Venninne som nekter å forstå!

[AnonymBruker]

Jeg sliter med depresjon og har hatt flere angstanfall fra i fjor høst til nå. Jeg føler at jeg ikke takker jobben, har ikke mulighet til å slutte å føler at jeg ikke kan gå å sykmeldte meg heller. Men jeg orker ikke være sosial etter jobb eller i helgene, jeg bruker absolutt all energi på jobb. Jeg er til tider så dritt lei at jeg vurderer å slutte i jobben å bare stikke langt vekk. Jeg veit ikke alle forstår hvordan det er, men det hadde vært kosligere å få en annen kommentar enn "du må gi deg sjøl et spark i ræva". Det er ikke alle det er så forbanna lett for! Når jeg er så langt nede som nå så ser jeg ingen glede med livet. Jeg driter i at hu skal ut på byen, jeg orker ikke være med! Å i natt sov jeg 3 timer fordi jeg lå å tenkte på alt mulig! Da var hun plutselig så forståelsesfull og tok kontakt for å snakke om det. Men i dag er det plutselig ikke greit å ha det jævlig?? Åååh skal slutte å si noe til henne!!

Må bare få ut litt frustrasjon her!!

Anonymous poster hash: 36300...966

[AnonymBruker]

Hva er det du egentlig er sint for? At hun inkluderer deg og spør om du har lyst til å bli med på diverse? Det er jo bare å si nei.

Er det fordi hun ikke forstår situasjonen din? Har du prøvd å forklare det til henne?

Det å være pårørende til en som sliter med psykisk sykdom er ufattelig vanskelig. Det er ikke alltid lett å hele tiden vite hva som er rett å si eller gjøre. Hun er jo et vanlig menneske hun også, som har behov. Det virker som om du kun vil ha venninnen din der når du trenger det, og ikke for noe annet, og når du ikke trenger henne kan hun bare så godt holde seg unna. Selv om det er viktig at hun skal ta hensyn til deg, så er ikke vennskapet kun bygd opp av dine behov. Hennes er også viktige.

Anonymous poster hash: 6a7a5...1f8

[AnonymBruker]

Hva er det du egentlig er sint for? At hun inkluderer deg og spør om du har lyst til å bli med på diverse? Det er jo bare å si nei.

Er det fordi hun ikke forstår situasjonen din? Har du prøvd å forklare det til henne?

Det å være pårørende til en som sliter med psykisk sykdom er ufattelig vanskelig. Det er ikke alltid lett å hele tiden vite hva som er rett å si eller gjøre. Hun er jo et vanlig menneske hun også, som har behov. Det virker som om du kun vil ha venninnen din der når du trenger det, og ikke for noe annet, og når du ikke trenger henne kan hun bare så godt holde seg unna. Selv om det er viktig at hun skal ta hensyn til deg, så er ikke vennskapet kun bygd opp av dine behov. Hennes er også viktige.

Anonymous poster hash: 6a7a5...1f8

vel der tar du veldig feil. jeg bryr meg om hennes behov, jeg er den som sitter der å hører på når hun har det vanskelig eller bare trenger noen, for hun har til tider ikke hatt det lett. men nå i det siste har jeg ikke hatt overskudd, å da skal jeg plutselig skjerpe meg? bare fordi jeg plutselig ikke orker å bli med ut på flatfylla hver helg??

hun har vært borti nok av mennesker med forskjellige problemer, å burde klare å vise mer forståelse når vi alltid har vært der for hverandre, helt til nå tydeligvis.

Anonymous poster hash: 61bc4...268

[AnonymBruker]

Vel, det kan være vanskelig å forstå, før man er i en slik situasjon selv.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg selv sleit med å forstå alvorligheten i det før jeg selv havnet langt nede. Det er sant som hun sier, man må gi seg selv ett spark i ræva, men det er jo selvfølgelig enklere sakt, en gjort. Det handler jo egentlig mer om å innse at man sliter, å prøve å finne ut hva man kan gjøre for å få det bedre med seg selv.

Kan du ikke få henne til å lese litt om det, og eventuelt si du vil snakke med henne, å prøve å forklare hvordan det føles for deg? Tankegangen til en mentalt ustabil person kan være veldig varierende, og veldig urimelig for seg selv. Prøv å forklar henne hvordan det føles for deg, og om hun ennå ikke forstår, så får du bare enkelt si at du ikke orker, så be henne slutte å mase på deg.

