Dillemma. Utsette et problem, eller ta det ved roten.

[AnonymBruker]

Dette blir litt komplisert å forklare, og hvis noe er ulklart ber jeg dere spørre i stedet for å konkludere.

La oss nå si at dere har et helsemessig problem.

Du vet at hvis en lege får nyss om det vil det få konsekvenser du ikke liker.

Du kan veldig lett utsette problemet gjennom selvmedisinering for å skjule det, men du vet også at problemet vil komme for en dag, kanskje om en uke, eller kanskje om ett år, og dess lenger det tar før problemet blir oppdaget, dess større kan konsekvensene bli.

Jeg prøvde å komme på et eksempel som kan beskrive hva jeg mener, og jeg kom på ett, selv om det ikke er helt sammenlignbart med tanke på alvorlighetsgrad.

Tannpine.

Du har tannpine, og du vet at om du går til tannlegen med problemet må du enten rotfylle, eller trekke tannen.

Du har tannlegeskrekk, du er redd for hva tannlegen vil si, og vet at du kan utsette problemet ved å ta smertestillende, og du har noen antibiotikatabletter liggende fra sist gang du hadde det slik.

Du vet at komplikasjonene kan bli store om du venter, for eksempel kan en betennelse spre seg til kjeven, men likevel kvier du deg for å gå til legen.

Hva ville du gjort?

Ville du gått til legen, eller som i eksempelet tannlegen, med en gang, eller ville du utsatt det så lenge du kunne, og ikke oppsøkt lege før du måtte?

Anonymous poster hash: 37652...a2a

[kamillete]

Dette blir litt komplisert å forklare, og hvis noe er ulklart ber jeg dere spørre i stedet for å konkludere.

La oss nå si at dere har et helsemessig problem.

Du vet at hvis en lege får nyss om det vil det få konsekvenser du ikke liker.

Du kan veldig lett utsette problemet gjennom selvmedisinering for å skjule det, men du vet også at problemet vil komme for en dag, kanskje om en uke, eller kanskje om ett år, og dess lenger det tar før problemet blir oppdaget, dess større kan konsekvensene bli.

Jeg prøvde å komme på et eksempel som kan beskrive hva jeg mener, og jeg kom på ett, selv om det ikke er helt sammenlignbart med tanke på alvorlighetsgrad.

Tannpine.

Du har tannpine, og du vet at om du går til tannlegen med problemet må du enten rotfylle, eller trekke tannen.

Du har tannlegeskrekk, du er redd for hva tannlegen vil si, og vet at du kan utsette problemet ved å ta smertestillende, og du har noen antibiotikatabletter liggende fra sist gang du hadde det slik.

Du vet at komplikasjonene kan bli store om du venter, for eksempel kan en betennelse spre seg til kjeven, men likevel kvier du deg for å gå til legen.

Hva ville du gjort?

Ville du gått til legen, eller som i eksempelet tannlegen, med en gang, eller ville du utsatt det så lenge du kunne, og ikke oppsøkt lege før du måtte?

Anonymous poster hash: 37652...a2a

Som du skriver, så må du til legen en eller annen gang. Da er det mye bedre å hoppe i det med en gang og kanskje redusere komplikasjonenene som kan oppstå? Jo lengere du venter, jo verre kan det bli både med tanke på det problemet du har og at du bare vil grue deg mer og mer.

Selvmedisinering er heller aldri en god ide.

Lykke til

[AnonymBruker]

Som du skriver, så må du til legen en eller annen gang. Da er det mye bedre å hoppe i det med en gang og kanskje redusere komplikasjonenene som kan oppstå? Jo lengere du venter, jo verre kan det bli både med tanke på det problemet du har og at du bare vil grue deg mer og mer.

Selvmedisinering er heller aldri en god ide.

Lykke til

Takk!

Det er noe med det å ha et alternativ, og som det svake mennesket jeg er har jeg en tendens til å utsette det ubehagelige i det lengste når det kommer til leger.

