Barnevogn på bussen

[AnonymBruker]

Jeg forstår veldig godt hvorfor vi ikke fikk lov å være med pappa i butikken...

En matbutikk burde vært en NO KIDS-zone...

Godt mulig, men da hadde jeg og ungen så sultet antageligvis så veldig glad for at det ikke er det.

Anonymous poster hash: 31766...674

[AndreasBR]

Jeg har ikke bil og jeg drar ditt når jeg får time. T-banen går fra A til B så det er egentlig ganske greit. Ikke noe stress for meg, men tydeligvis stress for brukerne på KG.

Anonymous poster hash: 31766...674

Neida, det er ingen stress så lenge det er plass til deg på t-banen. Men du kan ikke KREVE å få plass om det er fullt. Du skal ikke spesialbehandles fordi du har barnevogn.

Du skal ta høyde for at t-banen KAN være full, og at du kan bruke lengre tid fra A til B enn planlagt.

Du kan uansett bruke haxi, og se om det er noen tilgjengelig.

Endret 24. januar 2015 av AndreasBR

[AndreasBR]

Godt mulig, men da hadde jeg og ungen så sultet antageligvis så veldig glad for at det ikke er det.

Anonymous poster hash: 31766...674

Åh? Hvorfor det? Lite barn kanskje..

Jaja, men tenker mest på foreldre med barn som klarer gå selv.. Og som skriker og griner fordi mor/far sa nei til godteri... Serr, om begge foreldrene er der, ta med dere en jævla ungen ut av butikken. Vi andre vil ikke høre ungeskrik... Det er faenmeg så lite respektløst å la ungen grine/whine i offentlige rom.

[AnonymBruker]

Er du sikker på at din mor alltid oppførte seg eksemplarisk og at du var et englebarn da du var liten? Det kan nok tenkes at du har hylt og vært trassig også.

Selvfølgelig har jeg hylt og vært trassig. Forskjellen er at min mor ikke godtok dette og tok meg rolig ut av butikken, var vi på en buss snakket hun til meg og sa at slik oppførsel ikke er ok. I værste fall tok hun meg ut av bussen, kun for å vise at slik oppførsel absolutt ikke skal tolereres. Jeg fikk ikke lov til å løpe skrikende rundt i butikker, rive ned varer, osv. Jeg lærte respekt mot mennesker i tidlig alder, hvis min mor og flere andre mødre klarer det - hvorfor kan ikke alle?

Alle barn har godt av å få tilsnakk, men mødre gjør det ikke idag. De gir faen, er for late. På jobben min løper de feite klumpene og skriker, leker og ødelegger butikken. Foreldrene gir ikke et blitt engang, enser dem ikke i det hele tatt og vet du hvor provoserende det er? Hadde jeg ikke hatt respekt for andre mennesker hadde jeg tatt den ungen og kastet den ut.

Anonymous poster hash: 2a7c8...991

[AnonymBruker]

Jeg forstår veldig godt hvorfor vi ikke fikk lov å være med pappa i butikken...

En matbutikk burde vært en NO KIDS-zone...

Enig, er jo tydelig at de fleste barn ikke klarer å oppføre seg. Hadde de fleste fått en skikkelig oppdragelse hadde det jo ikke vært et problem.

Anonymous poster hash: 2a7c8...991

[AndreasBR]

Enig, er jo tydelig at de fleste barn ikke klarer å oppføre seg. Hadde de fleste fått en skikkelig oppdragelse hadde det jo ikke vært et problem.

Anonymous poster hash: 2a7c8...991

Problemet er jo at nå er det snart ikke lov å snakke til ungen... Greit at det ikke er lov å slå ungen, men det må da virkelig være lov å ta taki ungen, og fortelle ungen akkurat hvor landet ligger. (Av foreldrene altså)

Dessverre ville en normal oppdragelse blitt sett på som barnemishandling.

Er litt morsomt det du sier med oppdragelse..

Jeg kjenner til to barn, la oss kalle den ene X og den andre Y. X faller og slår seg, begynner å grine, og løper til moren sin og får trøst.

Y faller og slår seg, reiser seg opp, børster av seg, og leker videre...

Hva forårsaker denne forskjellen ?

Endret 24. januar 2015 av AndreasBR

[AnonymBruker]

Det er dere som er ungene her

I dagens samfunn er alle diagnose-unger og diagnose-forvokste unger.

