Gi i fra seg foreldreansvaret

[FrkHumle]

Hvis mor har foreldreansvar alene så kan stefar søke om adopsjon, men da blir biologisk far informert og blir oppfordret til å uttale seg. De tar ikke saken videre før de har forsikret seg om at barnets far er informert.

Videre er det en ganske lang prosess og selvom biologisk far sier i sin uttalelse at han syns det er greit så er det liten sjangse for at det blir innvilget (iallefall om det er snakk om et barn under 12år). Det er bufetat som avgjør om det skal innvilges, det at alle parter i saken er enige om adopsjon har skjeldent noe å si.

Vi har vært igjennom den mølla og fikk innvilget til slutt, men da pga andre særlige årsaker. De skreiv i brevet at fars samtykke ikke var med i deres vurdering av at adopsjon ble innvilget.

Det er bufetat som avgjør saken og det er veldig strenge regler på dette med stebarnsadopsjon. Det biologiske veier tungt.

Ser det er mange som tror at man bare kan "gi fra seg barnet sitt" eller "bare adoptere stebarnet" men sånn er det ikke. Det måtte en lang kamp til for at vi skulle få det igjennom, selvom det hele veien var åpenlyst hva som var til det beste for barnet.

Mener ikke at ts bør si fra seg foreldreansvaret, ser ikke noe grunn til å gjøre det, men det med adopsjon er ikke det man skal bekymre seg for om man skulle bestemt seg for å gi mor hele foreldreansvaret.

Ville vært mer bekymret for at mor da står fritt til å flytte til et annet land med barnet f.eks. Nå vet ikke jeg så mye om det, men har forstått at det er noe man kan gjøre hvis far ikke har foreldreansvar (?)

Ja, den som har foreldreansvar kan fritt flytte utenlands. Hvis det er delt foreldreansvar må begge godkjenne flyttingen, så hvis far sier fra seg foreldreansvaret er alle avgjørelser på mor.

Angående adopsjon så er det sånn du sier ja, men den eller de som har foreldreansvaret MÅ samtykke for å få istand en adopsjon. Ved biologisk far uten foreldreansvar så kan de avgjøre adopsjon uten å innhente samtykke siden det ikke er krav om det. Men selvfølgelig vil det omtrent aldri skje, med mindre barnevern er inne i bildet feks.

Ja, poenget mitt var nettopp at det ikke fungerer slik i praksis:)

Det kan være så mange årsaker til at man ikke signerte skjema om foreldreansvar uten at det, i lovens øyne, fratar deg foreldrerollen.

Det fratar deg faktisk foreldrerollen Tror det er i barneloven det står mer definert hva foreldreansvar innebærer, og det er ansvar for å fatte beste beslutninger for barnet osv. Kort og greit være en forelder. Formelt sett har man ikke det ansvaret om skjemaet ikke er signert. (Men man kan selvfølgelig opptre som en forelder, man trenger ikke ha det formelt for å være en god far/mor, men man har ikke ansvaret for barnet etter lovverket.)

[Rotemor]

Ja, den som har foreldreansvar kan fritt flytte utenlands. Hvis det er delt foreldreansvar må begge godkjenne flyttingen, så hvis far sier fra seg foreldreansvaret er alle avgjørelser på mor.

Angående adopsjon så er det sånn du sier ja, men den eller de som har foreldreansvaret MÅ samtykke for å få istand en adopsjon. Ved biologisk far uten foreldreansvar så kan de avgjøre adopsjon uten å innhente samtykke siden det ikke er krav om det. Men selvfølgelig vil det omtrent aldri skje, med mindre barnevern er inne i bildet feks.

Det fratar deg faktisk foreldrerollen Tror det er i barneloven det står mer definert hva foreldreansvar innebærer, og det er ansvar for å fatte beste beslutninger for barnet osv. Kort og greit være en forelder. Formelt sett har man ikke det ansvaret om skjemaet ikke er signert. (Men man kan selvfølgelig opptre som en forelder, man trenger ikke ha det formelt for å være en god far/mor, men man har ikke ansvaret for barnet etter lovverket.)

