Gå til innhold

Livet med den ville ungen og gutta mine


Charmina

Anbefalte innlegg

Gjest lillelou

:nissekonekyss::vinke: !

For noen skjønne badebilder av Martine- en nydelig liten skum-engel! :hjerter_rundt:

Skjønner godt at det kan føles sårt å ikke ha nær familie og besteforeldre rundt dere.Kanskje Vindelspev er inne på noe? Er sikker på at det finnes mange der ute som ikke ville hatt noe imot å få nye skjønne unger å være "besteforeldre" til!

Håper det går bra med dere på sykehuset! :)

Her er det litt "dødt" i dag-jeg har sløvefridag og har tatt på med det røde silkeskjørtet mitt med rosa prikker. Da kommer jeg alltid i en sånn fin kvasijulestemning,og blir positivt innstilt til folk og dyr. :)

Skulle ønske jeg fortsatt bodde i Bergen.Da skulle jeg ha invitert deg med på kafè ,og så kunne vi drukket kakao,og du skulle fått en kjempestor klem! :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Bertine

:klem:

Endelig er jeg på nett igjen!!!! :hoppe:

Nydelige martine..... hun blir nok en skikkelig søt og sjarmerende jente!

Jeg sov så lite da jeg var liten at mamma og pappa fikk sovemiddel fra legen.. etter det har jeg alltid vært kveldstrett :ler:

Klem B

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vennen min....!! :klem::troest:

Ble så trist da jeg leste om tankene dine ang. familien din og Mannen din sine foreldre begge har forlatt denne veden.. :tristbla:

Jeg skjønner deg så godt! Det er virkelig ikke kjekt når en har liten kontakt med sine nærmeste.. Men det står virkelig respekt av deg som står på og sender julekort til din far selv om han ikke ikke gir tegn fra seg.. Det er klart du blir trist og lei deg når du ikke får noen livtegn fra han.. Særlig siden han tok kontakt den ene gangen.. :klem: Det er ikke enkelt dette vennen.. Det skjønner jeg.. Men føl det ihvertfall ikke som noen plikt at du må holde kontakten med han! ..Hva synes du selv da? Vil du sende han julekort, eller føler du at du Må gjøre det... ?

Det er klart at det spørst jo hva du har igjen for det i det lange løp..

Dersom det bare ender i at du blir såret, år på år, fordi han velger å ikke holde kontakten, så er det ikke verdt det..

...men det blir vanskelig for meg å sette meg inn i dette, fordi jeg ikke vet helt hvordan du har det, fordi jeg ikke har opplevd det selv..

Men jeg leser at du har det fryktelig vondt.. :tristbla:

Jeg forstår det ikke er enkelt med din mor heller..

Der klarer jeg å forstå litt av din situasjon med tanke på at hun kanskje engasjerer seg litt for lite i ditt liv..

Min mor bor ikke langt unna (ca 2 timer), men jeg kan telle på en hånd anntall ganger hun har besøkt oss.. Selv etter Jonas ble født.. Og ja, det er fryktelig vondt..

Jeg har selv en søster som nok sikkert passer mye bedre sammen med min mamma. Det går vel ikke en eneste dag mellom hver gang de snakker sammen, mens det kan gå uker mellom hver gang jeg og mamma snakker sammen.

Så Jonas får veldig lite kontakt med sin mormor, det er liksom jeg som må ta intiativet og reise til henne dersom han skal få se henne.

Så jeg forstår deg..

Men din mor bor jo i tillegg langt unna..

Jeg har en veldig stor familie, men det er alikavel sårt at mamma engasjerer seg lite.. For hun er ett fantastisk menneske, men tilbringer mye mere tid sammen med mitt søskenbarns barn, og de er vel mer eller mindre barnebarn for henne de også... fungerer ihvertfall som en bestemor for de..

Jonas er eneste barnebarnet på både min og mannens sin side.

Vet ikke helt hva jeg skal si for å trøste deg vennen....

