Er alle sjefer drittsekker?

[AnonymBruker]

Jeg er selv daglig leder i en butikk, og ser mine ansatte som mennesker, ikke bare penger, eller noe som kan tjene penger for meg. Jeg bryr meg oppriktig om de og livene deres. Og har de det ikke bra så gjør jeg det jeg kan for at de skal ha det bra.

Våre forhold er basert på gjensidig respekt, og vi er en liten familie.

Men sjefene over meg er grei og snakke med, men thats it... Er det helt vanlig? Vil folk seriøst være en sjef som blir mislikt av sine ansatte?

Det VERSTE jeg vet er og føle meg overkjørt, og herset med. Jeg blir så forbanna! Jeg hadde aldri behandlet mine jenter sånn!

Er det sånn arbeidslivet er?

Anonymous poster hash: ff3a1...a7c

[AnonymBruker]

Det er vel fordi en sjef høyt oppe har masse masse ansvar, og ting kan jo gå galt. Og en samvittighetsfull person ville kanskje ikke turt å ha den jobben.
Hvis noe går galt og bedriften plutselig står med 100 millioner i underskudd vil jo den personen bli spist opp av dårlig samvittighet. Det er ikke trygt nok liv for en omsorgsfull og rolig person.

Derfor tror jeg det i utgangspunktet er litt naturlige drittsekker som tør/vil søke slike jobber.

Anonymous poster hash: 7637f...d86

[AnonymBruker]

Helt ærlig - jeg tror ofte det er en spesiell type folk som søker seg til sjefsstillinger. Og det er ikke den type folk som oftest "bryr seg oppriktig om de ansatte og livene deres", snarere tvert i mot.

Anonymous poster hash: 18556...580

[Fiolinisten]

Det er spesielle folk som har sjefsjobber, i forhold til egenskaper og ansvarsfølelse. Det er mye ansvar å være en sjef og da blir mye av omsorgen og medfølelse for ansatte nedproritert. Men når det er sagt så finnes det så ufattelig mange forskjellige sjefer som det finns mennesker. Ingen er helt like.

[Neutral90]

Nei. Sjefen min er kjempeflott. Men han må av og til ta vanskelige avgjørelser som ikke nødvendigvis går "min" vei, sånn er det bare.

[AnonymBruker]

Jeg er selv daglig leder i en butikk, og ser mine ansatte som mennesker, ikke bare penger, eller noe som kan tjene penger for meg. Jeg bryr meg oppriktig om de og livene deres. Og har de det ikke bra så gjør jeg det jeg kan for at de skal ha det bra.

Våre forhold er basert på gjensidig respekt, og vi er en liten familie.

Men sjefene over meg er grei og snakke med, men thats it... Er det helt vanlig? Vil folk seriøst være en sjef som blir mislikt av sine ansatte?

Det VERSTE jeg vet er og føle meg overkjørt, og herset med. Jeg blir så forbanna! Jeg hadde aldri behandlet mine jenter sånn!

Er det sånn arbeidslivet er?

Anonymous poster hash: ff3a1...a7c

Man må tåle at man har en leder som tar beslutninger og ikke alltid har tid til å være like "kosemose" når det gjelder disse, de har jo tross alt et større ansvar for både folk, penger og evt. andre ressurser. Men det er på ingen måte greit å bli herset med og gode ledere herser ikke med folk! Du skal forsvare deg, det må man gjøre eller så blir man overkjørt.

Anonymous poster hash: b2bf7...a70

[AnonymBruker]

Det er vel fordi en sjef høyt oppe har masse masse ansvar, og ting kan jo gå galt. Og en samvittighetsfull person ville kanskje ikke turt å ha den jobben.

Hvis noe går galt og bedriften plutselig står med 100 millioner i underskudd vil jo den personen bli spist opp av dårlig samvittighet. Det er ikke trygt nok liv for en omsorgsfull og rolig person.

Derfor tror jeg det i utgangspunktet er litt naturlige drittsekker som tør/vil søke slike jobber.

Anonymous poster hash: 7637f...d86

En drittsekk vil nok ikke få ansvar for verdier tilsvarende 100 millioner. Å være drittsekk er ikke det samme som å være litt "tøff" og evne å ta beslutninger.

Dog er det et problem at det er mange dårlige mellomledere der ute - virkelig dårlige, med null kunnskap om hverken mennesker, prosesser eller økonomi. Typisk ansatt gjennom at man kjenner noen og/eller bare har blitt leder fordi man er faglig god (som ikke betyr at man er en god leder).

Anonymous poster hash: b2bf7...a70