstå at han er sint, han fikk brev i posten om å ta test og skjønte ingenting. Jeg er overhodet ikke usikker på han, så det er ikke et tema her engang. Det jeg spør om råd til er hva jeg/vi kan gjøre i en sånn situasjon. Moren hans sier jeg må snakke med han, men det fører jo bare til uenigheter. Jeg kan vel ikke ta kontakt med barnet hvis ikke han ønsker kontakt, eller? Blir kanskje litt rart? Åh, vet ikke jeg. Får kanskje ta det gradvis.. Jeg synes synd i barnet, men barnet har heldigvis mange ressurssterke mennesker bak seg:)

Anonymous poster hash: c56c9...fea

Sånn jeg leser det så er han sint på barnemor fordi hun valgte å beholde og lar det sinnet gå utover barnet? Jeg skjønner at han kan reagere sånn akkurat da det skjedde, men nå er det tross alt nesten seks år siden! På tide å legge stolthet og bitterhet til side for barnet sin del. Det er sikkert ekstra kjedelig for mannen din siden han faktisk brukte kondom. Men ingen prevensjon er hundre prosent sikker og da er jo risikoen for graviditet til stede. Og hvor floksete det enn høres ut så må man avstå fra sex for å unngå å havne i en uønsket situasjon. Da det først ble slik at hun ble på vei så er det faktisk helt opp til henne å velge om hun vil beholde eller ei. Og det skulle da bare mangle også.

[Gjest Phoenix]

Jeg tenker at det vil komme situasjoner der vi alle er hos moren hans og da vil barnet vårt treffe broren sin. Vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til barnet da. Det er vanskelig å vite hva man skal gjøre i en sånn situasjon. Men det er vel som du sier, vil ikke kjæresten min ha kontakt så får jeg ikke gjort noe med det..

Anonymous poster hash: c56c9...fea

Regner med at moren hans ikke vil tvinge gjennom det, men respektere hans holdning til det. Men jeg ville funnet på noe lurt å si til sønnen deres, for jeg ville ikke latt han gå uvitende om at han har en storesøster uansett hva faren mener om kontakt

[AnonymBruker]

Regner med at moren hans ikke vil tvinge gjennom det, men respektere hans holdning til det. Men jeg ville funnet på noe lurt å si til sønnen deres, for jeg ville ikke latt han gå uvitende om at han har en storesøster uansett hva faren mener om kontakt

Nei, hun har faktisk ikke det, hun nevner ikke at gutten er der så min kjæreste har vært der når barnet har vært til stede. Vet at hun bare har ment det godt. Muligheten er jo tilstede for at han en dag ønsker kontakt og da blir det jo opp til barnet om det ønsker kontakt med pappaen.

Anonymous poster hash: c56c9...fea

[Piri Formis]

Be mannen ta seg sammen og begynne å involvere seg i livet til fem-åringen. Det er ikke for sent.

Og din rolle, TS? Fortell mannen at du ikke akter å utestenge et halvsøsken til barnet ditt. Og allier deg med svigermor. Hun høres ut som en fornuftig dame.

Det er ikke fem-åringen sin skyld at det ble født, så be mannen slutte å straffe barnet. Han er far uansett hva han tenker om omstendighetene.

[Gjest Phoenix]

Nei, hun har faktisk ikke det, hun nevner ikke at gutten er der så min kjæreste har vært der når barnet har vært til stede. Vet at hun bare har ment det godt. Muligheten er jo tilstede for at han en dag ønsker kontakt og da blir det jo opp til barnet om det ønsker kontakt med pappaen.

Anonymous poster hash: c56c9...fea

Men hva tenker du om sønnen din og hans storesøster? Skal han gå uvitende om at han har en storesøster?

[mammamy]

Kjære vene, sett hardt mot hardt. Krev at han skal ta seg av ungen han allerede har. Litt må du kunne kreve. Skjønner at han var sint for måten det skjedde på, men det er lenge siden. Be han bli voksen og ta ansvar. Forferdelig for barnet å vite at pappa ikke vil ha kontakt fordi han er sint på mamma, eller tror det er noe feil med seg selv siden pappa ikke vil ha kontakt. Om han ikke ville hatt barn har jeg forståelse, men nå som han gleder seg til nytt barn får han jammen ta seg av barnets søsken også.

[AnonymBruker]

Hmmm, denne situasjonene kjenner jeg meg litt igjen i.

Min far var forlovet å ventet barn, med en dame som pluttselig "klikka" unger en svangerskapsdepresjon, og pælma han ut. Det ble ett stygt brudd, og han orket ikke ha med henne å gjøre.

Da babyen ble født, hadde han kommet litt over bruddet, og truffet min mor.

Så han var ikke veldig interesert i barnet, og tror han følte at det var lettere å ikke ha noe kontakt, enn å måtte forholde seg til x-dama.

Så ett par år etter fikk de meg. Og pappa har vært en superpappa bestandig. Stillt opp på absolutt alt! Vi kan prate om alt, og han har hulpet meg økonomisk osv.

Jeg har alltid viss at jeg hadde en halvsøster, for hun hadde kontakt med farmor, og det hente vi møttes i bursdagen hennes. Det var aldri noe problem når vi møttes, men føltes jo litt rart.

Nå er vi voksne, og har fått litt kontakt. Men vi ser mer på hverandre som venner enn som søsken. Og hun føler seg jo litt sviktet av pappa. Og hun synes det er vondt å se hvor mye jeg har fått oppgjennom, mens hun ikke har fått noe, og vokste opp i veldig trange kår....

Vet liksom ikke helt hva jeg skal mene i denne saken.

Det er klart det beste hadde vært om mannen din begynnte å ha kontakt med barne, det er jo ikke forsent...

Men jeg er helt sikker på at han kan bli en fantastisk far for deres barn uansett:)

Anonymous poster hash: 70362...fe3

[AnonymBruker]

Hadde aldri involvert meg i en sånn fyr i utgangspunktet. Lykke til.

Enig! Ville ALDRI blitt sammen med og langt mindre fått barn med en "mann" som driter i sitt eget barn. Fysj for en fyr

Anonymous poster hash: 12193...c9d

[AnonymBruker]

Enig! Ville ALDRI blitt sammen med og langt mindre fått barn med en "mann" som driter i sitt eget barn. Fysj for en fyr

Anonymous poster hash: 12193...c9d

Enig jeg også. Holdt litt på med en fyr i samme situasjon for mange år siden, jeg kuttet kontakt pga forklaringen. Han ville ikke "ha" barnet, av samme grunner som blir nevnt her. Utrolig lite attraktivt

Anonymous poster hash: 793a8...e7d