Merkelig date

[AnonymBruker]

Litt småkoselig , men likevel rart.

Jeg har chattet med en jente i lenger tid. Det tok pga. endel usikkerhet og mye hektisk i hverdagen for hun 7 måneder å treffe meg. Hun brukte også lang tid på å avgjøre om jeg var den rette, for enkelte er det ikke lett.

Vi hadde utrolig god kjemi online og på tlf, og hun håpet på det beste når vi traff hverandre. Hun kom hit for ikke så lenge siden, jeg følte selv at daten gikk bra, og følte ikke noe annerledes for hun, hun gjorde det, men hun var usikker til kvelden var over. Jeg gjorde så godt jeg kunne, det var neppe meg.

Grunnen til at jeg trodde at daten gikk ok var at hun overnattet, hun dro ikke, og jeg satt der og strøk på henne i sofaen, hun sa ikke noe, bare smilte litt osv. Når vi skulle legge oss, så begynte jeg å si noen ord,for å komme innpå dette med at jeg fortsatt likte henne, hun kjenner meg såpass og stoppet meg, da ble jeg sjokkert.

Hun var så lei seg, og var helt oppgitt, fordi hun ville at daten skulle gå ok, og syntes at jeg er verdens herligste og beste , det har ikke noe med det å gjøre. Jeg er jo klar over det, at uansett om en jente syntes jeg er bra ut og er en herlig person, noe hun syntes , så er det ikke det som har noe å si, det er den lille gnisten som må være der.

Jeg tror grunnen til at hun overnattet var at hun ikke ville skuffe meg, ved å dra. Hun har en venninne som bor i nærheten, men hun ble hos meg. Det var jo koselig av henne, men sendte også blandet signaler til meg. Jeg er ikke sur på henne, og vi er fortsatt venner. Vi lå til og med og holdt rundt hverandre, holdt hverandre i hånden når vi lå der osv, ikke noe annet, og det var utrolig koselig, men det var fordi hun er glad i meg og bryr seg mye om meg.

Spørsmålet er vel, er det andre som har opplevd å få slike signaler, ikke blitt nektet å kjæle med daten, at daten blir over natten samtidig som det viser seg at hun eller han ikke har noen følelser for deg?

Anonymous poster hash: 30617...c4a

[AnonymBruker]

Jeg endte i en litt lignende situasjon en gang,der oppførsel og følelser var motstridene fra min side.

Hadde møtt en fyr via nettdating og etter 3-4 treff ute inviterte han meg hjem til seg på middag.

Jeg gledet meg og dro av gårde med bussen.Han bodde et stykke unna og jeg hade aldri vært på de traktene før så han forklarte hvilket busstopp jeg skulle gå av på.

Så skjedde det at jeg gikk av på feil busstopp,lenge før jeg skulle...Etter forklaring fra ham på telefon hoppet jeg på neste buss men klarte å gå av på feil stopp - igjen!!!

Da vi til slutt møttes på halvveien (han måtte gå 2 km.for å komme meg i møte) merket jeg at han var litt småirritert.Jeg våget derfor ikke kysse ham,bare gi ham en forsiktig klem.Allerede da følte jeg kvelden var i ferd med å ende dårlig...

Da vi kom hjem til ham forklarte jeg at jeg egentlig hadde villet gi ham et kyss men ikke våget da han virket litt sur.Han svarte det var greit,fordi han hadde vært sur og hadde egentlig ikke lyst å kysse meg da han heller.Da kjente jeg skuffelsen inni meg

Mens han stod på kjøkkenet og forberedte middagen sa han på tull,men i en litt alvorlig tone at jeg skulle holde meg langt unna da jeg sikkert kom til å brenne opp hele kjøkkenet hans...

Jeg smilte og lo litt,for jeg skjønte jo det var en spøk,men inni meg ble jeg bare mer og mer lei meg.

Da middagen var overstått skulle vi se på tv.Han fant plutselig en fotballkamp han ville se.Jeg er ikke interessert i fotball og kjedet meg.Samtidig fikk latterkick ørten ganger mens vi satt der,fordi jeg ble så nervøs.Han ble mer og mer irritert og spurte til slutt "seriøst,hva er det??".Jeg ble mer og mer flau over meg selv.

