Urettferdighet på ungdomsskolen

[AnonymBruker]

Hei alle sammen!

Jeg tenkte jeg kunne ramse om noen hendelser fra min gamle skole. Ungdomsskolen som tok fra meg det lille jeg hadde av selvtillit, og som nå i en alder av 21 år fortsatt gir meg dårlige minner. Lillebroren min på 14 år går nå i 9.klasse på samme skole. Han mister mer og mer trua på seg selv og det hender han griner før og/eller etter skolen.

På denne skolen er det ikke mulig å få toppkarakter med mindre du er sønn eller datter til en lærer ELLER bestevenner med lærerne. Er du det, er du også sikret en god karakter (5 og 6) samme hva du gjør.

• Naturfag 10. klasse

Vi ble delt inn i grupper med tre personer på hver gruppe. Jeg kom på gruppe med datteren til en lærer og datteren til den tidligere rektoren. Vi fikk et forsøk om tid og fart. Forsøket gjennomførte vi bra og vi delte opp det vi skulle fremføre for klassen. Vi fremførte like mye og det var ingen stor forskjell på oss. Etter framføringa ble vi kalt inn på gangen for å få karakter. Læreren rettet seg mot de to andre jentene, de fikk mye skryt og selvfølgelig 6. Etterpå så hun så vidt på meg og sa "Du var helt grei og får 4+".

• Fruktansvarlig

Jeg meldte meg frivillig til å være ansvarlig for å dele ut frukt til hele skolen. Det var jeg og en sønn av en lærer som fikk jobben. Vi bestemte oss for å dele opp to og to klasser slik at det ble likt fordelt. Jeg gjorde jobben og delte ut til de som jeg skulle dele ut til, mens han ikke gjorde noe. Da kom en lærer inn i klassen for å klage på meg og sa ingenting til han.

• Tysk

Jeg var svært glad i tysk, rett og slett fordi jeg var glad i grammatikk. Jeg så frem til hver time og var veldig interessert i selve faget. De andre i klassen min (vi var bare fem stk i klassen) var ikke så interesserte og så ikke frem til timene i det hele tatt. Jeg var aktiv i alle timene, rakk opp hånda, svarte på spørsmål nesten hele tida og følte at dette faget fikk jeg godt til. De andre var nesten ikke aktive. Ene venninna mi satt nesten hele tida og plukket på håret sitt. Vi hadde ingen prøver, alt var muntlig utenom noen oppgaver i tekstboka. Karakterene kom, og jeg og en annen gutt fikk de dårligste karakterene, mens de tre andre lærerungene fikk best. Vi tok det opp med læreren, og han innrømte faktisk at det var urettferdig, men han gjorde ingenting med det.

• Mattetentamen 9.klasse

Vi gikk gjennom tentamen i klassen vår. Det var ei oppgave der jeg var den eneste som gjorde rett og jeg fikk full poengsum på den oppgava. Men de som hadde feil svar fikk også full poengsum. Grunnen til læreren var at de hadde tenkt rett, men fikk feil svar. Men man skal vel uansett ikke få full poengsum for feil svar? Hva var vitsen for meg å ha rett svar da? Vi tok det opp med læreren og hun sa at "neste gang kunne det jo komme til min fordel". Så da mente hun at viss jeg en gang fikk feil svar på et mattespørsmål, skulle jeg få full pott likevel? For det hadde aldri skjedd, fordi jeg var jo mindre verdt enn "gullungene".

Er det lov å gi god karakter bare for at eleven vil komme inn på en linje som krever et karaktersnitt på 5? Sønnen til en lærer måtte ha 5 i snitt for å komme inn på linja og det fikk han selvfølgelig. F.eks i løpet av et halvt år, deltok han i en eller to gymtimer. Resten av timene så han på, men likevel fikk han 5.

Er det lov å vurdere sin egen sønn eller datter når det gjelder karakter? Dette er en liten skole og omtrent halvparten er lærerunger. 1-4 klasse er i samme klasserom, 5-7 sammen og 8-10 sammen. Foreldrene gir selvsagt sine egne unger gode karakterer samme hva de gjør.

Hvilken karakter bør du få dersom du får 11.5 av 16 poeng? Jeg trodde det burde være mer enn en 3-.

