ADD/ADHD

[AnonymBruker]

Kan man ha ADD/ADHD selv om man ikke er impulsiv, og gjorde det greit på skolen som barn/ungdom?

Anonymous poster hash: 977d4...d2e

[AnonymBruker]

Ja, du kan ha ADHD uten impulsitet. Og du kan klare det godt på skolen om forholdene ligger til rette for det. Enten tilrettelagt eller tilfeldig.

Det er ikke dermed sagt at du har det. Skriv opp alle symptomene du har, og hvordan disse hemmer hverdagen din og kontakt fastlegen for evt. henvisning.

Anonymous poster hash: 3dae8...55d

[AnonymBruker]

Ja, du kan ha ADHD uten impulsitet. Og du kan klare det godt på skolen om forholdene ligger til rette for det. Enten tilrettelagt eller tilfeldig.

Det er ikke dermed sagt at du har det. Skriv opp alle symptomene du har, og hvordan disse hemmer hverdagen din og kontakt fastlegen for evt. henvisning.

Anonymous poster hash: 3dae8...55d

Ok. Jeg ønsker å bli utredet for ADD, men behandleren min på DPS avfeier at jeg kan ha ADD(ADHD), h*n sier at det handler om impulser osv som jeg ikke har. Og h*n har snakket med moren min om hvordan jeg var som barn, og hun ga ikke noe uttrykk for at jeg slet med konsentrasjon og skolearbeidet osv som barn. Men moren min kjenner meg ikke så godt egentlig, og sammenligner meg med broren min som alltid har surret mye mer enn meg. Synes bare det er rart at behandleren avfeier muligheten for at det kan være ADD jeg har, når jeg kjenner meg igjen i mye som ADD handler om.

ts

Anonymous poster hash: 977d4...d2e

[AnonymBruker]

Er du kvinne?

Ta å google jenter + ADHD så får du opp endel treff.

Jeg har også mistanke om at jeg har ADHD. Jeg er voksen, snart 39 år.

Klarte meg fint i barndommen, oppførte meg fint i skoletimene, men sprang i fra meg i friminuttene.

Jeg trente aktiv også, så det holdt meg litt i sjakk . Men jeg kan være litt impulsiv ( Ikke sånn manisk deppresiv ) Jeg var veldig flink i idrett som barn og fikk mangen kommetarer om det at "jeg kunne ha blitt noe stort innen idrett", men har alltid hatt lav selvtillit, så jeg har aldri klart å sette meg noen mål. Jeg har mangen påbegynte prosjekter, men fullfører de sjeldent.

Jeg har slitt siden jeg kom i puberteten ( 14 - 15 års alderen )

Rastløs, impulsiv, begynte å drikke å røyke i 15 års alderen. Sluttet å trene. Hatt flere sex partnere.

indre uro, men kan også være veldig kreativ ( det lindrer min uro når jeg får være litt kreativ ) . Har slitt med angst og depresjon siden jeg var 18 år. Store konsentrasjons problemer. Har sagt opp jobber uten å hatt noe annet å gå til. Er alltid på søken etter noe spennende, samtidig som jeg har klart å holde bakkekontakt de siste årene. Kan vær veldig pratsom, takler stress veldig dårlig ( og at folk har høye krav til meg )

Jeg ville aldri gifte meg eller få barn ( tanken bare kvelte meg) og jeg husket jeg var faktisk veldig lei meg at jeg ikke kunne være litt mer normal. Jeg har ofte hatt bedre kontakt med menn enn kvinner. Har noen gode nære venninner.

Jeg trenger en del alene tid. Jeg blir lett irritabel og sint.

Jeg traff heldigvis en mann som har ett rolig vesen og som klarer å takle meg.

Han støttet meg i hele bryllups perioden. Og igjennom mine skole eksamer osv. Han er mer avbalansert og er veldig flink med barna.

Nå høres det ut som jeg er ei bråkebøtte.. Jeg har klart meg tross alt. ( Aldri vært ufin eller stygg med andre )

Får høre at jeg er sjarmerende og flott kvinne, jeg er veldig ærlig og er sårbar. Jeg har hatt en del mannlige beundrere opp igjennom årene. Noe min mann sliter med pga jeg får så lett kontakt med det motsatte kjønn. Grunnen er jeg syns de oftest er lettest å prate med.

Jeg har aldri likt meg i venninne gjenger, har vel egentilg alltid blitt eksludert. Har aldri følt meg mobbet av den grunn, jeg har jo aldri villet selv heller.

Når det er sagt , så har jeg det fint i dag, gift med en mann som støtter meg, har to flotte barn som klarer seg fint. Jeg går på medisiner ( som ser utsom de virker positivt på meg )

Jeg har ikke fått utredning, men har vurdert det veldig ofte.

Ble sikkert litt rotete skrevet, men håper du finner ut avdet TS

Anonymous poster hash: 050f6...725

[AnonymBruker]

Det jeg lurer på, er om andre har opplevd det samme, å ønske å bli utredet for ADD, men blitt avfeid av behandler fordi en forelder har uttalt seg til behandleren om hvordan du var som barn (spesielt hvordan man gjorde det på skolen)? Og fordi man ikke er åpenlyst hyperaktiv eller impulsiv?

Føler veldig at ADD kan være det jeg har, men behandleren vil jo ikke utrede meg for det.

ts

Anonymous poster hash: 977d4...d2e