Turn off å bo hjemme?

[Equinox]

Jeg er 27 og bor hjemme hos foreldrene mine nå på grunn av økonomisk kræsj etter studiene... Jeg setter veldig pris på at jeg får lov til å være her så jeg kommer meg på beina igjen, men jeg har isolert meg helt fra omverdenen. Tør ikke engang titte på menn eller prøve å skaffe meg nye bekjentskaper fordi jeg er i denne bosituasjonen, føler at alle dømmer meg nord og ned og synes jeg er direkte avksyelig. Livet står på vent, rett og slett.

Anonymous poster hash: 7faa9...60c

Hele livet trenger vel ikke stå på vent fordi om du bor hjemme hos foreldrene dine, og man kan vel fint ha noen nye bekjentskaper selv om du gjør det, man trenger jo ikke være hjemme hele tiden.

Jeg er eldre enn deg og bor hjemme hos mine foreldre, og har ingen problemer med å si det dersom noen spør, er jo ærlig og det er en grunn til det.

Endret 12. januar 2015 av Equinox

[Gjest Cartman]

Tror det er fint for din egen utvikling at du finner deg en hybel. Det er viktig å få mer ansvar. Du bestemmer selvsagt selv og det er ingen oppegående mennesker som ville se ned på deg. Det er helt greit å bo hjemme, så lenge du og dine foreldre er komfortable med det.

[Cuntzilla]

Det handler jo først og fremst om hva man ønsker å studere, og ønsker man f. eks et profesjonsstudium kan man ikke nødvendigvis velge og vrake i studiesteder. Om man har virkelig lyst til å bli lege, kommer inn i f. eks Bergen og har vokst opp samme sted så er det jo idiotisk å droppe det bare fordi man har lyst til å flytte et annet sted.

Syntes også det er begrenset hvor mye man vokser på å bo i kollektiv. Vel kan det være lurt hvis en behøver å bli litt mer sosial og en lærer litt samarbeid men ikke så mye utover det.

Det er fint å oppleve og erfare som ung, samtidig så har det blitt en hype som mange får svi får når de kommer inn i et hardt arbeidsliv og får føle realiteten på kroppen. Det er viktigere å tenke på hva man ønsker å jobbe med og så velge studiested ut fra det.

Anonymous poster hash: baab8...7b2

Klart det, det sier jo seg selv at man velger fag først.

Men man kan fremdeles flytte ut fra barnerommet, jeg kjenner flere som har gjort det selv om de studerer i samme by de vokste opp i.

[Thorn]

Hva med oss som bor i egen leilighet i samme hus som en av foreldrene? Anonymous poster hash: df275...10c

Vel, bor du i egen leilighet, selv om den er i samme hus som foreldrene dine, har du antageligvis i hvert fall selvstendighet. Så lenge ikke foreldrene dine vasker klær og leilighet for deg og/eller kommer ubedt inn, er det også innenfor. For meg, i hvert fall

[AnonymBruker]

Jeg er 27 og bor hjemme hos foreldrene mine nå på grunn av økonomisk kræsj etter studiene... Jeg setter veldig pris på at jeg får lov til å være her så jeg kommer meg på beina igjen, men jeg har isolert meg helt fra omverdenen. Tør ikke engang titte på menn eller prøve å skaffe meg nye bekjentskaper fordi jeg er i denne bosituasjonen, føler at alle dømmer meg nord og ned og synes jeg er direkte avksyelig. Livet står på vent, rett og slett.