Jeg synes det er mye lettere å takle vanskeligheter når jeg absolutt må.

Men du har helt rett, det beste er å bite i det sure eplet med en gang.

Og selvmedisinering var egentlig et feil ord.

Det handler mer om å justere dosen av et legemiddel jeg allerede går på, men samtidig holde meg innenfor maksimal dosering.

Anonymous poster hash: 37652...a2a

[kamillete]

Takk!

Det er noe med det å ha et alternativ, og som det svake mennesket jeg er har jeg en tendens til å utsette det ubehagelige i det lengste når det kommer til leger.

Jeg synes det er mye lettere å takle vanskeligheter når jeg absolutt må.

Men du har helt rett, det beste er å bite i det sure eplet med en gang.

Og selvmedisinering var egentlig et feil ord.

Det handler mer om å justere dosen av et legemiddel jeg allerede går på, men samtidig holde meg innenfor maksimal dosering.

Anonymous poster hash: 37652...a2a

Forstår at det er vanskelig. De fleste kvier seg vel for ting som er vanskelig vil jeg tro.

Uansett om det handler om å starte opp på en medisin eller å justere dosen, det er selvmedisinering og jeg vil fraråde deg fra å gjøre det. Nå aner ikke jeg hvilken medisin eller hva det er snakk om her, men å øke eller minske doser er også noe man burde gjøre i samråd med lege.

Det lureste for deg er å søke hjelp fra noen som har kunnskap om dette, så du kan få den beste og mest riktige behandlingen - og doseringen!

[AnonymBruker]

Forstår at det er vanskelig. De fleste kvier seg vel for ting som er vanskelig vil jeg tro.

Uansett om det handler om å starte opp på en medisin eller å justere dosen, det er selvmedisinering og jeg vil fraråde deg fra å gjøre det. Nå aner ikke jeg hvilken medisin eller hva det er snakk om her, men å øke eller minske doser er også noe man burde gjøre i samråd med lege.

Det lureste for deg er å søke hjelp fra noen som har kunnskap om dette, så du kan få den beste og mest riktige behandlingen - og doseringen!

Jeg har bestilt legetime, bare så det er sagt, og medisineringen styrer jeg selv etter avtale med legen. Jeg gjør ikke noe jeg ikke burde gjort, annet enn å vurdere å utsette problemet.

Men jeg vet at du har rett.

Jeg kan ikke lenger unngå det uunngåelige, og jeg har vært heldig som har sluppet unna så lenge som jeg har.

Men jeg kan ikke si at jeg gleder meg til å høre legen si at jeg må opereres, og spesielt ikke når jeg vet at jeg lett kunne utsatt det enda lenger.

Anonymous poster hash: 37652...a2a

[AnonymBruker]

Det lureste er å gjøre det med en gang.

Anonymous poster hash: a32c4...d9d

[kamillete]

Jeg har bestilt legetime, bare så det er sagt, og medisineringen styrer jeg selv etter avtale med legen. Jeg gjør ikke noe jeg ikke burde gjort, annet enn å vurdere å utsette problemet.

Men jeg vet at du har rett.

Jeg kan ikke lenger unngå det uunngåelige, og jeg har vært heldig som har sluppet unna så lenge som jeg har.

Men jeg kan ikke si at jeg gleder meg til å høre legen si at jeg må opereres, og spesielt ikke når jeg vet at jeg lett kunne utsatt det enda lenger.

Anonymous poster hash: 37652...a2a

Hvis det er medisinering etter avtale med lege er det ikke noe problem, nei!

Ønsker deg masse lykke til med legetimen.

[AnonymBruker]

Det lureste er å gjøre det med en gang.

Anonymous poster hash: a32c4...d9d

Du har rett, men jeg gruer meg veldig!

Hvis det er medisinering etter avtale med lege er det ikke noe problem, nei!

Ønsker deg masse lykke til med legetimen.

Takk!

Anonymous poster hash: 37652...a2a