"Kosthold tar kiloene, trening tar grammene"

[Supraspinatus]

Utsagnet er ikke 100% korrekt og det er nok der din grubling har roten. Det er en floskel og ikke en naturlov. Men alle slike floskler har et element av sannhet i seg.

Kroppen er ikke en maskin som går på kalorier. Det er ikke slik at du må fylle på X kalorier i ene enden, og bruke X kalorier for å ende opp i samme tilstand. Først vil jeg bare ta opp et par grunnleggende ting:

- Energiforbruket fra dag til dag varier med en rekke faktorer. Blant annet: Normal aktivitet, lufttemperatur, energiinntak, søvn, behov for gjenoppbyggende prosesser herunder sykdom, osv.

- Energiforbruk på trening tar ikke høyde for det du ville brukt bare ved å være passiv i samme tidsrom. Effekten av en 500 kcals økt er ikke nødvendigvis det samme som en kostrestriksjon på 500 kcal.

- Mengden energi i en matvare er estimert. Hver enkelt matvare har ikke gått gjennom kalorimetri. De har bare regnet sammen forholdstall.

- Ikke alle kalorier har lik effekt i kroppen. Det er f.eks. veldig vanskelig for kroppen å bruke proteiner som energi, og den prioriterer lettere tilgjengelige kilder først.

- Kroppen ønsker å holde seg vektstabil over tid. Restriksjon i en periode, eller intensiv trening, fører til endring. På sikt vil kroppen likevel forsøke å gå tilbake til utgangspunktet.

Som du ser er det mange variabler og derfor er både kaloritelling i forhold til energirestriksjon og trening vanskelig å bruke som nøyaktig metode for å gå ned eller opp i vekt. Heldigvis er det effekter av trening som gjerne ikke kommer så tydelig frem. Og det er at de som er fysisk aktive oftere spiser sunnere. Om det er bevisst eller underbevisst vet jeg ikke. Hva kom først. Hønen eller egget?

[Jade]

Tror nok dette uttrykket er ment for dem som melder seg på sats, trener 2-3 ganger i uken, og ikke skjønner hvorfor de ikke går ned i vekt. Samtidig unner de seg den ene hamburgeren etter den andre, bøtter nedpå med sunn melk, og koser seg med kake fordi de har vært så flink og fordi de "fortjener det" og "må unne seg litt" og "kan ikke bli fanatisk heller"

Endret 24. januar 2015 av Jade

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg i alle fall veldig igjen i uttrykket. Som litt rund (ikke overvektig) tenåring trente og trente jeg. Jeg spiste sunt, men lot mengden styres av apetitten. Først da jeg langt opp i 20 årene begynte å passe kostholdet ordentlig gikk jeg ned.

Nå er jeg overvektig etter svangerskap, og klare ikke å gå trent uhorvelig mye i løpet av en uke (prøver å få til et par økter med en treningsDVD når ungene har lagt seg). Kosten derimot klarer jeg å passe. Og det er både effektivt og bombesikkert

Anonymous poster hash: 68659...47e

[Yzma]

Jeg tok det som at kosthold tar deg 90% av veien, trening tar de siste 10

[kjøttmeis]

Riktig kosthold tar kiloene og trening hjelper på, ville jeg sagt.

Spiser man mye og dårlig mat og tror at treninga alene kommer til å gjøre det bedre, tar man feil. Da må man i så fall trene veldig, veldig mye, og det vil mest sannsynlig føre til overbelastning. Kroppen trenger riktig mat før og etter trening, og hvis man bare spiser junk food vil ikke kroppen få den næringen den trenger. Det blir en ond sirkel.

Man kan derimot ta av seg ved bare å endre kostholdet. Trener du samtidig vil det være en fin hjelp og så har trening mange fine fordeler! For noen hjelper det å fokusere mest på kostholdet først. Trening er ikke nødvendig hvis du kun er ute etter å gå ned i vekt, men jeg ville anbefalt å trene for helsa sin del.

Edit: Alt kommer selvfølgelig litt an på. Noen går ned i vekt selv om de bare spiser junk food. Da spiser de mest sannsynlig ikke nok til å legge på seg/eller så bruker de mye energi i løpet av dagen, men det er likevel ikke bra for kroppen. Det handler også om energinivået i løpet av dagen. Alle bruker forskjellige mengder energi i løpet av en dag, så det finnes ikke EN fasit for vektnedgang for alle.

Endret 25. januar 2015 av kjøttmeis

[AnonymBruker]

Min tolkning er at du kan trene så mye du bare vil, men dersom du spiser for mye vil du aldri gå ned i vekt. Det er umulig å gå ned i vekt uten å ha et visst fokus på kostholdet.

Det er nok mange eksempler på folk som unner seg litt ekstra etter en hard treningsøkt og samtidig ikke helt skjønner hvorfor vekten ikke går ned.

En kombinasjon er selvfølgelig det beste.

Anonymous poster hash: 62263...f4f

[Supraspinatus]

Jeg nevnte det ikke i forrige innlegg, men ser man på vektreduksjonsstudier som sammenligner forskjellige kosthold både med og uten trening så er vektnedgangen som oftest størst sammen med trening, og minst når det bare er trening uten kostintervensjon.

[AnonymBruker]

Tja.. Jeg gikk på Grete Roede-kurs for å ta av noen få pyntekilo. Samtidig trente jeg MYE. Etterhvert kom jeg ned i BMI tilsvarende undervekt. Om cellulittene forsvant? Nope.

Så (ti år etter): Jeg begynte å spise lavkarbo (ganske ekstrem variant). Trente ingenting. Etterhvert kom jeg ned i BMI tilsvarende undervekt. Om cellulittene forsvant? Yes.

Anonymous poster hash: cf418...9d5

Interessant. Vil gjerne høre mer om dette Spiser du fortsatt lavkarbo? Har cellulittene holdt seg borte?

Anonymous poster hash: 94f18...214