Anonymous poster hash: 7faa9...60c

Tror ikke du trenger å føle det sånn hvis du ellers er en bra og oppegående jente Jeg har friår fra jobbing for å holde på med et kunstprosjekt og har etter eget valg en veldig stram økonomi dette året. hadde ikke kunnet prioritere som jeg gjør uten å bo hjemme med min mor og søster som studerer. Vi deler på utgifter, jeg snyltebor ikke Har bodd mye alene men hater det egentlig, synes det er deilig med selskap selv om vi krangler litt...liker å ha folk rundt meg og nå når jeg er singel, heller familie enn random folk i bofelleskap...Og har bestemt meg for å drite i hva "folk flest" synes om mine prioriteringer. Det er jo vårt liv og hvis en fyr virkelig liker deg så burde det ikke ødelegge at du for øyeblikket bor hjemme.

Anonymous poster hash: 80fb0...97b

[AnonymBruker]

Er 38 år og bor hjemme;)

Tenk på det da, må da være noe gale med meg?.. vel, ser ikke den helt i fast jobb og med høyere utdannelse, livet var ikke rettferdig mot meg, etter år med "storm" så valgte jeg å la kroppen hvile, hvile i trygget hos min kjære mor.

Ikke angret en dag, fordommer mot alt som ikke er a4 her i landet, jeg velger heller å fokusere på

gode verdier og respekt for mennesker som tenker utenom "boblen".

Anonymous poster hash: 9053c...838

[AnonymBruker]

Klart det, det sier jo seg selv at man velger fag først.

Men man kan fremdeles flytte ut fra barnerommet, jeg kjenner flere som har gjort det selv om de studerer i samme by de vokste opp i.

Klart det, men for alle oss som syntes det er noe drit å kaste 5000 kroner ut av vinduet hver måned for å leie et ørlite rom i et kollektiv som er tyve minutter unna "barndomshjemmet" blir det ganske unødvendig å flytte ut de 3 - 5 årene en gjerne studerer. En klarer da å være sosial, og samtidig bo hjemme. En kan likevel stikke på fest, og ikke komme hjem før kl. 5 om natten.

Om en syntes det er OK å bo hjemme avhenger jo av hvordan er har det hjemme, hvordan foreldrene er, hva de krever av deg som bor hjemme (et minimum for alle bør jo være å vaske både hjem og klær), og ikke minst om en har andre hjemmehørende søsken + hvor gamle de er. Tror de færreste vil bo hjemme om de har tre småsøsken i alderen 2 - 12, men for mange av oss er det ikke noe problem, og vi sparer mye på det.

Det er ikke noe poeng å bare flytte ut for å flytte ut. Om foreldrene har oppdratt en person riktig vil det ikke ha noe å si om det tar tre år "ekstra" før de forlater redet. + så tar alle vi hjemmeboende vekk litt av presset på boligmarkedet, i tillegg til at vi ikke får stipend av staten (som er bra for denne velferdsstaten her). Penger spart!

Anonymous poster hash: ce806...041

[appelsinjuice]

Ikke noe problem når du er såpass ung som du er, men jeg ville aldri flyttet sammen med en mann som kom rett fra mor til meg. Da måtte han ha bodd alene en stund først, sånn at han fikk litt peil på hva som kreves av hus-og klesvask, rydding og matlaging for å holde det ok rundt oss. Jeg har enda til gode å treffe en mor som ikke slenger noe av podens klesvask inn i maskinen med resten, selv om "ungen" er voksen, tørker over kjøkkenbenken etter h*n og rydde glass o.l. inn i oppvaskmaskinen. Selv om man tror man er helt selvstendig og gjør alt selv får man nok seg ofte en liten overraskelse når man flytter ut.

[AnonymBruker]

Jeg bor faktisk hjemme og irriterer meg GRØNN og BLÅ over at jeg ikke får rydde inn kopper og glass og vaske tøyet mitt selv. Noen mødre forstår virkelig ikke at man ikke er fem år lenger.

Anonymous poster hash: 7faa9...60c

[AnonymBruker]

Er 38 år og bor hjemme;)

Tenk på det da, må da være noe gale med meg?.. vel, ser ikke den helt i fast jobb og med høyere utdannelse, livet var ikke rettferdig mot meg, etter år med "storm" så valgte jeg å la kroppen hvile, hvile i trygget hos min kjære mor.