Ingenting heter mangel på folkeskikk, selvdisiplin, latskap eller mangel på viljestyrke. Alt er diagnoser.

Så en umulig unge som går bananas har en diagnose.

En person som blir irritert og kan ty til vold har en diagnose.

Ingenting er ens egen feil, alt er alle andre sin feil. Dere er også synske som vet hva de andre tenker og mener om seg selv, men man får ikke lov å kommentere tilbake pga diagnose-skiltet i pannen.

Anonymous poster hash: 5b85b...0a4

[AnonymBruker]

Neida, det er ingen stress så lenge det er plass til deg på t-banen. Men du kan ikke KREVE å få plass om det er fullt. Du skal ikke spesialbehandles fordi du har barnevogn.

Du skal ta høyde for at t-banen KAN være full, og at du kan bruke lengre tid fra A til B enn planlagt.

Du kan uansett bruke haxi, og se om det er noen tilgjengelig.

Men av den grunn så går jeg bort til første holdeplassen og går på der, er ikke langt.

Jeg legger alltid inn litt tid ekstra for baner kan være det, ja. Gidder ikke stresse for å rekke noe, bedre med god tid.

Aner ikke hvordan man spesialbehandles på banen? Eneste jeg har irritert meg over med de er de som tar 4 klappseter med vogna. "Nei, vogner skal IKKE stå der"

Anonymous poster hash: 31766...674

[trillion]

Problemet er jo at nå er det snart ikke lov å snakke til ungen... Greit at det ikke er lov å slå ungen, men det må da virkelig være lov å ta taki ungen, og fortelle ungen akkurat hvor landet ligger. (Av foreldrene altså)

Dessverre ville en normal oppdragelse blitt sett på som barnemishandling.

Jeg mener det bare er latskap. Det er mye lettere å la ungene gjøre som dem vil enn å faktisk måtte ta tak i problemet, virker som om det er et ork for de fleste foreldre.

[AnonymBruker]

Åh? Hvorfor det? Lite barn kanskje..

Jaja, men tenker mest på foreldre med barn som klarer gå selv.. Og som skriker og griner fordi mor/far sa nei til godteri... Serr, om begge foreldrene er der, ta med dere en jævla ungen ut av butikken. Vi andre vil ikke høre ungeskrik... Det er faenmeg så lite respektløst å la ungen grine/whine i offentlige rom.

Nei, nå så er han ni år. Grunnen til at jeg må ha han med er fordi jeg er alene og har vært det siden han var halvannet.

Noen ganger så gråter barn i offentlig rom og akkurat det ser jeg ikke problemet med, men jeg har alltid satt meg ned og snakket med min samtidig som jeg har trøstet han. Det har alltid fungert og roet han ned.

Anonymous poster hash: 31766...674

[AnonymBruker]

Jeg mener det bare er latskap. Det er mye lettere å la ungene gjøre som dem vil enn å faktisk måtte ta tak i problemet, virker som om det er et ork for de fleste foreldre.

Jeg er enig med deg. Det virker som mange har den holdningen til oppdragelse, ref. det jeg nevnte om juletrefesten.

Anonymous poster hash: 31766...674

[trillion]

Jeg er enig med deg. Det virker som mange har den holdningen til oppdragelse, ref. det jeg nevnte om juletrefesten.

Anonymous poster hash: 31766...674

Nettopp. Skjønner virkelig ikke hva som er problemet, man burde i det minste prøve. Vise et snev av interesse for menneskene rundt deg som blir ''tvunget'' til å tolerere det gullungen din driver på med. Man må sette grenser.

[AnonymBruker]

Nettopp. Skjønner virkelig ikke hva som er problemet, man burde i det minste prøve. Vise et snev av interesse for menneskene rundt deg som blir ''tvunget'' til å tolerere det gullungen din driver på med. Man må sette grenser.

Begynner man ikke i ung alder så må man forvente en vrang tenåring.

Anonymous poster hash: 31766...674

[AndreasBR]

Nei, nå så er han ni år. Grunnen til at jeg må ha han med er fordi jeg er alene og har vært det siden han var halvannet.

Noen ganger så gråter barn i offentlig rom og akkurat det ser jeg ikke problemet med, men jeg har alltid satt meg ned og snakket med min samtidig som jeg har trøstet han. Det har alltid fungert og roet han ned.

