Sexen er blitt ganske problematisk...

[AnonymBruker]

og jeg trenger innspill fra begge kjønn.

Har vært gift i tre år og vi hadde tidligere et aktivt og godt sexliv. For omtrent ett og et halvt år siden endret det seg. Vi hadde mye sjeldnere sex, svært sjelden samleie, og mannen min avviste meg hver gang jeg tok initiativ. Etter en stund forsto jeg at han hadde litt trøbbel med å få den stiv. Vi hadde sex når han tok initiativ og slik han ønsket det en tid, og jeg håpet at det skulle gå seg til igjen.

Etter noen måneder tok jeg det opp med ham. Han sa at han ikke var så interessert som før og at han strevde med å få den opp. Jeg foreslo da at han skulle ta en tur til legen. Det ville han ikke.

Nå har det kjørt seg helt fast. Vi har ikke så sex så ofte, og når det skjer så er det alltid på hans initiativ. Sjelden samleie. I og med at det blir så sjelden, så kommer han nesten før jeg får sukk for meg og faktisk før han i det hele tatt er stiv nok til at samleie er til tenke på.

Det har blitt slik st jeg rett og slett ikke blir kåt lenger. Det er akkurat som om både kroppen og hodet har blitt vant til at det ikke er noen vits i å være kåt, for det blir ikke noe likevel.

Vi har snakket mye om dette. Han mener at jeg bare må finne meg i at han ikke er så interessert i sex som før og at jeg må leve med det. Og det må jeg jo. Men jeg ønsker ikke at det skal være slik. Jeg vil finne tilbake til noe av det vi hadde. Nå er det ganske håpløst. Jeg føler at han ikke tar særlig hensyn til mine ønsker, når han er ferdig så er vi ferdige. Det fører til en del frustrasjon fra min side.

Jeg forstår at han strever med potensen. Men han vil ikke til legen og jeg kan ikke tvinge ham. Jeg ser det. Men jeg ønsker heller ikke å legge sexlivet på hylla! Er det veldig urimelig av meg å ønske at vi prøver å få hjelp? Jeg har foreslått parterapi, time hos sexolog. Nei, det vil han ikke. Jeg har foreslått romantiske helger, at vi kan prøve å besøke en klubb sammen for å få litt mer spenning. Nei, det vil han ikke. Lekkert undertøy? Nei, det ser han ikke vitsen i, det skal jo av likevel...

Jeg prøver å være tydelig på hva jeg ønsker og på hva som føles godt for meg, men jeg når ikke fram med det heller. Slik det er nå, så føler jeg at vi har sex kun for å tilfredsstille ham. Om jeg en sjelden gang etter at han er ferdig sikre at jeg kan tenke meg litt mer kos, sukker han tungt og sier at kan fingre meg hvis det betyr så mye for meg. Ikke så hyggelig, da kan det heller være.

Innspill? Råd?

Og nei, jeg mener ikke at menn skal være sexmaskiner. Men ér det urimelig å ønske at det ikke er bare den ene parten det skal tas hensyn til?

Anonymous poster hash: dd973...f80

Anonymous poster hash: dd973...f80

[AnonymBruker]

Få ham til legen eller gå fra ham. Mange menn opplever ereksjonsproblemer pga lavt testosteronnivå og dette er enkelt å fikse. Men da må han til legen! Du kan ikke la ditt eget (sex)liv gå på bekostning av hans vranghet. Det vil ødelegge deg på sikt.

Anonymous poster hash: 14c95...f2c

[Gjest brutal_mann]

Si til ham, mens du er varm og omsogsfull i stemmen:

Kjære, jeg vet dette plager deg. Det er helt greit at ting ikke er like hett som i starten. Jeg bare lurer på om det er noe bestemt som har endret seg for deg siden det har endret seg så mye mer for deg enn for meg.

Og så tar dere samtaler og terapi derfra. Vær hele tiden klar på at du IKKE har planer om å gå fra han.