Det er jammen det ikke greit å være "bonusmamma""

[AnonymBruker]

Hva forventes egentlig?? Jeg begynner å bli mektig lei av alle trådene her inne der alle dere som står utenfor kommer med dustete meninger..

Dere sier først at vi bonusforeldre ikke har noe vi skulle sagt når det gjelder barna.. Så sier dere at vi har ansvar for å følge de opp, sørge for at de har rene klær, hjelpe til med lekse, lage mat, kjøre de frem og tilbake osv..

Men når det gjelder hvordan barna oppfører seg, hva som forventes av dem og alt som har med oppdragelse og tilsnakk så har ikke vi bonusforeldre/steforeldre noe vi skulle ha sagt..

SÅ konlusjonen min er:

Dere mødre og fedre som har steforeldre rundt om for deres barn. Dere ser på oss steforeldre som barnas tjenere som bare skal nikke, smile og gjøre som barna deres befaler. Sier vi i mot eller lager problemer for deres perfekte fjørputete verden så er vi onde drittkjerringer/sekker med en gang!! ???

Anonymous poster hash: d8d4f...9d4

[AnonymBruker]

Noen mener at bonusforeldre skal holde seg borte,noen mener de bør ta ansvar mens andre igjen tar det litt etter situasjonen. Det er en minoritet som dæsjer dette sammen i en mening. Du må tenke mer individ når du leser innlegg her. En som klager over en bonusmammas involvering er ikke den samme som klager på det motsatte.

Anonymous poster hash: 26735...028

[AnonymBruker]

Far lar meg ta del i oppdragelsen av hans barn. Hva mor syns om det bryr jeg meg fint lite om. Hvis far ikke lot meg ta del i oppdragelsen, hadde jeg ikke gjort det heller. Når det er sagt, det virker ikke som mor tar del i oppdragelsen heller. Et barn på 10 år har vel skulle lært seg normal hygiene for eksempel. Men hvis barnet ikke vil, gir mor etter med en gang. Derfor er det strengere hos oss med dobesøk og vasking av hender etterpå bl.a.

Anonymous poster hash: 64a92...802

[MariaHP]

Hva forventes egentlig?? Jeg begynner å bli mektig lei av alle trådene her inne der alle dere som står utenfor kommer med dustete meninger..

Dere sier først at vi bonusforeldre ikke har noe vi skulle sagt når det gjelder barna.. Så sier dere at vi har ansvar for å følge de opp, sørge for at de har rene klær, hjelpe til med lekse, lage mat, kjøre de frem og tilbake osv..

Men når det gjelder hvordan barna oppfører seg, hva som forventes av dem og alt som har med oppdragelse og tilsnakk så har ikke vi bonusforeldre/steforeldre noe vi skulle ha sagt..

SÅ konlusjonen min er:

Dere mødre og fedre som har steforeldre rundt om for deres barn. Dere ser på oss steforeldre som barnas tjenere som bare skal nikke, smile og gjøre som barna deres befaler. Sier vi i mot eller lager problemer for deres perfekte fjørputete verden så er vi onde drittkjerringer/sekker med en gang!! ???

Anonymous poster hash: d8d4f...9d4

Bravo!! Godt innlegg! er så enig med deg

[minister-mio]

Man får gjøre det som fungerer i sin familie. Hva andre syntes for bare være.

[AnonymBruker]

Mitt beste tips: Gi blanke i hva mor mener. Er hun sjalu og kjefter for alt og ingenting av hva stemor gjør, greit. Bare la henne holde på, for hun har faen ikke noe med hvordan ting er i fars hjem, så lenge barnet har det bra.

Anonymous poster hash: 88653...fd7

[AnonymBruker]

Jeg syns man som voksne, bio og ste, skal prate sammen. Hvordan vil "vi" ha det. Er noen av de voksne utrygge på sin rolle vil kanskje ungene plukke det opp, og det blir enda mer usikkerhet. De aller fleste er tilsnakkendes så lenge man møter dem med resept og raushet:)

Anonymous poster hash: b4141...fd7

[AnonymBruker]

Mitt beste tips: Gi blanke i hva mor mener. Er hun sjalu og kjefter for alt og ingenting av hva stemor gjør, greit. Bare la henne holde på, for hun har faen ikke noe med hvordan ting er i fars hjem, så lenge barnet har det bra.