Hvordan kan du påstå det?

Forklar dette med bidragspliktighet?

Det juridiske ansvaret forblir. Har man samvær, og det er sedvanen, så har man akseptert foreldrerollen. Man vil i såfall alltid får tilkjent foreldreansvar dersom der kun er formaliteter som mangler.

Men: jeg vil gjeene ha et argument for hvordan du kan skrive at man ikke er forelder når man er bidragspliktig.

[Peter007]

Foreldreansvar og foreldrerett er det samme. Den som har foreldreansvar har rett til å avgjøre feks. adopsjon, men jeg er ikke sikker på om det er slik i praksis. (Om det er farskap så må vel uansett far godkjenne.)

TS: Jeg bor i annet fylke enn faren til dattera mi. Kunne ikke falt meg inn å be han si fra seg foreldreansvaret. At han har halve foreldreansvarte betyr at hvis noe skulle skjedd meg hadde datteren min blitt sendt rett til han, uten å gå innom feks. barnevern. Det betyr også at vi er to som styrer feks. sparepenger etc. Den som har foreldreansvaret alene kan bestemme at barnet skal flytte til utlandet feks, uten godkjennelse fra den andre. Den avgjør kort og greit absolutt alt ift barnet.

Det er virkelig ikke noe problem å bo langt fra hverandre og ha delt foreldreansvar. Papirer scannes og sendes på mail, godkjennelse til pass kan sendes i posten etc.

Ser ingen grunn til å gi fra seg dette av praktiske grunner.

Les mer her om du ønsker: http://www.barnefordelingssaker.no/index.php?site=default/772/773/814/782/783

Angående lenken er det ikke slik at bostedsforelder kan flytte uten varsling. Samværsforelder kan komme med innsigelser og kreve rettslig avgjørelse på flyttingen av barn. Er der en del forhold som gjør det negativt kan flytting stoppes. Det stoppes inntil videre avgjørelse er tatt om samværsforlder krever rettslig avgjørelse.

[FrkHumle]

Angående lenken er det ikke slik at bostedsforelder kan flytte uten varsling. Samværsforelder kan komme med innsigelser og kreve rettslig avgjørelse på flyttingen av barn. Er der en del forhold som gjør det negativt kan flytting stoppes. Det stoppes inntil videre avgjørelse er tatt om samværsforlder krever rettslig avgjørelse.

Informasjonen du kommer med her finner jeg ikke noe sted. Har du kilder? Det jeg vet (flyttet for halvannet år siden og gikk gjennom det da) er: Eneste kravet er at man skal varsle den andre forelderen minst seks uker før flytting. Samværsforelderen kan ta saken om hvilket bosted barnet skal ha til retten, men flytting nektes ikke. Dvs, om samværsforelderen klarer å vise retten at barnet har det bedre med å bytte primær omsorgsperson og bli på samme sted så kan retten bestemme at samværsforelderen til å ha den daglige omsorgen.

I praksis er det ingen som rekker å starte en sak, få advokathjelp og ta saken for retten iløpet av seks uker, og etter de seks ukene har da barnet allerede flyttet.

[AnonymBruker]

Informasjonen du kommer med her finner jeg ikke noe sted. Har du kilder? Det jeg vet (flyttet for halvannet år siden og gikk gjennom det da) er: Eneste kravet er at man skal varsle den andre forelderen minst seks uker før flytting. Samværsforelderen kan ta saken om hvilket bosted barnet skal ha til retten, men flytting nektes ikke. Dvs, om samværsforelderen klarer å vise retten at barnet har det bedre med å bytte primær omsorgsperson og bli på samme sted så kan retten bestemme at samværsforelderen til å ha den daglige omsorgen.

I praksis er det ingen som rekker å starte en sak, få advokathjelp og ta saken for retten iløpet av seks uker, og etter de seks ukene har da barnet allerede flyttet.

Flytting kan nektes. Samværsforelder tar saken til retten, motsetter seg flyttingen og ber om oppsettende virkning.

