Borderline-sint på behandler

[AnonymBruker]

Greit, pga min borderline har jeg et ekstremt sinne, og behandleren min nekter meg innleggelse selv om det ble lovet. Jeg begynner i behandling om en uke, og de 4 første ukene skal en psykolog jeg misliker sterkt undervise, og jeg er redd det vil ødelegge for hele behandlingen. Og behandleren jeg har nå skal også undervise i 4 uker, i tillegg til at jeg må snakke med han hver uke. Jeg klarer ikke legge fra meg sinnet mitt. Jeg klarer heller ikke vente 20 nye uker for å søke etter behandling på nytt.. Har lyst til å drite i hele behandlingen, men da er jeg redd jeg forlater moder jord. Hva ville du gjort om du var i mine sko? Med borderline følger jo ekstremt sterke følelser, så det er ikke bare,bare å legge det bak seg..

Anonymous poster hash: 84c9a...4d7

[Ferny]

Ville nok prøvd å vinkle det over til at behandleren og psykologen faktisk ønsker å se deg frisk. Det sinnet du føler er nok i stor grad overdrevent og oppstått på bakgrunn av litt irrasjonelle følelser. Skal ikke si at du ikke har rett til å være skuffet over at du ikke ble lagt inn, om du føler at du trenger det. Men fagfolkene mener tydeligvis at du ikke trenger det, og jeg tenker i grunnen at det må være en god ting. Du klarer deg kanskje bedre enn du klarer å se selv?

Legg frustrasjonen mot enkeltpersoner vekk under opplegget - dette skal jo handle om DEG. Det er du som skal bli bedre. Fokuser på det som er viktig....

[Gjest Klaveret]

Er du sint fordi du ikke fikk innleggelsen?

Du får jo et godt tilbud likevel og du må rett og slett jobbe med å akseptere at ting fungerer slik - og det er til ditt eget beste. Jeg skjønner det er mye følelser inni deg, men du trenger ikke slippe alt ut ... Knallhard jobbing og et åpent sinn. Å være under behandling ER tøft. Positiv innstilling hjelper (jobb, jobb, jobb).

Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg har borderline, men er takknemlig for all behandling og hjelp jeg får. Jeg har et godt forhold til min psykolog. Jeg kan ha sinne mot andre, men ikke til de som faktisk hjelper meg. Jeg unngår innleggelse om jeg kan, til tross for at jeg blir veldig dårlig innimellom. Men hva skal en innleggelse kunne gjøre med det? Det er jo bedre at man klarer seg i sitt eget hjem.

Kanskje du skal snakke med behandleren din om disse følelsene, for det er sikkert noe du sliter med, kanskje du har et problematisk forhold til autoritetsfiguerer? Om jeg var i dine sko, ville jeg forsøkt behandlingen.

Jeg har jo fått med meg at man kan være svært forskjellige selv om man har samme diagnose. Har ikke flere innspill, siden jeg ikke kjenner meg igjen.

Anonymous poster hash: 0f896...40e

[AnonymBruker]

Ts her.. Problemet er ikke at jeg ikke fikk innleggelsen, men at de ikke har holdt det de har lovet. Innleggelse var planen min om veldig ille ting skulle skje, og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre om det skjer, og det kan jo forandre seg fra minutt til minutt.

Jeg er drittlei borderline, og vil bli frisk fra det, men jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å bruke behandlingen på å være sint, istedenfor å bli frisk..

Anonymous poster hash: 84c9a...4d7

[AnonymBruker]

Prøv å ikke ta sorgene på forskudd.

Og - blir du mye dårligere har helsevesenet en plikt til å vurdere innleggelse på ny. Men slik jeg har forstått det er det av hensyn til ledig kapasitet på døgnpost ikke alltid det lar seg gjøre å planlegge innleggelse. Dette sagt, så tilsier forskningslitteratur at borderline-pasienter sjelden har godt av å være innlagt. Her må du nesten stole på at behandlerne dine vil deg vel.

Anonymous poster hash: 8dffc...bcc

[AnonymBruker]

Ts her.. Problemet er ikke at jeg ikke fikk innleggelsen, men at de ikke har holdt det de har lovet. Innleggelse var planen min om veldig ille ting skulle skje, og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre om det skjer, og det kan jo forandre seg fra minutt til minutt.

Jeg er drittlei borderline, og vil bli frisk fra det, men jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å bruke behandlingen på å være sint, istedenfor å bli frisk..

Anonymous poster hash: 84c9a...4d7

Så du sier faktisk her at du vil sabotere din egen behandling fordi du ikke fikk viljen din. Vil du ikke bli frisk? Ser du selv hvor ille dette er? Stol på behandlerne dine, de vet hva de driver med men de kan ikke hjelpe deg om du ikke hjelper deg selv. Å motarbeide dem går jo bare utover deg selv.

Anonymous poster hash: 0fb1d...f9d

[Gjest Klaveret]

Ts her.. Problemet er ikke at jeg ikke fikk innleggelsen, men at de ikke har holdt det de har lovet. Innleggelse var planen min om veldig ille ting skulle skje, og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre om det skjer, og det kan jo forandre seg fra minutt til minutt.

Jeg er drittlei borderline, og vil bli frisk fra det, men jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å bruke behandlingen på å være sint, istedenfor å bli frisk..

Anonymous poster hash: 84c9a...4d7

Om det er slik du tenker at det vil bli bør du si fra deg den hjelpen du får og gi andre som ønsker hjelp plassen din. Kanskje er du mer moden om noen år.