Ikke angret en dag, fordommer mot alt som ikke er a4 her i landet, jeg velger heller å fokusere på

gode verdier og respekt for mennesker som tenker utenom "boblen".

Anonymous poster hash: 9053c...838

Jeg gjør også det en periode selvom jeg er 36 pga som du sier "storm" i livet, føler meg ekstra sårbar og har behov for å ha folk rundt meg.

Anonymous poster hash: fea66...5fa

[AnonymBruker]

Jeg gjør også det en periode selvom jeg er 36 pga som du sier "storm" i livet, føler meg ekstra sårbar og har behov for å ha folk rundt meg.

Anonymous poster hash: fea66...5fa

Vel du har en "venn" i meg!

Anonymous poster hash: 9053c...838

[Equinox]

Jeg gjør også det en periode selvom jeg er 36 pga som du sier "storm" i livet, føler meg ekstra sårbar og har behov for å ha folk rundt meg.

Anonymous poster hash: fea66...5fa

Samme med meg selv om jeg er litt yngre, er kjempeglad for at jeg har hatt muligheten til å bo hjemme i min situasjon, skulle jeg møte noen som ikke forstår det er de fint lite å menge seg med uansett.

[AnonymBruker]

Vel du har en "venn" i meg!

Anonymous poster hash: 9053c...838

Anonymous poster hash: fea66...5fa

[AnonymBruker]

Dere som er i 30-årene og bor hjemme: Dater dere? og i så fall:Hvordan forklarer dere bosituasjonen til nye folk dere går på date meg? Har dere opplevd å bli avvsit pga.at dere bor hjemme?

Jeg er 36,og bor i egen leilighet,men min mor bor i samme huset (da i en annen leilighet).

Dette er noe jeg gruer meg til å forklare til menn jeg dater.Jeg bor her fordi jeg ble delvis arbeidsledig etter endt utdanning.

Anonymous poster hash: df275...10c

[AnonymBruker]

Jeg lurer også på dette med dating og det å møte menn på byen som man gjerne kunne tenke seg å gå videre med... vet det finnes en annen tråd her inne om det å bo hjemme når man er rundt 30, fikk nesten inntrykk av at mennene (her inne på KG, vet ikke om det er representativt for resten av mannfolka) mente at det er mer attraktivt å være hjemløs enn å bo hjemme... sånn for å sette det på spissen.

Anonymous poster hash: 7faa9...60c

[Howl]

Synes det er helt greit å bo hjemme som student i starten av 20-årene, som du gjør TS. Derimot om jeg hadde møtt en mann på 30 år som bodde hjemme hadde jeg blitt litt skeptisk.

[AnonymBruker]

Vel, hadde ikke gjort meg noe om det var meg og Mor mot resten av verden, bahah

Nei, men jeg har bodd hos henne i perioder hvor psyken har sagt nok, og flydd ut igjen når jeg var klar for det. Da vi bodde i samme by hadde jeg f.eks. egen leilighet, men den sto ubrukt størstedelen av tiden, da det ble veldig ensomt og depressivt i et allerede skadet hode. J22

Anonymous poster hash: 1bfbc...3f9

[peppermyntete]

For min del blir vel problemet da privatliv! Hadde ikke følt meg vel med å date en gutt der foreldrene var en del av pakka når jeg kom på besøk! Foreldre er noe som skal skje etter at man er kjærester for min del.

[Gjest EmilyR]

Min samboer bodde hjemme til han var 22, jeg flyttet inn hos ham hos moren noen mnd etter vi ble sammen - etter det flyttet vi ut sammen. Brydde meg veldig lite at han bodde hjemme.

[AnonymBruker]

Jeg er 23år og bor hjemme. Er i lære og sparer til egenkapital til bolig. Ser ikke problemet

Anonymous poster hash: 49f93...30b