Anonymous poster hash: e083e...d3a

[AnonymBruker]

Googlet dette nå, siden det stod adopsjon i linken jeg la ut. I realiteten mister man retten til å nekte adopsjon. (Les svaret rett over her fra Missy1 også. Sånn det fungerer i praksis.)

http://www.barnevernsadvokat.no/index.php?site=default/724/747/748

Så lenge de biologiske foreldrene har foreldreansvaret for barnet, er deres samtykke nødvendig for å gjennomføre adopsjon. For at tvangsadopsjon kan skje, må foreldrene derfor fratas foreldreansvaret og fylkesnemnda må gi adopsjonssamtykke.

Du må være mer forsiktig i dine svar!!

Det er ikke så enkelt som at Google og Lovdata kan gi deg nødvendig "kunnskap" på noen minutter. Rettspraksis bla er ekstremt viktig.

Du har påstandelige faktafeil hele veien her. Og det kan være skadelig for andre som desperat ønsker å tro på deg.

Anonymous poster hash: 8248c...627

[Missy1]

Ja, den som har foreldreansvar kan fritt flytte utenlands. Hvis det er delt foreldreansvar må begge godkjenne flyttingen, så hvis far sier fra seg foreldreansvaret er alle avgjørelser på mor.

Angående adopsjon så er det sånn du sier ja, men den eller de som har foreldreansvaret MÅ samtykke for å få istand en adopsjon. Ved biologisk far uten foreldreansvar så kan de avgjøre adopsjon uten å innhente samtykke siden det ikke er krav om det. Men selvfølgelig vil det omtrent aldri skje, med mindre barnevern er inne i bildet feks.

Det fratar deg faktisk foreldrerollen Tror det er i barneloven det står mer definert hva foreldreansvar innebærer, og det er ansvar for å fatte beste beslutninger for barnet osv. Kort og greit være en forelder. Formelt sett har man ikke det ansvaret om skjemaet ikke er signert. (Men man kan selvfølgelig opptre som en forelder, man trenger ikke ha det formelt for å være en god far/mor, men man har ikke ansvaret for barnet etter lovverket.)

Ja det stemmer. Det går ikke an å søke uten at den (eller de) som har foreldreansvaret samtykker til at det søkes. Men selvom begge foreldrene har samtykket så er det vanskelig å få innvilget stebarnsadopsjon.

Virker som mange tror at man selv bestemmer om man vil adoptere bort barnet sitt og at et samtykke er nok for å få det igjennom, men det er det slettes ikke. Selv i tilfeller der den andre foreldren har lang fortid med vold og rus, gis det avslag på adopsjon fordi det biologiske veier tyngst.

Det er jo egentlig bra at det ikke er så lett å bare si fra seg barnet sitt, men jeg føler de må bli flinkere til å vurdere sakene individuelt. Da vi søkte var de fast bestemt på at det ikke var mulig å få igjennom fordi barnet var så ungt, men alle de andre partene i saken så at i vår situasjon ville det være best for barnet å bli adoptert av sin stefar.

[FrkHumle]

Flytting kan nektes. Samværsforelder tar saken til retten, motsetter seg flyttingen og ber om oppsettende virkning.

Anonymous poster hash: e083e...d3a

Hvor står det? Det er hverken det FVK opplyser eller det jeg finner i lovverk og på offentlige sider på nett. (Vet det var et forslag om at samværsforelder måtte godkjenne flytting, men det forslaget gikk ikke gjennom. Dette var to-tre år siden hvis jeg ikke husker feil.)

Barneloven §37 omhandler dette og sier det tydelig. http://lovdata.no/lov/1981-04-08-7/§37

Du må være mer forsiktig i dine svar!!

Det er ikke så enkelt som at Google og Lovdata kan gi deg nødvendig "kunnskap" på noen minutter. Rettspraksis bla er ekstremt viktig.

Du har påstandelige faktafeil hele veien her. Og det kan være skadelig for andre som desperat ønsker å tro på deg.