Anonymous poster hash: 88653...fd7

Oi, banens det i hjemmet deres med barn?

Mor har ALT å gjøre med hvordan barnet har det i pappaens hjem. Hun har all rett til å bry seg om hvordan barnet har det. Du må ikke tro at moren bare slår av en bryter når barnet er hos pappaen, klart moren og faren må snakke sammen så lenge barnet bor hjemme hos sin mor og far.

Vi har eksempel på en advokatsak der vi meklet pga dette: konklusjonen ble at moren og faren har all rett til å bry seg og blande seg i hvordan barna har det i pappaens hjem. Hvordan dette skulle gjøres ble oppført i avtale og der stod er bl.a oppført at mor og far jevnlig skal ha dialogmøte om hvordan det går med barnet, spørsmål man har, hvordan det går, barnets forhold og grenser ift ste-person etc. Sier seg selv at går ikke det meste på skinner her så har mor eller far all rett til å "blande seg".

Anonymous poster hash: c94f8...7f7

[AnonymBruker]

Oi, banens det i hjemmet deres med barn?

Mor har ALT å gjøre med hvordan barnet har det i pappaens hjem. Hun har all rett til å bry seg om hvordan barnet har det. Du må ikke tro at moren bare slår av en bryter når barnet er hos pappaen, klart moren og faren må snakke sammen så lenge barnet bor hjemme hos sin mor og far.

Vi har eksempel på en advokatsak der vi meklet pga dette: konklusjonen ble at moren og faren har all rett til å bry seg og blande seg i hvordan barna har det i pappaens hjem. Hvordan dette skulle gjøres ble oppført i avtale og der stod er bl.a oppført at mor og far jevnlig skal ha dialogmøte om hvordan det går med barnet, spørsmål man har, hvordan det går, barnets forhold og grenser ift ste-person etc. Sier seg selv at går ikke det meste på skinner her så har mor eller far all rett til å "blande seg".

Anonymous poster hash: c94f8...7f7

Nope. Står på det tidligere skrevet. Mor har ingenting annet med far sin tid med samvær. Han selv har så lite kontakt som overhode mulig med moren. Ho virkelig bare kjefter... Alltid.

Anonymous poster hash: 88653...fd7

[AnonymBruker]

Nope. Står på det tidligere skrevet. Mor har ingenting annet med far sin tid med samvær. Han selv har så lite kontakt som overhode mulig med moren. Ho virkelig bare kjefter... Alltid.

Anonymous poster hash: 88653...fd7

Enig! Mor har virkelig ingen ting å gjøre i vårt hjem. Far har ingen ting å gjøre i mors hjem.

Anonymous poster hash: 64a92...802

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at det er jammen ikke greit å være "bonusmamma". Man står på sidelinjen og ser ting fra alles kanter, men får ikke gjort stort med det. Fordi det er mamma, pappa og barnets business!

Her står jeg på sidelinjen og ser på at min stesønn blir eldre, han er i småskolealder nå, og han har blitt mer utagerende både hjemme og på skolen. Han har begynt å tisse seg ut. Han hører ikke etter. Pappaen er ofte sint og frustrert på han. Det er generelt dårtlig stemning når gutten er hos oss, og det går utover ikke bare de to men også resten av familien. Vi har et fellesbarn som ser og hører irettesettelser pga ting hjemme og på skolen, trass, dårlig oppførsel, griseri ved bordet etc etc.

Det er ikke noe godt samarbeid mellom mor og far. Far forlot moren fordi hun var meget ustabil i humør og væremåte. Ofte kom hun ikke til avtalt tidspunkt, noe som gikk utover pappas jobbtid og forsentkomming. Barnet ble nok forvirra.

Det er likens ennå. Eks: Barnet er hos oss, og søndagen kommer, barnet maser fra det står opp om det skal til mamma i dag. Pappa svarer han tror det, men har ikke hørt noe. For ofte er det sånn at overlevering skal skje på søndager, andre dager mener mammaen at barnet skal leveres på skole på mandagen og så skal han til henne etter skolen. Gutten er forvirret, pappan og jeg er forvirret og det er ingen klar samværsavtale. Ting skjer litt på sparket. Vi er en famlie som skal fungere her, men det funker dårlig når sånt skjer på sparket. PLUSS at gutten blir kjempeskuffa HVER gang han går og venter disse søndagene og hun til slutt, om ettermiddagen, gir lyd fra seg om at han skal bli hos oss til mandagen.

