Bør jeg si opp jobben?

[AnonymBruker]

Jeg har akkurat sagt ja til et vikariat på ubestemt tid. Det er få stillinger i bygda hvor jeg bor, og nå fikk jeg endelig tilbud om en stilling med fast arbeidstid en stund fremover, bare uvisst hvor lenge.

Jeg har barnehagelærer og dette er en stilling i skolen (støttepedagog&sfo). Jeg har stortrives i barnehage, men har ingen skoleerfaring.

Nå, bare etter en uke, mistrives jeg utrolig i jobben min. Gutten jeg har ansvar for tester meg som bare det. Han bokser i meg og dytter i meg, gjør kun det motsatte av det jeg ber han om, løper bort fra meg, han gjør virkelig alt for å teste hvor han har meg og jeg når ikke frem til han. Jeg har ignorert enkelte ting for å unngå å mase hele tiden. Jeg prøver å holde meg positiv og rolig, oppmuntrende og gjør mitt beste for å få en god relasjon til han. Jeg forbereder han på det som skal skje og lager avtales (som brytes av eleven).

Nå føler jeg meg bare helt mislykket og deprimert. Læreren ga han i går en beskjed som han sporenstreks fulgte. Han har tydeligvis mer respekt for henne. Jeg føler ikke at vi kommer noen vei. Jeg er ansatt for å hjelpe han, men hittil fungerer det ikke.

Lurer dermed på om jeg skal si opp vikariatet? Jeg tenker at jo tidligere jeg gjør det, jo før får han inn en ny assistent som kan hjelpe gutten.

Samtidig føler jeg at jeg gir meg litt for lett her.

Dere med lignende erfaring, tror dere det er best å gi seg før det går for langt eller går slikt vanligvis bedre etter en stund?

Anonymous poster hash: 9a471...674

[siwhel]

Jeg mener du bør gi jobben en sjanse. 1 uke også gi opp.

At gutten er umulig, er noe du kan ta opp med din leder. At barn slår og dytter er uakseptabelt. Han prøver å se hvor langt du kan gå.

[AnonymBruker]

Takk for svar. Jeg skjønner at han tester meg.

Men selv om jeg har holdt meg helt rolig og bestemt, så har han fortsatt til jeg har gått bort fra han. Jeg er også helt enig med at vold fra eleven er uakseptabelt. Eneste måten han har sluttet, er at jeg har beveget meg bort fra han. Og selv når jeg vil snakke om det i ettertid, når jeg ikke frem, og han har ikke unnskyldt seg.

Jeg skriver logg for hver dag.

Kommende uke blir det nytt møte, så da skal vi diskutere ting igjen.

Jeg bare kjenner at jeg gruer meg til en ny uke på arbeidsstedet.

Jeg har hatt faste stillinger i barnehager tidligere som jeg har likt. Men i denne bygda er det ingen ledige stillinger nå. Jeg har vært ringevikar i barnehagene de siste månedene, og det har vært greit, selv om det ikke er forutsigbart. Lengter nå tilbake.

Anonymous poster hash: 9a471...674

[siwhel]

Ønsker deg uansett lykke til.

[AnonymBruker]

Takk for det

Anonymous poster hash: 9a471...674

[siwhel]

Ta gjerne kontakt på pm om du vil snakke mer om det.

Klem fra Siw

[Gjest Magdalene]

Du må vinne hans tillit og respekt. Det er ikke gjort på en uke.

[AnonymBruker]

Takk Siw

Jeg forstår at dette kan ta litt tid. Men nå tapper det meg veldig for energi. Jeg er også aleneforsørger for en 2-åring som trenger en mamma med overskudd til han.

Bruker neste uke til å bestemme meg. Skal lage en handlingsplan med kontaktlærer og rektor, så håper jeg de kan veilede meg.

Anonymous poster hash: 9a471...674

[AnonymBruker]

Haha. Unnskyld meg. En uke er ingenting. Kan du barn i det hele tatt?

Så fort det er noen nye er det om å gjøre å teste. Alle barna kommer til å teste deg. Helt til du har bevist alle gangene at du er streng, men snill og rettferdig.

Når dette barnet er ferdig med deg, så er det sikkert andre barn som tester. Første året kan bestå av testing. Det har ingenting med deg å gjøre annet enn å bevise seg som rettferdig.

Anonymous poster hash: 82bc8...04e