Utpå kvelden ble stemingen litt bedre.Jeg spurte om å få overnatte,fordi jeg hadde lang vei hjem og ikke ville gå ute i mørket. Det var helt greit sa han,men samtidig insisterte på at jeg skulle sove på hans soverom og han på sofaen i stua.Han spurte ikke hva jeg ville.Slik ble det.Vi sov hver for oss.Dagen etter var stemingen mer flørtete igjen og vi råklinte vi i sofaen.Han gjorde ingen forsøk på å skjule at han hadde kjempeereksjon,men jeg trakk meg unna.Etterpå fulgte han meg til bussen.Da var stemningen god.

Men så:Dagen etter fikk jeg melding fra han,om at han synes daten vår hadde vært litt rar (det synes jeg også,men siden alt virket ok da jeg dro trodde jeg det var det).Han var dritsur fordi jeg ikke hadde invitert ham til å ligge i samme seng som meg.Jeg på min side våget ikke spørre ha,fordi jeg synes han virket så sur.Han på sin side påstod at han ikke hadde følte noe gnist,og at han bare ville være en gentleman ved å tilby meg soverommet sitt.Jeg sa jeg trodde han ikke hadde lyst på meg.Han svarte:"Selvfølgelig hadde jeg lyst på deg!!!Men det var din oppgave å få meg bort fra sofaen".

Poenget mitt er:

Kanskje hun bare har et kaos av følelser inni seg og trenger litt tid? Jeg likte denne mannen svært godt, men følte jeg hadde rotet til hele kvelden fra starten av,og visste ikke hvordan jeg skulle rette det opp. Kliningen dagen derpå ble veldig forvirrende for meg,og derfor trakk jeg meg unna.Selv om jeg likte ham veldig godt. Du må vel bare prøve på en ny date med henne,for å finne ut av dette.

Anonymous poster hash: 818d5...741

[AnonymBruker]

Jeg endte i en litt lignende situasjon en gang,der oppførsel og følelser var motstridene fra min side.

Hadde møtt en fyr via nettdating og etter 3-4 treff ute inviterte han meg hjem til seg på middag.

Jeg gledet meg og dro av gårde med bussen.Han bodde et stykke unna og jeg hade aldri vært på de traktene før så han forklarte hvilket busstopp jeg skulle gå av på.

Så skjedde det at jeg gikk av på feil busstopp,lenge før jeg skulle...Etter forklaring fra ham på telefon hoppet jeg på neste buss men klarte å gå av på feil stopp - igjen!!!

Da vi til slutt møttes på halvveien (han måtte gå 2 km.for å komme meg i møte) merket jeg at han var litt småirritert.Jeg våget derfor ikke kysse ham,bare gi ham en forsiktig klem.Allerede da følte jeg kvelden var i ferd med å ende dårlig...

Da vi kom hjem til ham forklarte jeg at jeg egentlig hadde villet gi ham et kyss men ikke våget da han virket litt sur.Han svarte det var greit,fordi han hadde vært sur og hadde egentlig ikke lyst å kysse meg da han heller.Da kjente jeg skuffelsen inni meg

Mens han stod på kjøkkenet og forberedte middagen sa han på tull,men i en litt alvorlig tone at jeg skulle holde meg langt unna da jeg sikkert kom til å brenne opp hele kjøkkenet hans...

Jeg smilte og lo litt,for jeg skjønte jo det var en spøk,men inni meg ble jeg bare mer og mer lei meg.

Da middagen var overstått skulle vi se på tv.Han fant plutselig en fotballkamp han ville se.Jeg er ikke interessert i fotball og kjedet meg.Samtidig fikk latterkick ørten ganger mens vi satt der,fordi jeg ble så nervøs.Han ble mer og mer irritert og spurte til slutt "seriøst,hva er det??".Jeg ble mer og mer flau over meg selv.

Utpå kvelden ble stemingen litt bedre.Jeg spurte om å få overnatte,fordi jeg hadde lang vei hjem og ikke ville gå ute i mørket. Det var helt greit sa han,men samtidig insisterte på at jeg skulle sove på hans soverom og han på sofaen i stua.Han spurte ikke hva jeg ville.Slik ble det.Vi sov hver for oss.Dagen etter var stemingen mer flørtete igjen og vi råklinte vi i sofaen.Han gjorde ingen forsøk på å skjule at han hadde kjempeereksjon,men jeg trakk meg unna.Etterpå fulgte han meg til bussen.Da var stemningen god.