Ofte sier hun at hun kommer kl 18 og henter han. Gutten venter og venter, er klokka 18 snart?? Så kommer hun kanskje ikke før 19-19.30.

Samme når han skal til oss. Vi sitter og venter, gutten kan komme alt fra 17-21. Men hjemme må vi altså være, hvis ikke blir det baluba.

Gutten opplevde 2 ganger de siste dagene at de kommer til mamma på døra, men han blir sent hjem til far igjen. Gutten står som et spørsmålstegn.

Far har gitt beskjed til skolen om at det ikke er en klar samværsavtale, og at han vil ha all info tilsendt som avslutninger, møter, spesielle begivenheter. Men det er ikke alltid far får beskjed om dette likevel og ikke alltid mor gidder å informere far.

Så står jeg på sidelinja og ser alt dette. En gutt som er forvirra over NÅR han skal til mamma, NÅR han skal til pappa, hvor lenge, eller at det plutselig skjer endringer i siste liten når han har forberedt seg på det motsatte, han spiser "feil" matpakke fordi han ikke husker om han er til mamma eller pappa uka her, og spiser dermed opp maten på sfo i forkant av skolen og har ikke mat til skolen, tisser seg ut om natta, er urolig og hyper, hører ikke etter voksne verken lærere eller foreldre, er uoppmerksom og fryktelig glemsk.

Jeg ser en far som er oppgitt, men kan ikke ta opp EN ting med moren uten at det blir kjefting og sinne fra hennes side, det er akkurat som hun går og "venter" på å ta han for noe. Han tør ikke spørre om hvorfor gutten noen ganger drar søndag og noen dager mandag. Han tør ikke spørre skolen om hvorfor han ikke får beskjed fra dem om ting og tang. (Fordi da får mora vite om det og da blir det trøbbel). Han tør rett og slett ingenting pga hennes humør og ustabilitet fordi han er redd for hva hun kan gjøre med samværet. I verste fall trenger han ikke å få se gutten hvis hun bestemmer seg for det. De har vært på mekling flere ganger uten at det kom frem til noe.

I tillegg er jeg og fellesbarnet litt utenfor her, men samtidig så involvert. Jeg gruer meg til gutten kommer. Men stakkars det trenger ikke være hans feil alt han gjør/ikke gjør. Gutten har jo ingenting stabilt i hverdagen sin! Jeg blir lei og frustrert over at jeg ikke vet når gutten er her, og at vi ikke kan dra vell de og de dagene for da kommer gutten. Men når vi ikke vet noe tidspunkt, må vi bare holde oss hjemme!

Ikke meningen å kuppe tråden din TS, men det er ikke sikkert alle de som ser på oss stemødre som onde og hatefulle,forstår hvor vanskelig det kan være å stå sånn på sidelinja! Fordi vi sier vi gruer oss til stebarna kommer, som ikke har noe kontakt med stebarnets mor, som får høre at vi har valgt en mann med barn og må dermed finne oss i alt som skjer - nei vent litt; vi skal i noen tilfeller jobbe som en heltinne for barna som ikke er våre egne, hvis ikke er vi egoistiske; vi som ikke har noe lovmessig rett ti lå kontakte skolen (tenk for et lurveleven om JEG skulle gjort det!), vi som ikke er med på foreldremøter, vi som ikke bør ta sånne samtaler med barnet om hvorfor det gjorde bøll på skolen i dag (fordi det er mamman og pappans oppgave), vi som står oppgitt på sidelinja og ikke vet hvordan vi skal støtte mannen vår, stebarnet vårt og samtidig ivareta fellesbarnets ve og vel og ikke minst vårt eget liv sitt!

Anonymous poster hash: e04e9...d03

[AnonymBruker]

Mor til barnet her vil ikke at alle skal ha samtaler. Hun vil vel helst ikke at jeg skal ha noe å si, men far har vært Flink til å skryte av meg til moren hvis jeg fant på noe lurt, og til tross for at mor ikke liker at jeg har sagt noe så har hun faktisk innført det selv.

Jeg hadde aaaaaldri gått inn i et forhold med en mann med barn om ikke jeg hadde noe å si. Men jeg irettesetter aldri barnet utenom at det er ting vi har blitt enig om. Er det noe jeg reagerer på i oppførselen snakker jeg med far om dette, og hvis han er enig blir vi enig om å finne en måte. F.eks innestengt og utestemme, her jobbet vi sammen og minnet barnet på når det skrek mye at vi kan snakke rolig.