Anonymous poster hash: 8248c...627

Hva er det som er farlig ved å tro det jeg skriver? Jeg sier jo at man ikke skal gi fra seg foreldreansvaret.

Redigert: Rotet med feil svar og sitat.

Endret 20. januar 2015 av FrkHumle

[Peter007]

Informasjonen du kommer med her finner jeg ikke noe sted. Har du kilder? Det jeg vet (flyttet for halvannet år siden og gikk gjennom det da) er: Eneste kravet er at man skal varsle den andre forelderen minst seks uker før flytting. Samværsforelderen kan ta saken om hvilket bosted barnet skal ha til retten, men flytting nektes ikke. Dvs, om samværsforelderen klarer å vise retten at barnet har det bedre med å bytte primær omsorgsperson og bli på samme sted så kan retten bestemme at samværsforelderen til å ha den daglige omsorgen.

I praksis er det ingen som rekker å starte en sak, få advokathjelp og ta saken for retten iløpet av seks uker, og etter de seks ukene har da barnet allerede flyttet.

http://www.barnefordelingssaker.no/index.php?site=default/772/773/814/793/799

[FrkHumle]

http://www.barnefordelingssaker.no/index.php?site=default/772/773/814/793/799

Du beviser jo bare svaret mitt.

Sitat fra din egen link:

Midlertidig avgjørelse kan fastsettes før stevning er tatt ut, og dermed før det er foretatt lovpålagt mekling, dersom særlige grunner taler for det. Slike "særlige grunner" kan være for eksempel fare for kidnapping eller seksuelle overgrep.

Og mer:

Rettens kompetanse ved midlertidige avgjørelser er begrenset etter barneloven § 56 på samme måte som i vanlige saker, og kan bare gjelder spørsmål om hvem som skal ha daglig omsorg (hvor barnet skal bo fast), foreldreansvar og samvær.

Sitatene viser at man først og fremst trenger en spesiell grunn for å be om midlertidig avgjørelse, og de kan kun avgjøre foreldreansvar, bosted og samvær. Med mindre man mener bostedsforelderen driver omsorgssvikt kan man altså ikke forhindre flytting.

[Peter007]

Du beviser jo bare svaret mitt.

Sitat fra din egen link:

Midlertidig avgjørelse kan fastsettes før stevning er tatt ut, og dermed før det er foretatt lovpålagt mekling, dersom særlige grunner taler for det. Slike "særlige grunner" kan være for eksempel fare for kidnapping eller seksuelle overgrep.

Og mer:

Rettens kompetanse ved midlertidige avgjørelser er begrenset etter barneloven § 56 på samme måte som i vanlige saker, og kan bare gjelder spørsmål om hvem som skal ha daglig omsorg (hvor barnet skal bo fast), foreldreansvar og samvær.

Sitatene viser at man først og fremst trenger en spesiell grunn for å be om midlertidig avgjørelse, og de kan kun avgjøre foreldreansvar, bosted og samvær. Med mindre man mener bostedsforelderen driver omsorgssvikt kan man altså ikke forhindre flytting.

Hehe har jeg sagt noe annet. Jeg la det til og kommenterte. Ikke at det var feil. Faktisk en tilleggsopplysning som du kanskje ikke visste. Jeg skrev i mitt innlegg bl.a.i spesielle tilfeller uten å kommentere det ytterligere. Det vil variere fra sak til sak. Det er barneloven som ligger til grunn for slutt avgjørelsen som du ser. Poenget er å påpeke at om samværsforelder mener det er skadelig for barnet skal det være mulig å ta opp dette.

Vet om der flytting ble stanset pga.barnets sosiale status. Det var ikke noen svikt i omsorgen. Men det skal være lett og starte ei slik sak. Den avgjøres midlertidig raskt. Før flytting altså. Flytting kan kreves utsatt om saken tilsier dette før sen er avgjort. Når sen blir meldt inn vurderes dette.