Men jeg ble bare så utrolig lei meg når jeg så at du ikke hadde det så bra... :tristbla::blomst:

Jeg tenker på deg og håper virkelig din far finner ut hva det er han går glipp av som ikke vil holde kontakten med ett så fantastiskt fint menneske som du er!! :hjerte:

Som jeg har sagt til deg før vennen så er det noe helt spesielt ved deg, jeg kan bare ved hjelp av å lese det du skriver her inne si at du er noe helt spesielt, ei fantastisk mamma for Martine og Fredrik, en fantastisk venn og ei fantastisk kone for Charmøren!

Synes idèn din om å prøve å komme i kontakt med kanskje ett eldre ektepar i Bergen er helt fantastisk!!

For det er helt sikker at noen sogså så sårt trenger en større "familie" , noen å være sammen med, være glad i! Så jeg støtter deg helt på den tanken!!

Hvordan gikk det på sykehuset i dag forresten?? Har tenkt mye på dere!

Håper virkelig det ordner seg kontakten med din mamma! :klem:

Mange stooooore knipe :klem: og :kyss: på kinnet fra meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

La Traviata :klem: Ja barna mine er jeg glad for - de beriker livet mitt veldig! Og jeg er så glad for å kunne gi de masse masse kjærlighet! Jeg tror det er det aller viktigste man kan gi ungene sine. Det materielle er det ikke. Og ja vennen - det hadde vært kjempekoselig om vi kunne møttes når dere kommer til Bergen.Aner dere sånn ca når det blir?

Vindelspev :klem: Ja jeg synes også det er en fin ide, og skal se hva jeg kan gjøre med den saken på nyåret! Frivillighets sentralen var jo noe å tenke på.

Lillelou :klem: cafe`besøk, kakao og klem hørtes vidunderlig ut!!!

Bertine :klem: Kveldstrøtt ennå :ler: Det er utrolig hvor lite enkelte unger sover ja, og rart at de kan være så utrolige forskjellige på det området!

Susanna :klem: Takk for noen nydelige ord vennen min! Gjett om jeg :grine2: da jeg leste de her i sted! Og jeg har det nok ofte mere vondt en jeg er villig til å innrømme ovenfor både meg selv og andre.Og jeg skjønner så inderlig godt hvordan du også har det med din mor. Hvor vondt det er å føle at de bryr seg mere om andre en deg. Jeg kan jo aldri konkurere med min søster- for jeg kan aldri ha det på samme måten som hun og mamma har det.De snakker sikkert sammen hver dag, og de er mye sammen. Min mor stiller opp for henne samme hva det skal være,og samme hva hun egentlig har gjort! Jeg føler på en måte at jeg blir litt "straffet" fordi jeg ikke har gjort så mye galt i livet, har funnet meg en mann jeg elsker og klarer meg godt selv. Min søster har på en måte levd et veldig turbulent liv, og har alltid trengt hjelp fra mamma. Og mamma er verdens skjønneste-ikke misforstå meg,men hun har kanskje nok med det livet hun lever der oppe.Og kanskje er det meg som aldri helt har sluppet henne helt innpå meg. Kanskje fordi jeg er bitter på oppveksten jeg fikk - med en alkoholiker til stefar som alltid lot sin vrede gå utover meg.Ikke fysisk men verbalt! For meg er det uforståelig at noen kan la barna sine ha det sånn uten å gjøre noe med det, sikkert forsi jeg aldri hadde godtatt at noen behandlet ungene mine sånn - aldri.