Men så:Dagen etter fikk jeg melding fra han,om at han synes daten vår hadde vært litt rar (det synes jeg også,men siden alt virket ok da jeg dro trodde jeg det var det).Han var dritsur fordi jeg ikke hadde invitert ham til å ligge i samme seng som meg.Jeg på min side våget ikke spørre ha,fordi jeg synes han virket så sur.Han på sin side påstod at han ikke hadde følte noe gnist,og at han bare ville være en gentleman ved å tilby meg soverommet sitt.Jeg sa jeg trodde han ikke hadde lyst på meg.Han svarte:"Selvfølgelig hadde jeg lyst på deg!!!Men det var din oppgave å få meg bort fra sofaen".

Poenget mitt er:

Kanskje hun bare har et kaos av følelser inni seg og trenger litt tid? Jeg likte denne mannen svært godt, men følte jeg hadde rotet til hele kvelden fra starten av,og visste ikke hvordan jeg skulle rette det opp. Kliningen dagen derpå ble veldig forvirrende for meg,og derfor trakk jeg meg unna.Selv om jeg likte ham veldig godt. Du må vel bare prøve på en ny date med henne,for å finne ut av dette.

Anonymous poster hash: 818d5...741

Jeg skulle kanskje poengtert det, at hun sa at hun ikke følte kjemien var der , og at hun ikke så noe poeng i en date til. Fordi hun følte at i og med at vi hadde snakket sammen i 7 måneder, så burde det klikket med en gang.

Senere når jeg snakket med henne om det, for jeg diskuterte det at det kunne hende at det kunne endre seg, så fikk jeg høre "Nei,jeg kjenner meg selv såpass og vet når kjemien er der eller ikke". Nå skal det legges til at hun er litt ung, knapt 20, og kanskje ikke helt vet alt om følelser og kjemi enda. For en kamerat og venninne av meg var uenig, og mente selv at man ikke kunne basere det hele utifra en dårlig date, og at dette med 7 måneder med snakk ikke var relevant. Ikke vet jeg, men jeg kan jo ikke tvinge denne jenta ut på en date til , så da får det bare bli som det blir.

Anonymous poster hash: 30617...c4a

[Gjest brutal_mann]

Jeg endte i en litt lignende situasjon en gang,der oppførsel og følelser var motstridene fra min side. Hadde møtt en fyr via nettdating og etter 3-4 treff ute inviterte han meg hjem til seg på middag.Jeg gledet meg og dro av gårde med bussen.Han bodde et stykke unna og jeg hade aldri vært på de traktene før så han forklarte hvilket busstopp jeg skulle gå av på. Så skjedde det at jeg gikk av på feil busstopp,lenge før jeg skulle...Etter forklaring fra ham på telefon hoppet jeg på neste buss men klarte å gå av på feil stopp - igjen!!!Da vi til slutt møttes på halvveien (han måtte gå 2 km.for å komme meg i møte) merket jeg at han var litt småirritert.Jeg våget derfor ikke kysse ham,bare gi ham en forsiktig klem.Allerede da følte jeg kvelden var i ferd med å ende dårlig...Da vi kom hjem til ham forklarte jeg at jeg egentlig hadde villet gi ham et kyss men ikke våget da han virket litt sur.Han svarte det var greit,fordi han hadde vært sur og hadde egentlig ikke lyst å kysse meg da han heller.Da kjente jeg skuffelsen inni meg :(Mens han stod på kjøkkenet og forberedte middagen sa han på tull,men i en litt alvorlig tone at jeg skulle holde meg langt unna da jeg sikkert kom til å brenne opp hele kjøkkenet hans...Jeg smilte og lo litt,for jeg skjønte jo det var en spøk,men inni meg ble jeg bare mer og mer lei meg. Da middagen var overstått skulle vi se på tv.Han fant plutselig en fotballkamp han ville se.Jeg er ikke interessert i fotball og kjedet meg.Samtidig fikk latterkick ørten ganger mens vi satt der,fordi jeg ble så nervøs.Han ble mer og mer irritert og spurte til slutt "seriøst,hva er det??".Jeg ble mer og mer flau over meg selv. Utpå kvelden ble stemingen litt bedre.Jeg spurte om å få overnatte,fordi jeg hadde lang vei hjem og ikke ville gå ute i mørket. Det var helt greit sa han,men samtidig insisterte på at jeg skulle sove på hans soverom og han på sofaen i stua.Han spurte ikke hva jeg ville.Slik ble det.Vi sov hver for oss.Dagen etter var stemingen mer flørtete igjen og vi råklinte vi i sofaen.Han gjorde ingen forsøk på å skjule at han hadde kjempeereksjon,men jeg trakk meg unna.Etterpå fulgte han meg til bussen.Da var stemningen god. Men så:Dagen etter fikk jeg melding fra han,om at han synes daten vår hadde vært litt rar (det synes jeg også,men siden alt virket ok da jeg dro trodde jeg det var det).Han var dritsur fordi jeg ikke hadde invitert ham til å ligge i samme seng som meg.Jeg på min side våget ikke spørre ha,fordi jeg synes han virket så sur.Han på sin side påstod at han ikke hadde følte noe gnist,og at han bare ville være en gentleman ved å tilby meg soverommet sitt.Jeg sa jeg trodde han ikke hadde lyst på meg.Han svarte:"Selvfølgelig hadde jeg lyst på deg!!!Men det var din oppgave å få meg bort fra sofaen". Poenget mitt er:Kanskje hun bare har et kaos av følelser inni seg og trenger litt tid? Jeg likte denne mannen svært godt, men følte jeg hadde rotet til hele kvelden fra starten av,og visste ikke hvordan jeg skulle rette det opp. Kliningen dagen derpå ble veldig forvirrende for meg,og derfor trakk jeg meg unna.Selv om jeg likte ham veldig godt. Du må vel bare prøve på en ny date med henne,for å finne ut av dette. Anonymous poster hash: 818d5...741