Endret 20. januar 2015 av Peter007

[FrkHumle]

Hehe har jeg sagt noe annet. Jeg la det til og kommenterte. Ikke at det var feil. Faktisk en tilleggsopplysning som du kanskje ikke visste. Jeg skrev i mitt innlegg bl.a.i spesielle tilfeller uten å kommentere det ytterligere. Det vil variere fra sak til sak. Det er barneloven som ligger til grunn for slutt avgjørelsen som du ser. Poenget er å påpeke at om samværsforelder mener det er skadelig for barnet skal det være mulig å ta opp dette.

Vet om der flytting ble stanset pga.barnets sosiale status. Det var ikke noen svikt i omsorgen

Ja, men der kommer et annet problem inn. Det eneste man kan ta opp er hvor barnet skal ha fast bosted. Dvs hvem som bør ha den daglige omsorgen. Hvis man mener at den ene parten er skikket til å ha daglig omsorg (man sier jo det indirekte ved å godta en sånn avtale ved samlivsbrudd) så sier man samtidig at man mener den andre er god nok forelder til å treffe slike beslutninger, som feks. flytting.

Med mindre det er store problemer for barnet knyttet til flyttingen (feks flytte tilbake til et sted man har blitt mobbet, som er den eneste alvorlige sosiale grunnen jeg kan se) så endrer ikke det synet på at bostedsforelderen var den beste til å ha omsorgen.

Strengt tatt stopper man ikke flyttingen heller, man går til sak for å kreve omsorgen selv. Så enten lar man bostedsforelderen beholde slike avgjørelser og dermed flytte, eller så må man selv kreve full omsorg. (Mange fedre skjønner ikke dette, og ønsker faktisk ikke å ha barnet fulltid, men likevel hindre bostedsforelderen i å flytte. Det er umulig da rettsvesenet ikke går inn i enkeltavgjørelser.)

[Peter007]

Ja, men der kommer et annet problem inn. Det eneste man kan ta opp er hvor barnet skal ha fast bosted. Dvs hvem som bør ha den daglige omsorgen. Hvis man mener at den ene parten er skikket til å ha daglig omsorg (man sier jo det indirekte ved å godta en sånn avtale ved samlivsbrudd) så sier man samtidig at man mener den andre er god nok forelder til å treffe slike beslutninger, som feks. flytting.

Med mindre det er store problemer for barnet knyttet til flyttingen (feks flytte tilbake til et sted man har blitt mobbet, som er den eneste alvorlige sosiale grunnen jeg kan se) så endrer ikke det synet på at bostedsforelderen var den beste til å ha omsorgen.

Strengt tatt stopper man ikke flyttingen heller, man går til sak for å kreve omsorgen selv. Så enten lar man bostedsforelderen beholde slike avgjørelser og dermed flytte, eller så må man selv kreve full omsorg. (Mange fedre skjønner ikke dette, og ønsker faktisk ikke å ha barnet fulltid, men likevel hindre bostedsforelderen i å flytte. Det er umulig da rettsvesenet ikke går inn i enkeltavgjørelser.)

Ja det er underforstått. Det er barnet som vurderes. Ikke foresatte. Da blir det nødvendigvis annen bosteds foreldre. F.eks far

[FrkHumle]

Ja det er underforstått. Det er barnet som vurderes. Ikke foresatte. Da blir det nødvendigvis annen bosteds foreldre. F.eks far

Og igjen, en slik vurdering får man ikke bare for å stoppe flytting fra venner og familie. Det må være en alvorlig grunn for en midlertidig kjennelse, dvs noe som kan skade barnet på et vis. Og da burde det vel blitt tatt opp lenge før en flytting dukker opp.

I realiteten er det dermed umulig som jeg sa, å forhindre flytting om man bare er samværsforelder. Nettopp fordi man rekker ikke starte en sak iløpet av de seks ukene.

[Peter007]

Og igjen, en slik vurdering får man ikke bare for å stoppe flytting fra venner og familie. Det må være en alvorlig grunn for en midlertidig kjennelse, dvs noe som kan skade barnet på et vis. Og da burde det vel blitt tatt opp lenge før en flytting dukker opp.