Anonymous poster hash: 4106d...c30

[AnonymBruker]

Vel, det kan være vanskelig å forstå, før man er i en slik situasjon selv.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg selv sleit med å forstå alvorligheten i det før jeg selv havnet langt nede. Det er sant som hun sier, man må gi seg selv ett spark i ræva, men det er jo selvfølgelig enklere sakt, en gjort. Det handler jo egentlig mer om å innse at man sliter, å prøve å finne ut hva man kan gjøre for å få det bedre med seg selv.

Kan du ikke få henne til å lese litt om det, og eventuelt si du vil snakke med henne, å prøve å forklare hvordan det føles for deg? Tankegangen til en mentalt ustabil person kan være veldig varierende, og veldig urimelig for seg selv. Prøv å forklar henne hvordan det føles for deg, og om hun ennå ikke forstår, så får du bare enkelt si at du ikke orker, så be henne slutte å mase på deg.

Anonymous poster hash: 4106d...c30

hun veit nøyaktig hva dette dreier seg om. hun har jobbet med mennesker som sliter på den måte, og som sliter mer enn jeg gjør. det er så lettvindt for henne tydeligvis. jeg har jobba rævva av meg for å få et bra liv, og nå er jeg så sliten at jeg har mest lyst til å grave meg ned!

jeg trodde kanskje jeg bare kunne få låne et øre som kunne bare høre på meg, men jeg innser nå at jeg egentlig bare kan gi opp når hun nekter å se hvor langt nede jeg er.

Anonymous poster hash: 61bc4...268

[AnonymBruker]

Er utrolig slitsomt å ha en venn som er deprimert også. De klarer jo ikke å gi noe tilbake, egentlig burde deprimerte slutte å bruke vennene sine som psykolog.

Anonymous poster hash: 230b4...ca7

[AnonymBruker]

vel der tar du veldig feil. jeg bryr meg om hennes behov, jeg er den som sitter der å hører på når hun har det vanskelig eller bare trenger noen, for hun har til tider ikke hatt det lett. men nå i det siste har jeg ikke hatt overskudd, å da skal jeg plutselig skjerpe meg? bare fordi jeg plutselig ikke orker å bli med ut på flatfylla hver helg??

hun har vært borti nok av mennesker med forskjellige problemer, å burde klare å vise mer forståelse når vi alltid har vært der for hverandre, helt til nå tydeligvis.

Anonymous poster hash: 61bc4...268

Nei. Du misforstår innlegget mitt.

Anonymous poster hash: 6a7a5...1f8

[AnonymBruker]

Er utrolig slitsomt å ha en venn som er deprimert også. De klarer jo ikke å gi noe tilbake, egentlig burde deprimerte slutte å bruke vennene sine som psykolog.

Anonymous poster hash: 230b4...ca7

når hun er den som tok kontakt for å snakke om det så trenger hu jo ikke komme med sånne uttalelser. jeg snakker ellers aldri med venner om sånne ting.

Anonymous poster hash: 61bc4...268

[AnonymBruker]

når hun er den som tok kontakt for å snakke om det så trenger hu jo ikke komme med sånne uttalelser. jeg snakker ellers aldri med venner om sånne ting.

Anonymous poster hash: 61bc4...268

Du må fokusere på det positive fremfor det negative. Du blir ikke frisk av å grave deg ned. Du skal være glad for at du har venner som stiller opp og prøver å hjelpe deg. Skjerpings.

Anonymous poster hash: 230b4...ca7

[AnonymBruker]

Du må fokusere på det positive fremfor det negative. Du blir ikke frisk av å grave deg ned. Du skal være glad for at du har venner som stiller opp og prøver å hjelpe deg. Skjerpings.

Anonymous poster hash: 230b4...ca7

jeg veit da for pokker det, men hva jeg tenker må da være lov eller? jeg jobber rævva av meg, sykemelder meg ikke fordi jeg har det tøft. jeg må jo få lov til å snakke om hva som plager meg uten at hun skal hysje det ned når det tross alt var hun som ville snakke om det.

Anonymous poster hash: 61bc4...268

[AnonymBruker]

hun veit nøyaktig hva dette dreier seg om. hun har jobbet med mennesker som sliter på den måte, og som sliter mer enn jeg gjør. det er så lettvindt for henne tydeligvis. jeg har jobba rævva av meg for å få et bra liv, og nå er jeg så sliten at jeg har mest lyst til å grave meg ned!

jeg trodde kanskje jeg bare kunne få låne et øre som kunne bare høre på meg, men jeg innser nå at jeg egentlig bare kan gi opp når hun nekter å se hvor langt nede jeg er.

Anonymous poster hash: 61bc4...268

Du virker veldig aggressiv. Det er viktig å vise forståelse og å ta hensyn og å prate ut med hverandre, men venninnen din er ikke psykologen din. Det er slitsomt å være pårørende også, og det går utover en og alltid snakke om negative og depressive tanker.