Godt du trakk deg unna, for sånn du beskriver fyren høres han helt idiot ut.

[AnonymBruker]

Jeg skulle kanskje poengtert det, at hun sa at hun ikke følte kjemien var der , og at hun ikke så noe poeng i en date til. Fordi hun følte at i og med at vi hadde snakket sammen i 7 måneder, så burde det klikket med en gang.

Senere når jeg snakket med henne om det, for jeg diskuterte det at det kunne hende at det kunne endre seg, så fikk jeg høre "Nei,jeg kjenner meg selv såpass og vet når kjemien er der eller ikke". Nå skal det legges til at hun er litt ung, knapt 20, og kanskje ikke helt vet alt om følelser og kjemi enda. For en kamerat og venninne av meg var uenig, og mente selv at man ikke kunne basere det hele utifra en dårlig date, og at dette med 7 måneder med snakk ikke var relevant. Ikke vet jeg, men jeg kan jo ikke tvinge denne jenta ut på en date til , så da får det bare bli som det blir.

Anonymous poster hash: 30617...c4a

Da er det vel ikke mer å gjøre kanskje Men jeg kan ikke se ut i fra det du skriver at du har gjort noe "feil".Kanskje hun bare er en veldig usikker person,eller fordi hun er ung,ikke kjenner seg selv så godt enda/er i kontakt med egne følelser? Selv synes jeg datingfasen er veldig slitsom,med en masse motstridende følelser som jeg ikke får helt taket på..

Godt du trakk deg unna, for sånn du beskriver fyren høres han helt idiot ut.

Han har en litt umoden væremåte,og jeg følte at han prøvde å skylde alt på meg.At jeg hadde ødelagt kvelden.Dagen etter daten kom det frem at han hadde følt seg veldig avvist fordi jeg ikke hentet ham på sofaen.1 uke senere kom en melding fra ham der det stod: "Lykke til med ny fyr".3 mnd.senere kom: "Jeg savner deg".....

Anonymous poster hash: 818d5...741

[AnonymBruker]

Kan det være at du ikke virket så selvsikker? Jeg har snakket med gutter lenge og trodd at jeg har visst hvordan de var, men så viser det seg at de er kjempeusikre og da mister jeg interessen. Husker det var en fyr som jeg var hjemme hos på tredje daten som bare ikke fikk ut fingeren og viste at han hade lyst på meg, jeg hadde ikke tenkt å ha sex med han så tidlig uansett, men på tredje daten bør man vel ha kommet såpass langt at man kan begynne å tafse og kline litt?! Skal sies at jeg merket veldig godt at fyren var forelsket i meg, noe han også sa til meg senere da jeh sa nei til å møte han for en fjerde date. Men det holder ikke for meg å vite at han er interessert når han ikke er mann nok til å ta litt initiativ.