I realiteten er det dermed umulig som jeg sa, å forhindre flytting om man bare er samværsforelder. Nettopp fordi man rekker ikke starte en sak iløpet av de seks ukene.

Hva er sterke grunner. Det er individuelt. Ikke bare vold og omsorgsvikt. Da har dette vært stoppet før på ordinært. Ikke pga.flytting .

[FrkHumle]

Hva er sterke grunner. Det er individuelt. Ikke bare vold og omsorgsvikt. Da har dette vært stoppet før på ordinært. Ikke pga.flytting .

Neida, det stod i linken din det. Slike "særlige grunner" kan være for eksempel fare for kidnapping eller seksuelle overgrep.

Og det gjelder ikke flytting nei, da retten ikke kan gå inn på slike avgjørelser. Det eneste man kan gjøre er å be om midlertidig rettskjennelse på grunn av omsorgssvikt, hvis omsorgssvikten er flyttingen (fordi denne vil være skadelig for barnet) så kan den midlertidige rettskjennelsen være at den andre parten får den daglige omsorgen frem til tvisten er avklart.

Det finnes pdd ingen rett til å hindre flytting, eller krav om at samværsforelder må godkjenne det. Man trekker ikke en god mor eller far til retten for å hindre en flytting når moren eller faren nettopp er en god mor/far. Det vil man ikke få gjennomslag for, siden flytting er en av de tingene bostedsforelder har rett til å avgjøre selv.

Det må altså foreligge særlige grunner for å få en midlertidig kjennelse om omsorgsovertakelse. Det sier seg selv at da må det være alvorlig for å få gjennomslag for noe sånt, og en flytting er ikke det i seg selv.

[Peter007]

Neida, det stod i linken din det. Slike "særlige grunner" kan være for eksempel fare for kidnapping eller seksuelle overgrep.

Og det gjelder ikke flytting nei, da retten ikke kan gå inn på slike avgjørelser. Det eneste man kan gjøre er å be om midlertidig rettskjennelse på grunn av omsorgssvikt, hvis omsorgssvikten er flyttingen (fordi denne vil være skadelig for barnet) så kan den midlertidige rettskjennelsen være at den andre parten får den daglige omsorgen frem til tvisten er avklart.

Det finnes pdd ingen rett til å hindre flytting, eller krav om at samværsforelder må godkjenne det. Man trekker ikke en god mor eller far til retten for å hindre en flytting når moren eller faren nettopp er en god mor/far. Det vil man ikke få gjennomslag for, siden flytting er en av de tingene bostedsforelder har rett til å avgjøre selv.

Det må altså foreligge særlige grunner for å få en midlertidig kjennelse om omsorgsovertakelse. Det sier seg selv at da må det være alvorlig for å få gjennomslag for noe sånt, og en flytting er ikke det i seg selv.

.

Eksempel er eksempel. Jeg sier ikke i mot dette. Men som tidligere nevnt er hver sak sin egen. Sterke ulemper for barna son flyttes trenger ikke defineres som omsorgsvikt. Saken jeg nevnte ville ikke føre til omsorgsvikt. Men allikevel ble barnet boende hos far og mor flyttet til sin nye familie som også lå nær hennes foreldre. Flytting som plutselig fører til omsorgsvikt finnes sjelden. Skjer dette er det ikke bra fra før. Det er mer sterke saker som taler mot barnets utvikling. For noen finner retten det mer tungtveiende og la barnet f.eks bli boende hos far. Husk ingen sak er lik. Alle er forskjellige. Eksempel blir framstilt som klare tilfeller

Endret 20. januar 2015 av Peter007

[FrkHumle]

.

