AnonymBruker Skrevet 23. januar 2015 #1 Skrevet 23. januar 2015 Jeg har kommet til det punktet hvor jeg i de siste mnd gruer meg til å ha sex med partneren min. Sexen er god, og generelt har jeg ingenting å utsette på akkurat dette, men frykten for å bli gravid har tatt helt overhånd. Etter hvert samleie tester jeg meg for graviditet både uken etter, og to uker etter. Er perioden min så mye som en dag for sen får jeg panikk - og sørger for at det går enda lenger til neste gang jeg tør å gå til sengs igjen. Jeg går på piller, og vi har ekstra beskyttelse i tilegg til dette fordi galskapen min har tatt helt over Er det andre som har opplevd noe lignende? Og hva gjorde dere? Føler meg mer eller mindre desperat her! Anonymous poster hash: 887c5...7cf
AnonymBruker Skrevet 23. januar 2015 #2 Skrevet 23. januar 2015 Jeg kan til en viss grad kjenne meg igjen i det du sier. Tar p-pillene mine religiøst, men bruker også kondom. Jeg tar en test hver 2. eller 3. måned, slik at hvis det skulle skje så har jeg tid til å ordne med abort. Det er en trygghet som hjelper veldig for meg. Anonymous poster hash: c57b9...8ff
Flavio Skrevet 23. januar 2015 #3 Skrevet 23. januar 2015 Å få barn er også en del av livet. Hvorfor denne angsten? Er dere svært unge? 2
AnonymBruker Skrevet 23. januar 2015 #4 Skrevet 23. januar 2015 ts her Vi er ikke unge og har allerede barn. Jeg tror angsten er kommet fordi jeg hadde et veldig komplisert svangerskap og en mindre hyggelig fødsel Anonymous poster hash: 887c5...7cf
AnonymBruker Skrevet 23. januar 2015 #5 Skrevet 23. januar 2015 ts her Vi er ikke unge og har allerede barn. Jeg tror angsten er kommet fordi jeg hadde et veldig komplisert svangerskap og en mindre hyggelig fødsel Anonymous poster hash: 887c5...7cf
Flavio Skrevet 23. januar 2015 #6 Skrevet 23. januar 2015 OK. Unnskyld, der fikk jeg fordommene mine i bakhodet. Igjen . Angsten din kommer til å begrense evnen din til nytelse, noe som kan gi ytterligere komplikasjoner i et samliv. Fortsetter det så ille, vil jeg faktisk anbefale deg å vurdere terapeutisk hjelp. Det høres ut som et I-landsproblem, men jeg synes det er alvorlig nok.
AnonymBruker Skrevet 23. januar 2015 #7 Skrevet 23. januar 2015 Ingen skade skjedd av det Men ja, terapeutiskhjelp er vel kanskje ikke så dumt. Problemet er bare at det både er kostbart og et oppgjør man må ta med seg selv for å komme seg inn døren å be om hjelp fra profesjonelle. TSAnonymous poster hash: 887c5...7cf
peppermyntete Skrevet 23. januar 2015 #8 Skrevet 23. januar 2015 Jeg tror også dette er noe du må snakke med en fagperson om. I første omgang fastlegen kanskje? Så kan legen komme med råd til hva du skal gjøre videre. Slik kan dere jo ikke ha det i lengden!
AnonymBruker Skrevet 23. januar 2015 #9 Skrevet 23. januar 2015 Har hatt et lite møte med legen ang saken. Følte desverre at løsningen hans ble litt for enkel ved at han satte meg på antideprisiva. Vi vurderer nå å gå bort fra disse igjen iogmed at de ikke har hatt noe effekt. Trenger man henvisning til psykolog dersom dette evt blir en "løsning"? Helt enig i at vi ikke kan ha det slik. Det preger samlivet våres, samt at jeg ofte bærer på dårlig samvittighet ovenfor mannen min Anonymous poster hash: 887c5...7cf
Flibidy Flæbidy Skrevet 23. januar 2015 #10 Skrevet 23. januar 2015 Jeg har kommet til det punktet hvor jeg i de siste mnd gruer meg til å ha sex med partneren min. Sexen er god, og generelt har jeg ingenting å utsette på akkurat dette, men frykten for å bli gravid har tatt helt overhånd. Etter hvert samleie tester jeg meg for graviditet både uken etter, og to uker etter. Er perioden min så mye som en dag for sen får jeg panikk - og sørger for at det går enda lenger til neste gang jeg tør å gå til sengs igjen. Jeg går på piller, og vi har ekstra beskyttelse i tilegg til dette fordi galskapen min har tatt helt over Er det andre som har opplevd noe lignende? Og hva gjorde dere? Føler meg mer eller mindre desperat her!Anonymous poster hash: 887c5...7cf Høres ut som tvangstanker i mitt hode. Medikamentet som brukes mot dette er antidepressiva, så det er kanskje det fastlegen tenkte også. Min erfaring med tvangstanker er at eksponering er den behandlingen som vil anbefales av en hver psykolog. Jeg ville gått til en psykolog, få kartlagt problemet, fått en forståelse av hva du kan jobbe med for å få et bedre forhold til sex osv. Et spørsmål: Vet du innerst inne at du ikke har blitt gravid, når du føler behov for å teste deg? Eller tror du oppriktig at du har blitt gravid? Noen har behov for å kontrollere slike ting selv om de vet at det er høyst ussansynelig. Det blir en måte å døyve angsten midlertidig.
AnonymBruker Skrevet 23. januar 2015 #11 Skrevet 23. januar 2015 Jeg finner det litt vanskelig å svare på spørsmålet ditt. Jeg tror vel at i det sekundet jeg har tatt testen at jeg innser at det er mer eller mindre umulig at jeg skulle ha blitt gravid. Men Om jeg gjør det fordi jeg trenger å dempe angstfølelsen? Uten tvil ja! Er nok derfor jeg fikk tablettene ja. Men føler vel kanskje problemet er noe mer "snakke" enn "piller" problem da det angår fler en meg selv. Skal se litt rundt og ta nok en tur til legen takk for alle som har svart her Anonymous poster hash: 887c5...7cf
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå