Demens

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har en bestemor som er i utvikling av demns. Hun har en spesiell form som gjør at hun utvikler det over lang tid og det har nå pågått i noen år, og vi begynte å legge spesiellt merke til det for rundt 2 år siden.

Før var hun skikkelig livlig og skulle alltid finne frem all mulig mat og bake boller og vafler når vi kom. Var skikkelig konkuranse drevet og spillte spill med oss hele tiden.

Nå vet hun ikke lengre hvordan man lager mat, og når vi kommer på kaffi besøk lager vi selv til når vi kommer. Hun vimser rundt og skal hele tiden holde på med noe, men det hun gjør er egentlig bare roting. Og nur hun skal rydde blir det bare mer rotete.

I dag fikk vi vite at ting er blitt ganske mye verre siden sist mr. og at ting utvikler seg mye fortere.

Jeg kjenner at jeg blir mer og mer nervøs, stresset og lei meg for den tiden som kommer om ikke så lenge når hun utvikler demensen fullt..

Jeg griner ofte over det, og lurte på om noen hadde noe erfaring som kunne være til nytte for oss som ikke har muliget for å hjelpe henne. Og må bare sitte å "vente" på at ting blir verre..?

Anonymous poster hash: 31073...ca5

[AnonymBruker]

Det var trist å lese. Som du sier så blir det bare verre og det er vel ingenting å gjøre med det tror jeg. Finns medisiner men det får hun vel?

Anonymous poster hash: 64d9a...2ec

[AnonymBruker]

https://helsenorge.no/sykdom/hjerne-og-nerver/demens

Anonymous poster hash: 812d2...4ad

[AnonymBruker]

Hvor gammel er hun`?

Anonymous poster hash: 2c8ec...704

[Odin-Den-Enøyde]

Har jobbet med demente. Det er ikke mye hyggelig når de ikke en gang vet at ektefellen døde for mange år siden og sitter å venter på at han/hun skal komme på besøk, eller når de ikke skjønner hvor gamle de er og spør etter foreldrene.

Det er nok veldig tøft for pårørende å se at den personen de kjente gradvis forsvinner. Har selv erfart at bilder og musikk har vært effektivt, selv om de kanskje ikke husker hvem som sitter der med dem er, kan både bilder og musikk være til hjelp.
Musikken hjelper kanskje ikke å kjenne igjen sine egne, men det gjør dem ofte glade og da føles det ikke like tungt å være der.

Besøkene trenger heller ikke være lange om gangen, det er lov å dra om det blir for tøft. Tror det viktigste bare er å vise at en fremdeles bryr seg, selv om en ikke kan gjøre noe annet enn å bare være der.