kjæresten eller barna?

[pappisen]

Hei, er helt ny her inne, og skriver i rein frustrasjon.

Jeg har vært skilt i 12 år, har to gutter på 14 og 15.

Har nå siste 4 årene vært i et svært turbulent forhold hvor jeg trenger objektiv kritikk.

Jeg fikk etter 8 år endelig 50/50 fordeling av guttene mine, noe som betydde alt for oss alle 3.

Jeg er mannen i deres liv, som betyr alt for de, og de for meg! Jeg setter de forrann alt!

Jeg traff også min nåværende kjæreste for 4 årene siden, og har til og med kjøpt oss hus sammen.

En av grunnene til at vi kjøpte hus var for min del at jeg ville ha barna boende hos meg 100%,ettersom jeg bodde i leilighet og plassen var knapp til 4 mennesker med ett soverom.

3 dager etter at vi flyttet inn i huset, ville kjæresten selge huset. Begynte å drikke tett, 3 ganger i uken ofte, og ble svært vanskelig. Barna fikk det av og til med seg også.

Hun skylder nå på at forholdet vårt er på vei til å ryke, fordi vi har for liten voksen tid sammen, etter at eldste mann nå bor 80 % hos oss. Og minstemann 50%.

Vi krangler så å si hver dag, fordi hun virkelig ikke kan akseptere at det er mine barn, som jeg vil ha hos meg, for deres beste og sin trygghet.

Jeg kan heller aldri dra på en ski tur eller være med kamerater,om det er vår alene helg. Da misbruker jeg vår voksen tid som betyr så mye for hun.

Voksen tiden blir som regel brukt til krangling om uken som har gått og uken som kommer likevel..:-(

Føler meg fullstendig overkjørt av hun.

Noen som syntes jeg er urettferdig over for hun, når jeg vil ha de boende hos meg?

Eller vil gjøre aktiviteter på fritiden "vår"?

Hun er uføretrygdet, og sitter hjemme hele dagen, nærmest venter på å finne noe å klage på så fort jeg kommer inn døra fra jobb.

Det er slitsomt, og lite motiverende og ha et sånt forhold.

Ettersom vi har kjøpt hus sammen, er vi også veldig økonomisk føkt om vi må selge uten å sette huset i stand etter omfattende prosjekter som kan ta ett år....

Vil gjerne høre om hva andre syntes, bør jeg heller selge og komme meg unna problemet eller er jeg så trangsynt at jeg ikke forstår at kvinner trenger voksentid og at å drikke seg drita er helt ok, selv om unger ikke alltid er til stede?

[AnonymBruker]

Dette trenger du da ikke å spørre andre om, selvfølgelig skal du selge og komme deg unna problemet, som i dette tilfellet er henne. Dump henne nå. Hva skal du med den dama der? Er hun uføretrygda, er det vel ikke så mye hun bidrar til økonomisk heller.

Anonymous poster hash: eede9...903

[Tante-Sofie]

Hvordan går det egentlig an å spørre "kjæresten eller barna"? Svaret på det sier seg helt selv, og det vet du godt.

[Gjest Phoenix]

Du får sosiale impulser på jobb og det får ikke hun. Hun savner vell å prate med noen voksne mennesker og syns det er deprimerende å være hjemme. Har hun mulighet til å lete etter sosiale impulser ett annet sted evt. skaffe seg en hobby? Sitter hun hjemme og tripper, venter på at du skal hjemme så blir hun deprimert, irritert og forbannet. Du vil føle deg kvelt. Hun trenger å fylle hodet sitt med noe annet enn deg, det du beskriver nå så virker det som hele verden hennes handler om deg og kun deg.

Men.... er dette ett spørsmål i det hele tatt? Om det er ungene eller kjæresten så sender du kjerringen på dør.

Endret 16. januar 2015 av Phoenix

[AnonymBruker]

Jeg syntes vel spørsmålet er litt mer komplekst enn som så..

Ønsker du å ha kjæreste, eller vil du bare bruke tid på barna.

Når du er i et forpliktet forhold, så bør du også gi noe tilbake til kjæresten.

Hvordan opplever du at du er som kjæreste? Tilfører DU noe positivt til forholdet?

Jeg skjønner godt at din kjæreste er lei, om du bruker all din tid på ungene. Jeg mener også at voksentid er viktig. Veldig viktig faktisk.

Hvorfor kan du ikke ta initiativet selv til å finne på noe hyggelig SAMMEN med kjæresten din? Dere bør jo finne på ting i lag også? Hva med å overraske henne med et hotellopphold, eller en date. Kanskje ting snur, om du også viser henne at hun også er viktig i livet ditt.....?

Ja, du kan ha egentid også, men du kan fint besøke kompiser etc når du har ungene også..

Føler du at du MÅ bruke all din tid på ungene? Er de krevende, eller er det samvittigheten din? Eller trives du rett og slett ikke med kjæresten?

Ja, ungene skal få sin tid med pappan sin, det trenger vi ikke diskutere. Men det er en gylden middelvei her... De er så store at de trenger ikke pappan sin 24/7..

Anonymous poster hash: 5e2bb...339

[GørilB]

Enig med AB over meg. Det er utrolig viktig med voksentid uansett om det er felles barn eller stebarn inn i bildet. På en måte kan jeg skjønne henne hvis du bruker all tid på barna, og når dere først har frihelg så er du med kompiser. Ja, barna trenger tid med faren sin, men tror du ikke at kjæresten din også trenger deg?

[pappisen]

Takker for syndpunkter, og er forsåvidt ening i alle. Men er litt mer komplisert...

Jeg holder en knapp på at hun rett og slett er uten impulser fra andre daglig... Akkurat sånn jeg føler det.

Å er ikke akkurat fristende å invitere til date med middag eller hotell, når alkohol er noe hun burde avstå, og sex heller ikke frister hun lenger....

Så hvorfor er vi sammen?

Er faktisk blitt glad i hun, og hun er herlig på mange måter når... Ja når hun får det som hun vil....desverre...

Hun er ikke avhengig av meg økonomisk, hun har betalt halve huset og takke være hun kunne kjøpe det sammen.

Saken er den at hun ikke vil ha ham boende 80%, og neste år når yngste er 15, aksepterer hun ikke at han også skal få bo hos pappaen sin. Da flykter hun truer hun med..

[pappisen]

I sommer kjøpte vi feks kajakker sammen..

En dag hun jobbet en lørdag, var jeg og eldste guttungen hjemme og tenkte vi kunne finne på noe sammen. Jeg tok ham med på kajakk tur for første gang.

Fruen kom hjem og var potta sur. Fordi jeg hadde tatt ham med på en aktivitet som Vi skulle dyrke sammen!!

Skjønner dere da hvordan situasjonen er?

Er det på grensen til psykopat?

[AnonymBruker]

Takker for syndpunkter, og er forsåvidt ening i alle. Men er litt mer komplisert...

Jeg holder en knapp på at hun rett og slett er uten impulser fra andre daglig... Akkurat sånn jeg føler det.

Å er ikke akkurat fristende å invitere til date med middag eller hotell, når alkohol er noe hun burde avstå, og sex heller ikke frister hun lenger....

Så hvorfor er vi sammen?

Er faktisk blitt glad i hun, og hun er herlig på mange måter når... Ja når hun får det som hun vil....desverre...

Hun er ikke avhengig av meg økonomisk, hun har betalt halve huset og takke være hun kunne kjøpe det sammen.

Saken er den at hun ikke vil ha ham boende 80%, og neste år når yngste er 15, aksepterer hun ikke at han også skal få bo hos pappaen sin. Da flykter hun truer hun med..

Dette hadde jeg aldri akseptert fra en kjæreste. Da får hun bare flykte.

Anonymous poster hash: 1338c...bd3

[Gjest Hummels]

Dette trenger du da ikke å spørre andre om, selvfølgelig skal du selge og komme deg unna problemet, som i dette tilfellet er henne. Dump henne nå. Hva skal du med den dama der? Er hun uføretrygda, er det vel ikke så mye hun bidrar til økonomisk heller.

Anonymous poster hash: eede9...903

Gi faen i å blande uføretrygda inn i alt! Har ikke vi rett på kjærlighet kanskje?

[AnonymBruker]

Det er ikke så rart at hun ikke liker barna dine siden du bruker all tid på dem. Hun er såret over at du ikke ser henne og verdetter henne. Forsvarsmekanisme vil jeg kalle det. Voksne mennesker trenger også alenetid med kjæresten sin. Du sier barna er 14 og 15 år, da klarer de å være alene hjemme en kveld dere er på date. Men det ser ikke ut som du har så veldig lyst å endre på situasjonen selv heller. Så jeg vil anbefale deg å gjøre det slutt.

Jeg har også vært andrevalget i et forhold. Ikke pga av barn, men pga jobbsituasjon. Gjorde det slutt. Er en person som trenger at kjæresten ser meg og verdsetter meg og viser at han bryr seg om meg. Kanskje kjæresten din er sånn også? Da er det lett å føle seg oversett når du ikke tilbringer alenetid med henne. Og hva har det med saken å gjøre at hun er uføretrygdet? De er mennesker de og

Anonymous poster hash: 15359...20e

[Jade]

Hvis hun har psykiske problemer, bør hun oppsøke hjelp. Det er viktig med voksentid, men det er også viktig med familietid. Utifra det du skriver, så høres hun veldig sjalu ut. Jeg hadde valgt barna, selv om vi måtte bodd mer sparsommelig.

[minister-mio]

Du er pappa og kan ikke være med en umoden jente som insisterer på 'voksentid' når du har to barn som trenger deg

[AnonymBruker]

Hvordan går det egentlig an å spørre "kjæresten eller barna"? Svaret på det sier seg helt selv, og det vet du godt.

Enig.

TS, hvordan kan du spørre om noe så opplagt??

Selvsagt velger du dine barn og kun dem!!!!!!!!!!

Anonymous poster hash: 1c631...3a3

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at din kjæreste er lei, om du bruker all din tid på ungene. Jeg mener også at voksentid er viktig. Veldig viktig faktisk.

Anonymous poster hash: 5e2bb...339

Dette er jo det TS skriver i første innlegg:

Jeg kan heller aldri dra på en ski tur eller være med kamerater,om det er vår alene helg. Da misbruker jeg vår voksen tid som betyr så mye for hun.

Voksen tiden blir som regel brukt til krangling om uken som har gått og uken som kommer likevel..:-(

han kan ikke gjøre ting med kompiser de helgene de ikke har barna. Med andre ord er det nok av timer og minutter her, de er bare ikke på samme planet og har det tydeligvis ikke hyggelig sammen.

Til TS- enten må dere klare å jobbe dere ut av dette og være konstruktive, eller så må du bare selge huset, ta tapet, og flytte. Heller trangt enn dårlig stemning!

Anonymous poster hash: 349c8...a2c

[AnonymBruker]

Man velger alltid partneren.

Man kan alltids få nye barn,

Anonymous poster hash: 29244...64c

[Wildberry]

Hadde ikke vært aktuelt med en partner som drakk foran tenåringsguttene mine på det viset uansett. Det i seg selv synes jeg er nok til at noe må gjøres.

Ellers lurer jeg på hvor mye tid man som voksen normalt tilbringer sammen med sine tenåringsbarn, hvis det blir så mye at ikke de voksne får tid til hverandre. det høres rart ut, spesielt med tanke på at det er tid til venner.

Noen mennesker har behov for å være kjærester hele tiden, og at ingen av partene har noe liv utenfor forholdet. Felles barn, felles interesser, felles venner, felles sosiale aktiviteter, osv. Det funker ikke i kombinasjon med noen som har barn fra før.

[Lillah]

Jeg ville uten tvil valgt barna!

[pappisen]

Jeg tilbringer max en lørdag annenhver helg. Og kanskje noen timer i uken etter jobb.

Og det er jammen ikke mye!

Hun ber de gå ned på rommene sine, så vi kan sitte litt alene og....tja.. Krangle... :-(

[AnonymBruker]

Jeg tilbringer max en lørdag annenhver helg. Og kanskje noen timer i uken etter jobb.

Og det er jammen ikke mye!

Hun ber de gå ned på rommene sine, så vi kan sitte litt alene og....tja.. Krangle... :-(

Du får gro deg noen baller da vet du og si at sånt skit finner du deg ikke i. Å drikke seg full foran unger, krangle foran unger, surmule pga.unger osv er under enhver kritikk og det vet du. Frem til du faktisk setter ned foten så sier du indirekte at det hun gjør er greit.

Anonymous poster hash: d86ff...9d6