Anonymous poster hash: 9b442...ea6

[AnonymBruker]

Og du er 32?

Anonymous poster hash: ed13b...8b7

[SBY]

Whaaat?? Ble han sint på deg allerede før dere møttes?? DET hadde ikke vært greit for meg. Jeg hadde snudd og tatt bussen tilbake på det tidspunktet.

Greit, du surret det til, og det er av han og si det.. men å bli sur? og ikke ville ha kyss? Shit, for en dust!

Og å sette på fotballkamp? Det er som at du setter på Top Model når han er på date hos deg. Hadde det vært greit? Tviler.

Hvis du liker han så må du si i fra. Si at det ikke er greit å være sint for sånne småting. Si at han må være tydelig. Si at han må ta hensyn.. Etterhvert i forholdet er det mer greit å være litt mer seg selv, men sååå avslappet og egoistisk som han var, var bare tåpelig. LET HIM KNOW

[AnonymBruker]

Og du er 32?

Anonymous poster hash: ed13b...8b7

Nei? 28

Og til deg som snakket om å være selvsikker. Jeg var nervøs, litt, men ting løsnet mer opp etterhvert og denne jenta vet på forhånd at jeg var nervøs, og det var ikke det ifølge hun.

Hun er veldig ærlig, så nei. Det var ikke nervøsiteten, hun har kjent meg så lenge og vet at jeg er nervøs når det gjelder jenter, vel, egentlig så har jeg kun vært nervøs når det gjelder hun, fordi hun betyr så mye. Det er ikke lett å si hva som gikk galt. Hun håpet på at det skulle bli noe, det gjorde ikke det, sånn er det bare, man kan ikke alltid sette en finger på nøyaktig hva som gikk galt. Vi hadde det utrolig koselig, gikk ut og spise, lo skikkelig sammen ,koste oss i sofaen sammen. Det var bare det lille ekstra som manglet, men det er jo ikke godt å si hva.

Nå skal det sies at en date til kunne vært løsningen, men når hun tror selv at det ikke nytter, så hjelper det ikke hva jeg, min kamerat og venninne mener. Synd, men sånn er det bare.

Anonymous poster hash: 30617...c4a

[AnonymBruker]

Whaaat?? Ble han sint på deg allerede før dere møttes?? DET hadde ikke vært greit for meg. Jeg hadde snudd og tatt bussen tilbake på det tidspunktet.

Greit, du surret det til, og det er av han og si det.. men å bli sur? og ikke ville ha kyss? Shit, for en dust!

Og å sette på fotballkamp? Det er som at du setter på Top Model når han er på date hos deg. Hadde det vært greit? Tviler.

Hvis du liker han så må du si i fra. Si at det ikke er greit å være sint for sånne småting. Si at han må være tydelig. Si at han må ta hensyn.. Etterhvert i forholdet er det mer greit å være litt mer seg selv, men sååå avslappet og egoistisk som han var, var bare tåpelig. LET HIM KNOW

Ja,det var helt jævlig faktisk.Var på gråten flere ganger i løpet av den kvelden,og da han noen dager etter sendte meg "lykke til videre" meldingen.Han dumpet meg da,men dukket opp igjen senere.Dette er en voksen mann i slutten av 30-årene,så jeg synes det var litt umoden oppførsel.

Nei? 28

Og til deg som snakket om å være selvsikker. Jeg var nervøs, litt, men ting løsnet mer opp etterhvert og denne jenta vet på forhånd at jeg var nervøs, og det var ikke det ifølge hun.

Hun er veldig ærlig, så nei. Det var ikke nervøsiteten, hun har kjent meg så lenge og vet at jeg er nervøs når det gjelder jenter, vel, egentlig så har jeg kun vært nervøs når det gjelder hun, fordi hun betyr så mye. Det er ikke lett å si hva som gikk galt. Hun håpet på at det skulle bli noe, det gjorde ikke det, sånn er det bare, man kan ikke alltid sette en finger på nøyaktig hva som gikk galt. Vi hadde det utrolig koselig, gikk ut og spise, lo skikkelig sammen ,koste oss i sofaen sammen. Det var bare det lille ekstra som manglet, men det er jo ikke godt å si hva.