Klart man må samarbeide i et hjem - jeg skal ihvertfall ikke ha en familie der flere barn har forskjellige regler. Jeg har selv vokst opp med stesøsken og vi hadde alltid samme regler. Hvis ikke blir det urettferdig.

Far og mor har kommunikasjon på alt - jeg blander meg ikke inn, men han involverer meg for å høre meningen min av og til. Det får bli deres ønske om de vil ha steforeldrene inn i bildet.

Men for noe sprøyt det er at en steperson ikke skal kunne ha noe å si - det blir jo litt av en familie.

Forventer dere foreldre at dere kan gå fra hverandre og at ingen av dere skal finne seg nye kjærester? Vet ikke hvilken drømmeverden dere lever i.

Anonymous poster hash: 0153f...775

[AnonymBruker]

Mor til barnet her vil ikke at alle skal ha samtaler. Hun vil vel helst ikke at jeg skal ha noe å si, men far har vært Flink til å skryte av meg til moren hvis jeg fant på noe lurt, og til tross for at mor ikke liker at jeg har sagt noe så har hun faktisk innført det selv.

Jeg hadde aaaaaldri gått inn i et forhold med en mann med barn om ikke jeg hadde noe å si. Men jeg irettesetter aldri barnet utenom at det er ting vi har blitt enig om. Er det noe jeg reagerer på i oppførselen snakker jeg med far om dette, og hvis han er enig blir vi enig om å finne en måte. F.eks innestengt og utestemme, her jobbet vi sammen og minnet barnet på når det skrek mye at vi kan snakke rolig.

Klart man må samarbeide i et hjem - jeg skal ihvertfall ikke ha en familie der flere barn har forskjellige regler. Jeg har selv vokst opp med stesøsken og vi hadde alltid samme regler. Hvis ikke blir det urettferdig.

Far og mor har kommunikasjon på alt - jeg blander meg ikke inn, men han involverer meg for å høre meningen min av og til. Det får bli deres ønske om de vil ha steforeldrene inn i bildet.

Men for noe sprøyt det er at en steperson ikke skal kunne ha noe å si - det blir jo litt av en familie.

Forventer dere foreldre at dere kan gå fra hverandre og at ingen av dere skal finne seg nye kjærester? Vet ikke hvilken drømmeverden dere lever i.

Anonymous poster hash: 0153f...775

Vel, mange stepersoner blander seg alt for mye i barn som ikke er deres.

På mange via utgjør stepersoner en potensiell trussel.

Kromp Håkon er er glitrende eksempel på idealet men de aller fleste ste-personer er ikke der...

Anonymous poster hash: c94f8...7f7

[Stjerneklart]

Vel, mange stepersoner blander seg alt for mye i barn som ikke er deres.

På mange via utgjør stepersoner en potensiell trussel.

Kromp Håkon er er glitrende eksempel på idealet men de aller fleste ste-personer er ikke der...Anonymous poster hash: c94f8...7f7

Kan du gi noen eksempler på hva de blander seg inn i?

Min mening er bare det at mor og far har absolutt siste avgjørelse i alt som kommer til barnet, og vi skal ikke gjøre ting og kjefte med mindre man har blitt enig med far/mor.

Men det fungerer heller ikke med en steforelder som står på sidelinjen. Man skal fungere sammen i et hjem, hvis ikke skaper man avstand til hverandre - og hvordan kan det være til barnets beste?

[AnonymBruker]

Kan du gi noen eksempler på hva de blander seg inn i?

Min mening er bare det at mor og far har absolutt siste avgjørelse i alt som kommer til barnet, og vi skal ikke gjøre ting og kjefte med mindre man har blitt enig med far/mor.

Men det fungerer heller ikke med en steforelder som står på sidelinjen. Man skal fungere sammen i et hjem, hvis ikke skaper man avstand til hverandre - og hvordan kan det være til barnets beste?

Barnets beste er status quo med delt bosted/50/50 mor og far i hver din bolig i gangavstand fra hverandre - der eventuelle nye partnere bor i din egen bolig, slik at de i beste fall er særboere.