Som sagt går broren min i 9.klassen der nå og han trives ikke. En av klassekameratene hans som også ble dårlig behandla, flytta før skoleåret var omme. Grunnen var at han ble mobba av både elever og en lærer. Broren min har skrive-og lesevansker, men lærerne trykker han bare lenger ned. På en konferansetime for en del år sida, ble han kjefta på for læreren mente at han var lat som ikke gjorde leksa si. Sannheten var jo at han ikke fikk alt til, fordi han hadde store vansker og ikke fikk hjelpa han trengte på skolen. I staden for kjefta læreren på han slik at han begynte å grine. Han var også hele tiden alene i friminuttene, ingen venner å være med. Lærerne tok ikke tak i problemet selv om de så det. Broren min sa ikke noe hjemme heller, fordi han trodde nok det var normalt siden han alltid var alene. I staden for fikk vi vite det av en annen elev som sa det til foreldrene hjemme fordi han syntes synd på han.

Er det slik en ungdomsskole skal være? Er det vi som tåler for lite? Er det normalt for dere at alle lærerungene er garantert gode karakterer? Spør du meg så blir det som en bjørnetjeneste, for de kommer jo til å få det hardt på videregående. Jeg fikk det MYE bedre på vgs. Jeg trivdes faktisk godt, lærerne var gode og ene året gikk jeg ut med et snitt på 5.5. Jeg fikk også livsgnisten tilbake og begynte å tro mer på meg selv. Men mindreverdighetskomplekset som jeg utvikla på ungdomsskolen er hos meg enda og jeg grøsser ved tanken på å møte noen av disse lærerne. Jeg har bare ramsa opp noe av det som skjedde. Det skjedde også mer med mine eldre søsken som jeg ikke har nevnt. Vi vurderte å flytte. Andre familier har også hatt problemer. Skolen tar rett og slett bort selvtilliten på de som virkelig trenger selvtillit, og skryter de som allerede har høy selvtillit opp i skyene.

Jeg tenkte jeg kunne skrive litt her, for jeg blir så irritert når jeg får høre om urettferdige hendelser som broren min opplever. Jeg vet nemlig hvor mye det kan ødelegge. Skolen kan ødelegge et menneske. Kanskje ikke for alltid, men for mange år.

Takk til alle som tar seg tid til å lese og svare. Skriv gjerne hva dere mener

Anonymous poster hash: 388f3...e26

[AnonymBruker]

Her er det klart noe feil med skolesystemet. Det virker som om det er trynefaktoren som gir karakter, og ikke prestasjonene.

Jeg synes at du, sammen med dine foreldre, skal skrive en skriftlig klage til rektor. Du kan vel også kontakte fylkeskommunen?

Slik skal det ikke være. Det skal ikke være en fordel av være barn av lærer. Man skal vurderes på likt grunnlag.

Anonymous poster hash: e85d8...9fa

[AnonymBruker]

Dette høres ut som en veldig merkelig skole. Slik skal det ikke være. Veldig merkelig at så mange av elevene er lærerbarn. Jeg synes det bør være litt mer strikt når det kommer til å sette karakter på sine egne barn, eller barn av kollegaer. Åpenbart at dette er av betydning i dette tilfelle.

Hvordan man blir vurdert på barneskolen og ungdomsskolen spiller nok en stor rolle for hvordan ens selvtillit utvikler seg. Ellers spiller det ingen videre betydning når du har kommet deg på VGS. Det er vel det eneste positive opp i dette. Uansett er barneskolen og ungdomsskolen et så viktig grunnlag at dette absolutt ikke skal forekomme.

Anonymous poster hash: 9ac61...250

[AnonymBruker]

Hei Anonym bruker. Dette skjønner jeg at har gitt deg en knekk i selvtillitten din. Jeg er ungdomsskolelærer og skal prøve å svare på noen av spørsmålene dine.

Er det lov å gi god karakter bare for at eleven vil komme inn på en linje som krever et karaktersnitt på 5?

Nei, selvsagt ikke. Man skal få karakterer i forhold til vurderingskriterier (kunnskapsløftets mål).

Er det lov å vurdere sin egen sønn eller datter når det gjelder karakter? Det høres rart ut, og tror de fleste skoler unngår det.. men jeg trooooor (ikke sikker) at det er lov. Men det er etisk feil.