Nå skal det sies at en date til kunne vært løsningen, men når hun tror selv at det ikke nytter, så hjelper det ikke hva jeg, min kamerat og venninne mener. Synd, men sånn er det bare.

Anonymous poster hash: 30617...c4a

Det eneste å gjøre er vel å date andre,og få dette litt på avstand..?Kanskje du kan holde kontakten med henne,og se om det kanskje fører til noe mer senere? Jeg mener ikke du skal sitte og vente på henne, men hvis du liker henne veldig godt kan det være verdt et forsøk.Jeg har ihvertfall hatt det slik selv,at jeg har fått øynene opp for menn jeg i starten ikke har følt særlig kjemi med.

Anonymous poster hash: 818d5...741

[AnonymBruker]

Ja,det var helt jævlig faktisk.Var på gråten flere ganger i løpet av den kvelden,og da han noen dager etter sendte meg "lykke til videre" meldingen.Han dumpet meg da,men dukket opp igjen senere.Dette er en voksen mann i slutten av 30-årene,så jeg synes det var litt umoden oppførsel.

Det eneste å gjøre er vel å date andre,og få dette litt på avstand..?Kanskje du kan holde kontakten med henne,og se om det kanskje fører til noe mer senere? Jeg mener ikke du skal sitte og vente på henne, men hvis du liker henne veldig godt kan det være verdt et forsøk.Jeg har ihvertfall hatt det slik selv,at jeg har fått øynene opp for menn jeg i starten ikke har følt særlig kjemi med.

Anonymous poster hash: 818d5...741

Jo, men da har ikke dere chattet sammen og pratet i tlf i over 7 måneder først vel?. Hun mener selv at at det ikke er noe poeng i en date nummer 2,fordi hun mener at det burde klikket etter såpass mange måneder. Jeg tror ikke hun kommer til å forandre seg der

Anonymous poster hash: 30617...c4a

[AnonymBruker]

Jo, men da har ikke dere chattet sammen og pratet i tlf i over 7 måneder først vel?. Hun mener selv at at det ikke er noe poeng i en date nummer 2,fordi hun mener at det burde klikket etter såpass mange måneder. Jeg tror ikke hun kommer til å forandre seg der

Anonymous poster hash: 30617...c4a

Ok,ja nei da er det vel like greit å gå videre,desverre

Anonymous poster hash: 818d5...741

[Gjest Fenrir]

Jeg endte i en litt lignende situasjon en gang,der oppførsel og følelser var motstridene fra min side.

Hadde møtt en fyr via nettdating og etter 3-4 treff ute inviterte han meg hjem til seg på middag.

Jeg gledet meg og dro av gårde med bussen.Han bodde et stykke unna og jeg hade aldri vært på de traktene før så han forklarte hvilket busstopp jeg skulle gå av på.

Så skjedde det at jeg gikk av på feil busstopp,lenge før jeg skulle...Etter forklaring fra ham på telefon hoppet jeg på neste buss men klarte å gå av på feil stopp - igjen!!!

Da vi til slutt møttes på halvveien (han måtte gå 2 km.for å komme meg i møte) merket jeg at han var litt småirritert.Jeg våget derfor ikke kysse ham,bare gi ham en forsiktig klem.Allerede da følte jeg kvelden var i ferd med å ende dårlig...

Da vi kom hjem til ham forklarte jeg at jeg egentlig hadde villet gi ham et kyss men ikke våget da han virket litt sur.Han svarte det var greit,fordi han hadde vært sur og hadde egentlig ikke lyst å kysse meg da han heller.Da kjente jeg skuffelsen inni meg

Mens han stod på kjøkkenet og forberedte middagen sa han på tull,men i en litt alvorlig tone at jeg skulle holde meg langt unna da jeg sikkert kom til å brenne opp hele kjøkkenet hans...

Jeg smilte og lo litt,for jeg skjønte jo det var en spøk,men inni meg ble jeg bare mer og mer lei meg.

Da middagen var overstått skulle vi se på tv.Han fant plutselig en fotballkamp han ville se.Jeg er ikke interessert i fotball og kjedet meg.Samtidig fikk latterkick ørten ganger mens vi satt der,fordi jeg ble så nervøs.Han ble mer og mer irritert og spurte til slutt "seriøst,hva er det??".Jeg ble mer og mer flau over meg selv.