Eksempel er eksempel. Jeg sier ikke i mot dette. Men som tidligere nevnt er hver sak sin egen. Sterke ulemper for barna son flyttes trenger ikke defineres som omsorgsvikt. Saken jeg nevnte ville ikke føre til omsorgsvikt. Men allikevel ble barnet boende hos far og mor flyttet til sin nye familie som også lå nær hennes foreldre. Flytting som plutselig fører til omsorgsvikt finnes sjelden. Skjer dette er det ikke bra fra før. Det er mer sterke saker som taler mot barnets utvikling. For noen finner retten det mer tungtveiende og la barnet f.eks bli boende hos far. Husk ingen sak er lik. Alle er forskjellige. Eksempel blir framstilt som klare tilfeller

Du kan ikke sause sammen flyttingen med vedtak om hvem som skal ha den daglige omsorgen. Retten legger seg ikke opp i om bostedsforelder ønsker å flytte eller ikke, retten tar stilling til om samværsforelderen skal få den daglige omsorgen eller ikke. Du blander sammen to ting her. Selv om flyttingen medførte at samværsforelderen stevnet bostedsforelderen, så er det ikke flyttingen som er temaet, men hvem som skal ha daglig omsorg.

[Peter007]

Du kan ikke sause sammen flyttingen med vedtak om hvem som skal ha den daglige omsorgen. Retten legger seg ikke opp i om bostedsforelder ønsker å flytte eller ikke, retten tar stilling til om samværsforelderen skal få den daglige omsorgen eller ikke. Du blander sammen to ting her. Selv om flyttingen medførte at samværsforelderen stevnet bostedsforelderen, så er det ikke flyttingen som er temaet, men hvem som skal ha daglig omsorg.

Kjære vene nå må du lese hva jeg har skrevet. Først skriver jeg at det er barnet som skal vurderes hvor det skal bo ut fra det negative ved flytting når samværs forelder krever dette. Hele saken er om barnet kan flyttes av bostedsforelder. Dette kan bostedsforelder gjøre. Men samtidig kan samværsforelder prøve dette rettslig. Dette er den problemstillingen vi har diskutert. Vedtak skriver du? Ts.har vel ikke noe rettslig vedtak på hvor barnet skal bo? Jeg har heller ikke skrevet noe om det. Eksempelet mitt forteller at retten vurderte at det var bedre barnet ble boende på hjemstedet selv om mor flyttet. Far ble bostedsforelder da far ønsket dette for barnets beste da mor flyttet. Jeg har uttrykkelig skrevet at det ikke var feil på omsorgen mor hadde gitt barnet før flyttingen sin. Far fikk dette rettslig prøvet i forbindelse med flyttingen. Du har selv skrevet at far vil være naturlig bostedsforelder i en slik sak. Jeg har ikke skrevet at det er rettslig avgjørelse på hvor barnet skal bo. Bare at det ikke skal flyttes. Foreldrene kan ha frivillig ny avtale på at barnet bor hos far. Dette etter at retten har sagt sitt om at barnet ikke skal flyttes. Altså er det ikke jeg som rører sammen her. Det kan også avgjøres bosted ved en rettslig sak. Lurer på hvor gammel du er også nå etter det du skriver.

Kjernen er at barnets flytting skal vurderes. Ikke mor eller fars flytting.

Endret 20. januar 2015 av Peter007

[Peter007]

Du beviser jo bare svaret mitt.

Sitat fra din egen link:

Midlertidig avgjørelse kan fastsettes før stevning er tatt ut, og dermed før det er foretatt lovpålagt mekling, dersom særlige grunner taler for det. Slike "særlige grunner" kan være for eksempel fare for kidnapping eller seksuelle overgrep.

Og mer:

Rettens kompetanse ved midlertidige avgjørelser er begrenset etter barneloven § 56 på samme måte som i vanlige saker, og kan bare gjelder spørsmål om hvem som skal ha daglig omsorg (hvor barnet skal bo fast), foreldreansvar og samvær.

Sitatene viser at man først og fremst trenger en spesiell grunn for å be om midlertidig avgjørelse, og de kan kun avgjøre foreldreansvar, bosted og samvær. Med mindre man mener bostedsforelderen driver omsorgssvikt kan man altså ikke forhindre flytting.

Nok en gang jeg har aldri påstått det jeg hsr kommetert slik at det du har skrevet erfeil. Kun kommetert ytterligere. Du er ekstremt opptatt av å ha rett.