Anonymous poster hash: 31766...674

Jeg har ingen problemer med barn som gråter dersom foreldrene faktisk tar hånd om det. Da ordner det seg som regel ganske fort. Men om ungen ikke gir seg, er det bare å sette fra seg kurven, og gå..

Om han er 9 klarer han garantert å være hjemme alene mens du er på butikken. Du glemmer at han ikke er 3 år lenger..

[AnonymBruker]

Jeg har ingen problemer med barn som gråter dersom foreldrene faktisk tar hånd om det. Da ordner det seg som regel ganske fort. Men om ungen ikke gir seg, er det bare å sette fra seg kurven, og gå..

Om han er 9 klarer han garantert å være hjemme alene mens du er på butikken. Du glemmer at han ikke er 3 år lenger..

Nå ja, men han kunne ikke være hjemme alene når han var 18 måneder, 2 år, 3 år osv.

Anonymous poster hash: 31766...674

[Soulless]

Problemet er jo at nå er det snart ikke lov å snakke til ungen... Greit at det ikke er lov å slå ungen, men det må da virkelig være lov å ta taki ungen, og fortelle ungen akkurat hvor landet ligger. (Av foreldrene altså)

Dessverre ville en normal oppdragelse blitt sett på som barnemishandling.

Er litt morsomt det du sier med oppdragelse..

Jeg kjenner til to barn, la oss kalle den ene X og den andre Y. X faller og slår seg, begynner å grine, og løper til moren sin og får trøst.

Y faller og slår seg, reiser seg opp, børster av seg, og leker videre...

Hva forårsaker denne forskjellen ?

Antageligvis to forskjellige årsaker:

* X slår seg hardere enn Y(og/eller har høyere smerteterskel).

* X har fått følelsene sine møtt av sin mor, og søker derfor trøst og trygghet i en slik situasjon, mens Y har lært seg at det ikke nytter å søke trøst hos mor og undertrykker derfor smerten.

Jeg lot aldri noen vite at jeg fikk vondt som barn, for jeg fikk beskjed om at jeg var "tøffere enn som så". Da hadde jeg store sko å fylle, tørket av meg og lekte videre, uansett hvor vondt det gjorde.

Endret 24. januar 2015 av Soulless

[AndreasBR]

Antageligvis to forskjellige årsaker:

* X slår seg hardere enn Y

* X har fått følelsene sine møtt av sin mor, og søker derfor trøst og trygghet i en slik situasjon, mens Y har lært seg at det ikke nytter å søke trøst hos mor og undertrykker derfor smerten.

Jeg lot aldri noen vite at jeg fikk vondt som barn, for jeg måtte være "tøffere enn som så". Da hadde jeg store sko å fylle, tørket av meg og lekte videre, uansett hvor vondt det gjorde.

Påstand 1: Neppe.....

Påstand 2... Jepp, det er antagelig årsaken.

[Maleficenta]

Antageligvis to forskjellige årsaker:

* X slår seg hardere enn Y(og/eller har høyere smerteterskel).

* X har fått følelsene sine møtt av sin mor, og søker derfor trøst og trygghet i en slik situasjon, mens Y har lært seg at det ikke nytter å søke trøst hos mor og undertrykker derfor smerten.

Jeg lot aldri noen vite at jeg fikk vondt som barn, for jeg fikk beskjed om at jeg var "tøffere enn som så". Da hadde jeg store sko å fylle, tørket av meg og lekte videre, uansett hvor vondt det gjorde.

Eller så gjorde det ikke så vondt men når x falker og gråter er det fordi et bittelite knall og fall får moren til å ile bort og sier staaaakkaaars. Sånn at ungen tror st det han falt var kjempefarlug, og begynner å gråte mer

[SøtMelon]

Den delen av bussen som er forbeholdt barnevogn, skal være for barnevogn.

Hvorfor greier dere ikke å godta det ?

Som noen her sier, så er det ikke så mange steder på bussen hvor barnevognene kan stå.

Jeg valgte forøvrig å ta lappen og skaffe bil, da jeg var 8 mnd på vei.

Så noe buss benytter jeg aldri..

[Gjest Hummels]

Jeg mener det bare er latskap. Det er mye lettere å la ungene gjøre som dem vil enn å faktisk måtte ta tak i problemet, virker som om det er et ork for de fleste foreldre.

Ja dagens foreldre er ALT for lat!