Anonymous poster hash: c94f8...7f7

[AnonymBruker]

Mor til barnet her vil ikke at alle skal ha samtaler. Hun vil vel helst ikke at jeg skal ha noe å si, men far har vært Flink til å skryte av meg til moren hvis jeg fant på noe lurt, og til tross for at mor ikke liker at jeg har sagt noe så har hun faktisk innført det selv.

Jeg hadde aaaaaldri gått inn i et forhold med en mann med barn om ikke jeg hadde noe å si. Men jeg irettesetter aldri barnet utenom at det er ting vi har blitt enig om. Er det noe jeg reagerer på i oppførselen snakker jeg med far om dette, og hvis han er enig blir vi enig om å finne en måte. F.eks innestengt og utestemme, her jobbet vi sammen og minnet barnet på når det skrek mye at vi kan snakke rolig.

Klart man må samarbeide i et hjem - jeg skal ihvertfall ikke ha en familie der flere barn har forskjellige regler. Jeg har selv vokst opp med stesøsken og vi hadde alltid samme regler. Hvis ikke blir det urettferdig.

Far og mor har kommunikasjon på alt - jeg blander meg ikke inn, men han involverer meg for å høre meningen min av og til. Det får bli deres ønske om de vil ha steforeldrene inn i bildet.

Men for noe sprøyt det er at en steperson ikke skal kunne ha noe å si - det blir jo litt av en familie.

Forventer dere foreldre at dere kan gå fra hverandre og at ingen av dere skal finne seg nye kjærester? Vet ikke hvilken drømmeverden dere lever i.

Anonymous poster hash: 0153f...775

Forventer at mor og far kan ha seg i ukene de har barnefri men ellers skal barnet få være eksklusivt med mor / far alene.

Anonymous poster hash: c94f8...7f7

[Stjerneklart]

Forventer at mor og far kan ha seg i ukene de har barnefri men ellers skal barnet få være eksklusivt med mor / far alene. Anonymous poster hash: c94f8...7f7

Så du mener at alle skal leve et 50prosent liv og at ungene aldri skal vite om kjæresten til foreldrene?

Så hvis enten mor eller far gifter seg så skal man forsette å bo hver for seg og aldri ha noe med ungene å gjøre?

Hvis det er meningen din er jo du helt blåst i hodet. Beklager altså, men hvis det der er meningen din så....

Bare lurer på hvordan det der fungerer hvis en av foreldrene får et barn med ny kjæreste? Skal man leve et dobbelt-liv med og bo i to hus?

[kvinneguide]

Hva forventes egentlig?? Jeg begynner å bli mektig lei av alle trådene her inne der alle dere som står utenfor kommer med dustete meninger..

Dere sier først at vi bonusforeldre ikke har noe vi skulle sagt når det gjelder barna.. Så sier dere at vi har ansvar for å følge de opp, sørge for at de har rene klær, hjelpe til med lekse, lage mat, kjøre de frem og tilbake osv..

Men når det gjelder hvordan barna oppfører seg, hva som forventes av dem og alt som har med oppdragelse og tilsnakk så har ikke vi bonusforeldre/steforeldre noe vi skulle ha sagt..

SÅ konlusjonen min er:

Dere mødre og fedre som har steforeldre rundt om for deres barn. Dere ser på oss steforeldre som barnas tjenere som bare skal nikke, smile og gjøre som barna deres befaler. Sier vi i mot eller lager problemer for deres perfekte fjørputete verden så er vi onde drittkjerringer/sekker med en gang!! ???

Anonymous poster hash: d8d4f...9d4

Man kan ikke gjøre alle til lags...

[AnonymBruker]

Forventer at mor og far kan ha seg i ukene de har barnefri men ellers skal barnet få være eksklusivt med mor / far alene.

Anonymous poster hash: c94f8...7f7

For noe sprøyt. Hvordan løser man det om man eks har fått ett barn med nye kjæresten da? Har ikke den ungen like stor rett på å se både søsken og foreldrene sine?

Anonymous poster hash: 226d7...d13

[Gjest Snuppi]

Barnets beste er status quo med delt bosted/50/50 mor og far i hver din bolig i gangavstand fra hverandre - der eventuelle nye partnere bor i din egen bolig, slik at de i beste fall er særboere.

Anonymous poster hash: c94f8...7f7

Det er ikke alltid at 50/50 deling er til barnets beste!

Ellers synes jeg at innlegget ditt er rotete og usaklig.