Hvilken karakter bør du få dersom du får 11.5 av 16 poeng? Jeg trodde det burde være mer enn en 3-.
Poeng og karakter henger ikke alltid sammen, det er måloppnåelse som skal måles. HVIS læreren gir poeng ut i fra en poengskala har du fått ca 71% riktig, noe som ca tilsvarer en 4...

Jeg syns det høres veldig rart ut det der.. Jeg har hatt elever som har vært andre lærere sine barn, de har blitt behandlet som alle andre. Jeg tenkte ikke noe over det når jeg vurderte dem, de var akkurat som alle de andre - bortsett fra at det var enklere/mer lettvint å snakke med foresatte hvis det var noe da jeg traff de hver dag

Jeg syns du skal sende et brev til kommunen å klage. Be de komme å se, ta stikkprøver på resultater osv. Du kan også klage på karakterer (standpunkt bare, vel å merke) hvis du føler deg (eller broren din) urettferdig behandlet.

Anonymous poster hash: d5917...227

[AnonymBruker]

Lett å kjenne seg igjen i dette, det var en god del lærerbarn på den lille skola jeg gikk på og.

Jeg har til og med vært lærerunge selv

I distriktene har trynefaktor og hvem du er ganske mye å si. På min skole handla det i stor grad om hvor du kom fra, siden ungdomskola slo sammen barneskolene i 2 "rivaliserende" bygder. Jeg kom fra bygda uten ungdomskole, og helt fra dag 1 ble det gjort klart fra både lærere og elever at vi var annenrangs.

Det man gjør i slike situasjoner, er å hevde seg. Vær bedre enn resten. Du kan ikke forhindre at de får gode karakterer, men du kan sørge for at dine egne ikke er dårligere, så lenge prestasjonen din ikke er dårligere. Gruppearbeid gir vanligvis lik karakter for alle, men hvis en lærer velger å gi forskjellig og det blir som i TS sitt tilfelle, så bør dette begrunnes. Og det skal begrunnes godt.

For å ta opp urettferdige karakterer; jeg fikk 98,5 /100 mulige poeng på en prøve en gang, på vgs. Jeg fikk 5+...

Anonymous poster hash: ccaf2...249

[AnonymBruker]

Karakterer på ungdomsskolen? Hvem bryr seg lizzm?

Anonymous poster hash: 7235a...551

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar

Vi skulle gjerne gjort mer. Det holdt ikke å ta ting opp med lærerne den gang og det holder fortsatt ikke. Rektoren har vi klaga til også. Vi kunne nok tatt det opp med fylkeskommunen ja. Trynefaktor har alt å si på denne skolen. Derfor skulle jeg ønske at alle prøvene var anonyme, slik at alle får den karakteren de fortjener.

Gruppearbeid gir vanligvis lik karakter for alle, men hvis en lærer velger å gi forskjellig og det blir som i TS sitt tilfelle, så bør dette begrunnes.

Gruppearbeidet ble ikke begrunna. Det var to karakterer i forskjell fra meg og de to andre, men hun sa ingenting om det. Hun sa bare at jeg var helt grei og fikk 4+. Når slike ting skjer flere ganger, knekker det selvtilliten en del.

Jeg syns synd på broren min som går på skolen nå, men vi skal bake kake, heise flagget og feire den dagen han er ferdig på skolen!

Karakterer på ungdomsskolen? Hvem bryr seg lizzm?

Tydeligvis ikke du, men for mange mennesker er det viktig. Storebroren min ble hele tiden hakka på av lærerne og fikk 2 samme hva han gjorde. Han ble derfor mindre og mindre sosial, låste seg inn på rommet sitt og vi var faktisk bekymra for livet hans. Jeg følte meg aldri god nok når de andre lærerungene alltid fikk bedre uten å gjøre en innsats. Jeg ble rett og slett deprimert. Lillebroren min får ikke den hjelpen han virkelig trenger og det gjør at alle andre får bedre enn han. Han har rett på spesialpedagog, men han får det ikke siden vi bor på bygda. Andre familier har flytta på grunn av urettferdigheten. Karakterer kan være med på å ødelegge et menneske og du sier "hvem bryr seg lizzm?"

Anonymous poster hash: 388f3...e26

[AnonymBruker]

Dette må taes opp! De som roper høyest for hjelp.

Anonymous poster hash: 4ff52...a6b