Dersom du har et veldig stort behov for å ha noen til å høre på deg anbefaler jeg deg virkelig en psykolog. Dette tærer veldig på vennskap.

Anonymous poster hash: 6a7a5...1f8

[AnonymBruker]

når hun er den som tok kontakt for å snakke om det så trenger hu jo ikke komme med sånne uttalelser. jeg snakker ellers aldri med venner om sånne ting.

Anonymous poster hash: 61bc4...268

Hva slags uttalelser?

Anonymous poster hash: 6a7a5...1f8

[AnonymBruker]

Du virker veldig aggressiv. Det er viktig å vise forståelse og å ta hensyn og å prate ut med hverandre, men venninnen din er ikke psykologen din. Det er slitsomt å være pårørende også, og det går utover en og alltid snakke om negative og depressive tanker.

Dersom du har et veldig stort behov for å ha noen til å høre på deg anbefaler jeg deg virkelig en psykolog. Dette tærer veldig på vennskap.

Anonymous poster hash: 6a7a5...1f8

det var hun som begynte å ville snakke med meg om det fordi hun mente jeg ikke skulle sitte med det alene. å jeg var skeptisk til å åpne meg opp, å når jeg først sier noe så får jeg slengt tilbake at jeg må sparke meg sjøl i rævva. er ikke rart man slutter å stole på mennesker. jeg er såret, og lei meg. det var ikke jeg som ville snakke om det. jeg er den som heller går til legen eller noe.

Anonymous poster hash: 61bc4...268

[AnonymBruker]

Hva slags uttalelser?

Anonymous poster hash: 6a7a5...1f8

at jeg skal slutte å være negativ å gi meg sjøl et spark i ræva. når det er sånne tanker jeg har (negative) så hjelper det ikke med ei som mener at *det er vel ikke sååå farlig* (for det er sånn det føltes når hun sa noe om det.

Anonymous poster hash: 61bc4...268

[AnonymBruker]

at jeg skal slutte å være negativ å gi meg sjøl et spark i ræva. når det er sånne tanker jeg har (negative) så hjelper det ikke med ei som mener at *det er vel ikke sååå farlig* (for det er sånn det føltes når hun sa noe om det.

Anonymous poster hash: 61bc4...268

det var hun som begynte å ville snakke med meg om det fordi hun mente jeg ikke skulle sitte med det alene. å jeg var skeptisk til å åpne meg opp, å når jeg først sier noe så får jeg slengt tilbake at jeg må sparke meg sjøl i rævva. er ikke rart man slutter å stole på mennesker. jeg er såret, og lei meg. det var ikke jeg som ville snakke om det. jeg er den som heller går til legen eller noe.

Anonymous poster hash: 61bc4...268

At du kobler dette til å stole på andre mennesker er jo helt bak mål. Hun har simpelheten ikke innsikt i situasjonen din, og jeg synes man bør være litt forsiktig med å bli sint på en som ikke forstår det.

Hva er det hun jobber med? Du nevnte jo at hun jobber med mennesker som sliter med det samme som du gjør. Hun er neppe noen psykolog eller psykiater. Det virker mer som at hun jobber med at mennesker som er deprimerte skal foreta seg noe i hverdagen. Å gjøre noe i hverdagen og tenke mer positivt. Dersom det er det hun gjør er det forståelig at hun sier som hun gjør, selv om dette kan virke mer negativt enn positivt på mange som er deprimerte.

Det hjelper hvertfall ikke å bli aggressiv og bli sint på henne for én hendelse som ikke var spesielt alvorlig. Jeg synes du heller bør opplyse henne om situasjonen din, og om hun ikke har lyst til å høre det ville jeg bare ha kuttet ut å snakke med henne om depresjonen din. Dere er tydelig uenige om hvordan depresjon skal håndteres, og da gjør det mer vondt enn godt å snakke med henne om det.

Jeg synes likevel du bør oppsøke psykolog, dersom du ikke gjør det allerede. Du kan sykemelde deg dersom det blir for mye i en periode. Mulig du også kan gå ned i stillingsprosent? Det er viktig at du fokuserer på helsen din. Det er også viktig, dersom du har behov for det selvsagt, å opprettholde sosiale relasjoner.