Så det er nok mye følelser som ligger under her! Jeg var nesten aldri glad da jeg var liten, og jeg ble nok mye fortere voksen en alle vennen mine. Som barn i et alkoholiker hjem blir man veldig sensitiv på det meste og det er jeg fremdeles. Jeg har veldig lett for å lese andre mennesker, og jeg har veldig vanskelig for å stole på folk jeg ikke kjenner! Det er ikke mange jeg slipper sånn helt tett innpå meg.Når det gjelder pappaen min, så er nok han en stor sorg i livet mitt! Da jeg var liten drømte jeg mange ganger om at han skulle komme og hente meg og bare ta meg vekk fra alt det som var vondt og vanskelig. I hodet mitt var han nok den aller beste pappaen i hele verden.Fallhøyden fra gleden over at han ville ha kontakt til det at jeg ikke hørte mere fra han var derfor enorm. Hvorfor jeg orker å sende han julehilsen, er vel mere det at ingen noen sinne skal si at jeg ikke prøvde iallefall. Pappa bor langt oppe i nord,og han har innvitert meg en gang til å komme opp og besøke han. det takket jeg nei til. Om vi skal treffes så synets jeg at han kunne komme hit til Bergen. ta inn på et hotell også treffe meg på mine premisser! Jeg kunne aldri ha reist opp der og vært sammen med han - tenk om jeg ikke likte han engang. Hva gjorde jeg da?Og jeg synes han kunne gjøre såpass. Som sagt er det nå 8 år siden jeg hørte fra han - det er mange år. Men jeg har en redsel inni meg på at han vil dø uten at jeg fikk sjangsen til å treffe han.Han er tross alt pappaen min, han er jo en del av meg, eller jeg er en del av han. Ungdomsbildene av han viser at vi er utrolig like. Og jeg fant faktisk bilder av han i mamma sitt fotoalbum når jeg var liten, og plukket de ut derfra. Da hadde jeg ennå ikke fått vite at han var pappaen min- men jeg bare følte det med en gang jeg så de bildene.

Huff nå ble det mye skriverier her - men det gjør godt å sette ord på følelsene kjenner jeg!

I går var vi jo på sykehuset med Martine, og det blir nok operasjon i januar engang. Hun må da legges i full narkose, noe jeg ikke er så veldig begeistret for da! Det kunne være flere årsaker til denne kulen. Vi fikk håpe det bare var en væskefylt syste som lot seg fjerne uten problemer! Om det var en annen type kul som en del unger får, lukket de bare igjen for da ville den mest sannsynlig forsvinne av seg selv før hun bli 5 år. Det tredje alternativet var en cyste som var vanskelig å fjerne ved kirurgi - faktisk umulig! Da måtte det større operasjon til som bare utførtes på rikshospitale. Da måtte de inn i blodbanen som gikk inn til cysten og operere inn noen kuler som hemmet vekst videre. Men som sagt er det mest sannsynlig et enkelt inngrep og en kurant sak å fjerne. Så nå er det bare å vente på innkallelse igjen. Martine syntes ikke noe om at legen skulle ta på henne og sa høylydt ifra hva hun mente om den saken!Det er litt artig å se hvor forskjellige hun og broren er. Når han var på samme alder fikk legene gjøre akkurat hva de ville med han uten at det kom så mye som et knyst, men hun lillesøstera hannes :overrasket::roll::ler:

I dag skal henrik i bursdag og da benytter Charminamannen og jeg sjangsen til å dure ut på Ikea og handle inn litt ting og tang til loftet. Må ha masse sånne litt fine esker til å ha i de nye hyllene der oppe. Trengs litt til alle de hobbytingene mine ja............ :sjenert: Også spiser vi sikkert litt middag med det samme vi er der.

I morgen har Henrik fri fra skolen så da blir det kjekt for ungen - de er så begeistret for han. Lørdag skal vi i middag til gode venner av oss så det er nå litt å glede seg til!

Nå må jeg se litt i noen dagbøker

Endret av Charmina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ¤Escada¤

Syns eg ser oss danse regndans oh hoppe i sølepytter... :ler:

Ikkje fullt så morsomt å lese om at Vetlejento skal opereses i full narkose då.... ik d .. går sikkert fint men d er jo ikkje akkurat så festelig då... :sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

¤Escada¤ :) Vi hadde sikkert vært litt av et syn ja :ler:

Lillelou :klem::klem::klem:

Nå skal vi straks avgårde på Ikea - må bare levere henrik i bursdag først!

Han driver nå og kler seg i finbuksen og skjorte! Så må vel mor finne fram litt hårgele tenker jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Charmina!

Søte du som er så koselig og jevnlig besøker dagboken min! Desverre har jeg ikke hatt overskudd til å oppdatere meg så mye i andres bøker i det siste, men nå er jeg blitt syk da, så om jeg er fri for feber i morgen har jeg uansett ikke noe annet å ta meg til enn å ligge på sofaen og lese dagbøker ;) Og det gleder jeg meg til!

Håper du og mannen får en fin ettermiddag på IKEA og finner noen fine ting!

Bor du i Bergen forresten?

Stor :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kjære Charminavennen min! :klem:

Vi er i Bergen fra 25. til 27. november, det blir vel mest tid til å treffes lørdag 26. tenker jeg! Kanskje vi kan avtale et sted i byen eller noe sånt?

Det hadde vært så koselig å møte deg! :hoppe:

Ikke noe gøy å tenke på at Martine må i full narkose nei... Men det går helt sikkert fint vet du! Får håpe den kulen er av den ukompliserte typen!

Barndommen din hørtes veldig tøff ut vennen! Det var trist å lese om hvordan du hadde det med stefaren din og sånt. Men du virker så full av omsorg og kjærlighet til tross for alt dette, du må være laget av noe helt spesielt! Jeg bare si at du er et av de mest fantastiske menneskene jeg vet om, bare utfra at jeg kjenner deg her fra KG! :tommelsmil:

Du har jo klart deg kjempebra på egenhånd, og kanskje moren din tenker at du er selvstendig og liksom ikke trenger så mye hjelp som f.eks. søsteren din... men det er jo ikke det samme som at du ikke vil ha kontakt! Det er jo vanskelig med den store avstanden såklart. Håper dere klarer å holde kontakten litt i hvert fall, så Henrik og Martine får vært sammen med mormoren sin oftere! Og kanskje du og din mor kan komme nærmere etter hvert som tiden går? Det er sikkert mye i ditt liv hun ikke er klar over og ikke har tatt del i.

Men jeg vet hvordan det er å være såkalt "flink" og ha klart seg selv veldig mye. Foreldrene mine stiller jo opp når jeg spør om hjelp, men f.eks. lillesøsteren min får mye mer oppmerksomhet, støtte og hjelp enn meg og broren min, også økonomisk. Sånn har det alltid vært!

Det med faren din skjønner jeg veldig godt er sårt for deg :troest:

Kan tenke meg at det blir et stort hull i livet som liksom aldri blir fylt opp. Jeg er sikker på at han bryr seg om deg, men det er sikkert vanskelig å forholde seg til ting når det ikke har vært bra mellom din mor og ham. Men det burde jo ikke gå ut over deg! Det at du skriver julekort til ham vitner om hvor storsinnet og optimistisk du er kjære deg. Du gir aldri opp! Det er en veldig fin egenskap. Kanskje dere får til å treffes en gang, og kan få et nærmere forhold. Det håper jeg på for din skyld! :klem:

Dette ble visst veldig langt. Hvis det ble mye "rør" så får du unnskylde, jeg er litt i febertåka i dag :syk:

Håper du koser deg på IKEA! Gi gullungene en klem fra Brage (jeg vil ikke smitte dem!) :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Gjest ¤Escada¤

Heisann vennen... :) No går eg ut på arbeidshelg.. men du må no kosa deg kjempe masse å så håpe eg at du får ei kjempe flott helg! :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann!

Hvordan står det til hos dere da?

Fikk dere kjøpt masse fint på ikea?

Innom for å ønske deg ei kjempe fin helg vennen!

Tusen takk for koselig pm! :klem:

Mange :klem: fra Sanna!

:vinke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære Charminavennen!

Først vil jeg gi deg en kjempestor :klem: , og fortelle deg at du er en fantastisk flott dame som jeg har blitt veldig gla' i!! :kose:

Ble utrolig lei meg når jeg leste de siste innleggene du skrev her, om foreldrene dine, og oppveksten din... Det gjorde virkelig vondt å lese!! Synes forøvrig at det av måten du har taklet det hele på, bare lyser lang vei akkurat det jeg har visst om deg hele tiden: Du er en fantastisk flott jente! Det krever utrolig mye av en liten kropp å måtte vokse opp med slike traumer. Det gjør vondt å måtte bli voksen så altfor tidlig, det vet jeg selv... I ettertid så har en jo fordeler av å bli ansvarsbevisst og moden, men barn skal slippe det!! Min historie er ikke identisk med din, men jeg fikk tidlig merke hvor sårt avstand og avvisning fra foreldre kunne være. Min far kjenner jeg såvidt. Han har tatt svært sporadisk kontakt opp igjennom hele oppveksten. Avogtil husket han å sende julekort, men sjelden. Mine foreldre ble skilt da jeg var 6 år. Mamma giftet seg med en flott mann som ble min stefar..men det er noe med det..Hva iallverden var det som var så galt med meg siden min egen far ikke ville ha noe med meg å gjøre? Han giftet seg med en dame som behandlet meg svært dårlig. Jeg har fortrengt mesteparten, men mamma forteller meg ofte om angstanfall og søvnproblemer jeg hadde etter de få besøkene jeg hadde der som barn. Det første du må lære deg til å huske er at det handler ikke om deg! Det er ikke du som er grunnen til at din far ikke tar kontakt. Det er igrunnen forferdelig synd at vi ikke kan få velge våre foreldre...

:roll: Din far går desverre glipp av forferdelig mye, og alt det fordi han er selvsentrert og lite oppmerksom. Jeg klarer aldri å skjønne hvorfor enkelte mennesker klarer å skru av følelsene sine overfor, eller la være å tenke på, sine egne barn! Helt uforståelig! At du klarer å være standhaftig og sende ham kort er intet mindre enn en bragd! Det er utrolig sårt å gi og gi, og aldri få noe slags respons tilbake... Det er også en grense for hvor lenge man orker det! Jeg gråter bare ved tanken på hvordan du har det når du gjør akkurat det. Har vært der selv. Man sender brev og håper det at nå må han vel ville ta kontakt?! Men så kommer det aldri noe i retur..og hvor vanskelig er det egentlig å skrive ned noen ord på et papir og sende i retur?! Uansett hvor vanskelig det måtte være så er da en voksen mann og flerbarnsfar istand til å gjøre det?! Det skulle man iallefall tro!! Akkurat det sier en hel del om ham, men INGENTING om deg kjære Charmina!

Når deg gjelder mamma'n din...vel jeg har egentlig ikke ord! Jeg kan ikke skjønne hvorfor du skal havne i siste rekke bestandig?!!!!! Det gjør meg så sint!! Er så frustrert og lei meg på dine vegne fordi jeg synes du fortjener så utrolig mye bedre!!

Jeg har etterhvert kommet til den konklusjonen at grunnen til at jeg alltid har fått mindre oppmerksomhet i form av både fysisk , økonomisk og mental oppmerksomhet er at jeg kanskje har trengt det i mindre grad enn mine andre søsken. Jeg har alltid klart meg på egne ben, har aldri trengt eller bedt om noe hjelp. Vi har jo begge måttet ta mye ansvar og blitt altfor fort voksne..i det ligger jo nettopp det at vi klarer oss selv litt for godt. Vet ikke om det er grunnen til at du har det slik i forhold til din søster og mor... Men nok engang..det handler ikke om deg Charmina! Det handler om at enkelte mennesker har så evig nok med det som skjer rett foran dem at de ikke har tanker for at det finnes en verden utenfor. Du krever ingenting...og hos slike mennesker er det ensbetydende med at du av den grunn ikke får noe heller!

Psykologen min sa engang til meg at du er som en 80-åring innesperret i en tjue år gammel kropp. I mine øyne så han litt for mye erfaring og ballast enn det han ville se hos en ung kvinne. Han så på det som forferdelig trist. Jeg ser etterhvert på det som en ressurs. Alt som ikke knekker oss gjør oss bare sterkere, og akkurat slik er det for deg også min kjære venn...Du blir bare sterkere!