Utpå kvelden ble stemingen litt bedre.Jeg spurte om å få overnatte,fordi jeg hadde lang vei hjem og ikke ville gå ute i mørket. Det var helt greit sa han,men samtidig insisterte på at jeg skulle sove på hans soverom og han på sofaen i stua.Han spurte ikke hva jeg ville.Slik ble det.Vi sov hver for oss.Dagen etter var stemingen mer flørtete igjen og vi råklinte vi i sofaen.Han gjorde ingen forsøk på å skjule at han hadde kjempeereksjon,men jeg trakk meg unna.Etterpå fulgte han meg til bussen.Da var stemningen god.

Men så:Dagen etter fikk jeg melding fra han,om at han synes daten vår hadde vært litt rar (det synes jeg også,men siden alt virket ok da jeg dro trodde jeg det var det).Han var dritsur fordi jeg ikke hadde invitert ham til å ligge i samme seng som meg.Jeg på min side våget ikke spørre ha,fordi jeg synes han virket så sur.Han på sin side påstod at han ikke hadde følte noe gnist,og at han bare ville være en gentleman ved å tilby meg soverommet sitt.Jeg sa jeg trodde han ikke hadde lyst på meg.Han svarte:"Selvfølgelig hadde jeg lyst på deg!!!Men det var din oppgave å få meg bort fra sofaen".

Poenget mitt er:

Kanskje hun bare har et kaos av følelser inni seg og trenger litt tid? Jeg likte denne mannen svært godt, men følte jeg hadde rotet til hele kvelden fra starten av,og visste ikke hvordan jeg skulle rette det opp. Kliningen dagen derpå ble veldig forvirrende for meg,og derfor trakk jeg meg unna.Selv om jeg likte ham veldig godt. Du må vel bare prøve på en ny date med henne,for å finne ut av dette.

Anonymous poster hash: 818d5...741

Herregud hahaha. Begge to virker like håpløse. Lykke til:P

[AnonymBruker]

Herregud hahaha. Begge to virker like håpløse. Lykke til:P

Det ordnet seg til slutt.Vi fikk snakket ut om det..

Anonymous poster hash: 818d5...741

[AnonymBruker]

Ok,ja nei da er det vel like greit å gå videre,desverre

Anonymous poster hash: 818d5...741

Ja, det er jo egentlig det, men jeg tenker mye på henne fortsatt. Jeg skulle ønske min kamerat og venninne ikke hadde sagt seg enig med det jeg foreslo, for det gjør ting bare verre. Hadde det vært de så hadde de gått på en date til med en person, men de er også eldre, den ene av dem er 2 år eldre enn meg, kontra en som knapt har rundet 20, altså ikke lenge siden hun ble definert som voksen. Hadde hun vært eldre, hatt mer erfaring så hadde hun kanskje sett ting litt annerledes,men slik ting er nå, nei.

Det hjelper ikke at hun kanskje innser dette når hun blir eldre, innen den tid har jeg nok for lengst funnet meg en annen, for slike ting kommer med med årene, men jeg kan jo ikke akkurat sitte her og vente på at hun skal få mer erfaring og innse at det kanskje kan var en tabbe å ikke gi deg en sjans, det er for mange "if". Da må jeg holde meg singel og håpe på at hun ikke blir sammen med noen før hun innser at man kanskje ikke nødvendigvis må føle noe på første treff, uavhengig av hvor mange måneder vi hadde snakket sammen før. Som i hvert fall venninnen min sa, det var nok for høye forhåpninger, og også at i og med at hun er såpass ung, så forventet hun seg at ting skulle være på en viss måte, og at også alt skulle klaffe med en gang, og det er ikke sånn det fungerer, dessverre.

Som sagt, jeg prøver å gå videre, men som nevnt over, jeg skulle ønske jeg aldri hadde spurt min kamerat og venninne (nær) om deres mening. Som sagt, jeg kan ikke vente på at ting kanskje endrer seg, og at hun kanskje revurderer det hele, det kan skje, men det kan ta tid, og alt er snakk om "hvis" hun innser at hun kanskje skulle prøvd en gang til, at ikke alt må klaffe på første date. Det er som sagt for mange hvis, og det gidder jeg ikke, det er flere fisker i havet.

Anonymous poster hash: 30617...c4a