Anonymous poster hash: 6a7a5...1f8

[AnonymBruker]

Jeg har hatt en venn som har vært deprimert over lengre tid, det jeg sa til personen var at han måtte akseptere situasjonen slik den var nå, altså at han var deprimert men at det til slutt går over :-) . Hvis det eneste han klarte var å ta seg en runde rundt huset for å få litt frisk luft, så var det ok-ja jeg vet at trådstarter er i full jobb. Men det er ikke lett å være venn med en deprimert person, jeg har opplevd at de kan være veldig sinna og på hugget og til en hvis grad velter seg i selvmedlidenhet, og hvis man skulle finne på å misforstå eller si noe " feil" så får man straks høre det! Til deg TS, du virker å være veldig deprimert, hvorfor går du ikke til fastlegen slik at han / hun kan videresende deg til psykolog, hvor du mest sannsynlig vil få både samtaleterapi og eventuelt anti-depressiva som kan få deg over den verste kneiken?

Anonymous poster hash: c80c9...d3e

[kari2]

Jeg sliter med depresjon og har hatt flere angstanfall fra i fjor høst til nå. Jeg føler at jeg ikke takker jobben, har ikke mulighet til å slutte å føler at jeg ikke kan gå å sykmeldte meg heller. Men jeg orker ikke være sosial etter jobb eller i helgene, jeg bruker absolutt all energi på jobb. Jeg er til tider så dritt lei at jeg vurderer å slutte i jobben å bare stikke langt vekk. Jeg veit ikke alle forstår hvordan det er, men det hadde vært kosligere å få en annen kommentar enn "du må gi deg sjøl et spark i ræva". Det er ikke alle det er så forbanna lett for! Når jeg er så langt nede som nå så ser jeg ingen glede med livet. Jeg driter i at hu skal ut på byen, jeg orker ikke være med! Å i natt sov jeg 3 timer fordi jeg lå å tenkte på alt mulig! Da var hun plutselig så forståelsesfull og tok kontakt for å snakke om det. Men i dag er det plutselig ikke greit å ha det jævlig?? Åååh skal slutte å si noe til henne!!

Må bare få ut litt frustrasjon her!!

Anonymous poster hash: 36300...966

Det er vanskelig når folk ikke forstår, det er en stor tillegssbelastning. Men kanskje har hun ikke forutsetninger for å forstå? Hun tror hun kan, og vil involvere seg, men når det kommer til stykket, så forstår hun bare ikke. Det er ikke alle som forstår slikt som dette, og jeg forstår din frustrasjon. Jeg tror ikke hun vil forstå med mindre hun sitter i kjelleren selv en dag, før den tid evt kommer, så er hun nok ikke den riktige å snakke med. Håper du får det bedre:)

[Savannah87]

Det er jo veldig lett for andre (som aldri har vært deprimert før) å si "ta deg sammen" eller "gi deg selv et spark i ræva"

[AnonymBruker]

Jeg har vært veldig deprimert før og mener at TS bør ta seg sammen. Det at du må få et spark i ræva er helt sant. Slutt å syns synd på deg selv og ta tak i probmene dine. Om du ikke passer deg kommer du ikke til å ha en eneste venn igjen nr du er frisk.

Anonymous poster hash: 230b4...ca7

[AnonymBruker]

hun veit nøyaktig hva dette dreier seg om. hun har jobbet med mennesker som sliter på den måte, og som sliter mer enn jeg gjør. det er så lettvindt for henne tydeligvis. jeg har jobba rævva av meg for å få et bra liv, og nå er jeg så sliten at jeg har mest lyst til å grave meg ned! jeg trodde kanskje jeg bare kunne få låne et øre som kunne bare høre på meg, men jeg innser nå at jeg egentlig bare kan gi opp når hun nekter å se hvor langt nede jeg er. Anonymous poster hash: 61bc4...268

Jeg har selv lang erfaring som psykisk syk. Min erfaring er at det kommer til en punkt der ens problemer blir så store og sammensatte at det er bedre å diskutere mye av det med en terapeut, som forstår den type problemer. Mennesker som ikke selv har opplevd å være psykisk syk, kan en dle ganger ha problemer med å forstå.

Man bør selvsagt kunne snakke om det med gode venner til en viss grad, men passe på at det ikke går over en grense, der man kan støte folk fra seg. Jeg har mistet vennskap pga av dette, at jeg ikke følte de forstod, at jeg så ble sint og lei meg og ga uttrykk for det, og så skjedde det om og om igjen, til slutt røk nære vennskap.

Så prøv å tenk etter hvor mye av den psykiske problematikken du skal dele med dine venner og hva du heller skal ta hos lege eller psykolog. For det er viktig at vennene imke brukes son terapeut. Det er feil mot dem, men de har heller ikke kompetanse til det.

Anonymous poster hash: 35d7f...ee8