Nå som du har blitt mamma til Henrik og Martine merkes det ekstra godt at du ikke har kontakt med de besteforeldre som fortsatt lever og kan stille opp for dem...og det er utrolig sårt! Men ideen om at det finnes mange eldre rundt om kring som gjerne vil 'adoptere' et barnebarn er slett ikke dumt...jeg har hørt om mange som har gjort akkurat det! Vi trenger alle å bety noe for noen...det er jo akkurat det som gjør oss til medmennesker og på en måte definerer mye av vår egenverdi synes jeg! Det hadde vært en forferdelig trist verden om alle skulle være som våre foreldre dessverre. Vi har heldigvis en sjanse til å gjøre det bedre...og du har så definitivt gjort alt du kan i så måte..Kan ikke tenke meg at det finnes en flottere mamma enn akkurat deg..Og så har du to utrolig skjønne barn du kan øse all kjærligheten din til også da! Den bestemoren eller bestefaren som får 'adoptert' Henrik og Martine er virkelig velsignet!

Tenker masse på deg vennen min, og håper at du får snakket masse med mannen din om alle de tunge tankene!

Jeg er her også hvis du trenger noen å snakke med vennen!

GOOOOOOOOOD :klem: og :kyss: Fra Maddie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sky Diva :klem: Bergen er byen ja - regner snart vekk men elsker nå dette stedet alikevel

La Traviata :klem: Det er merket av i kalenderen allerede vennen min- det blir jo bare så kos å treffe deg og godklumpen! Kanskje vi skal satse på lørdag formiddag på en liten cafe?Tusen takk for utrolig fine ord, jeg blir helt rørt!Skulle ønske jeg også at jeg kunne fått et tettere forhold til mamma som jeg er så glad i , men etter så mange år er det kanskje for sent å rette opp alt! Jeg må vel bare innse at vi er utrolig forskjellige! Du er god å ha vennen min, håper du kommer deg fort nå!

Bertine :klem: Ikke akkurat vanskelig å finne noe på ikea nei ;)

Pi@ :klem: nei dere skulle jammen hatt Ikea der oppe i nord også synes jeg!

¤Escada¤ :klem: Håper du får en fin arbeidshelg da snuppa

Susanna :klem: Bortsett fra at vi snart regner vekk har vi det bra!Deilig at det er fredag......vel snart lørdag nå, eller rettere sagt det ER lørdag ja :overrasket: oj så fort tiden går når man sitter her!Takk for utrolig fine ord på Pm, jeg setter utrolig pris på det!Blir varm i hjertet mitt!!!!

Madden :klem: :grine2: :grine2: :grine2: etter å ha lest ordene fra deg er ikke kinnene mine mye tørre det kan jeg si deg! Du skjønner virkelig hvordan jeg har det og jeg får jo vondt langt inni meg når jeg skjønner at du har opplevd mye av det samme.Det der med en 80 åring inni en ung kropp tror jeg er veldig betegnende. Selv føler jeg at jeg aldri fikk lov til å være skikkelig barn!Og det er jo ikke sånn det skal være! Takk for utrolig flotte ord vennen min - jeg er så glad jeg har blitt kjent med deg!

Natt allerede, og jeg er egentlig på vei mot sengen. Skal tidlig avgårde til byen i morgen! Deilig Spa venter :sjarmor:

Også skal jeg handle litt småtterier!

Fikk nå handlet alt det vi skulle på Ikea i går. Hylle til loftet og masse bokser, servietter,lys, bånd,rammer,hånduker og diverse annet pø!

Spiste deilig vegetarrett!

I kveld har vi bare slappet av på sofaen , spist deilig mat og sett på tv!

Skjønne Henrik gutten min! Da jeg kom opp på stuen etter å ha stelt og lagt lillesøsteren hadde han ryddet hele stuen og tilogmed støvsuget gulvene og trappen! (pappaen laget mat på kjøkkenet) Han ville glede mammaen sin som så så trøtt ut :hjerte: Jeg ble så glad og rørt at jeg nesten begynte å grine. Foe en omtenksom 7 åring sier nå jeg!

I morgen skal Henrik på overnattingsbesøk, og vi skal i middag til noen gode venner! Tar med reiseseng til Martine og satser på at hun sovner på et rom der vi skal. Hun får dra i pysjamasen sånn at det er lett å bare legge henne når vi kommer hjem igjen engang utpå kvelden/natten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...