Jeg har en sønn..

[Gjest Kili]

Jeg skal fortelle dere en hemmelighet, dere som tror jeg er barnløs og kjefter på meg for jeg skriver i tråder om barn og barneoppdragelse. Det er kun mamma og min nærmeste venn som vet det.

Jeg har faktisk en sønn. På 3 år. Men jeg fikk ikke vite det før etter han var født. Mora ville ikke at jeg skulle ha noe med gutten å gjøre. Siden jeg ikke var så grei med meg selv, drakk, festet, ruset meg og "levde livet". Hun var også utro mot meg, men jeg har fått bevis på at det er min sønn. Hun ville også vite det sikkert. Hvilken løgner mora har sagt om meg aner jeg ikke, men jeg får ikke være med sønnen min så mye. Hun har full foreldrerett. Hun og gutten har flyttet til utlandet, sikkert for å komme seg langt bort fra meg, og hun har en ny mann der og et nytt barn med han. Jeg får treffe han veldig sjeldent og får ikke være alene med han når jeg møter han pga mora har bestemt det og hun har alltid vunnet over meg når det gjelder gutten vår. Jeg får treffe han når de er på besøk hos foreldrene hennes her i Norge. Jeg kan ikke fordra mora til gutten min pga det hun har gjort mot meg (utroskapen) likevel må jeg se henne også hvis jeg skal se gutten. Det er vondt å se han og vite at jeg ikke får være en skikkelig far for han, men at den andre mannen er mer far for han. Det er for jævlig når de reiser sin vei igjen. Da vet jeg det er månedsvis før jeg får se han igjen. Jeg er faktisk veldig glad i gutten. Like mye som mora er.

Det er jævlig å se barn med foreldrene sine, det er vondt å høre om de som har barn de oppdrar. Derfor tenker jeg ofte at jeg hadde gjort det så mye bedre med min sønn. Jeg vet godt at jeg ikke kan bedre enn andre. Men jeg er sjalu. Ja jeg hadde snakket strengt med han hvis han gjorde noe galt. Jeg hadde helt sikkert satt han i timeout eller noe til han roet seg igjen. Det betyr ikke at jeg ville han noe vondt. Jeg er evig glad i han og vil alltid være det. Jeg ville gjort alt for at han skulle fått en god oppvekst, men ikke gjort han bortskjemt. Han hadde ikke fått nettbrett eller noe sånt før han begynte på skolen og hadde satt grenser da også for hvor lenge han fikk sitte. For jeg vil ha et aktiv barn som ikke blir avhengig av nettbrett. Jeg hadde ikke brukt tv og nettbrett som barnevakt!

Jeg har gjort ei annen gravid men hun tok abort. Jeg løy for meg selv og alle at hun skulle beholde det. For det var så vondt å vite at hun fjernet det. Ikke fikk jeg ha noe med det barnet å gjøre heller for det ble fjernet. Jeg får sikkert aldri bevise at jeg kan være en god far, bare den lille tiden jeg får være med sønnen min, men ikke alene.

Det er så vondt å vite at folk bare får å får barn og mange av de kan ikke oppdra ungene en gang, mens jeg har en og får aldri sjanse til å oppdra han. Jeg savner og tenker på han hver dag!!

(Til dere som ikke liker meg her inne og kommer til å skrive "dette tror jeg ikke på, TROLL, eventyr osv.. Tro hva dere vil. Dere har lov. Jeg kan ikke tvinge dere til å tro, jeg skriver bare som det er)

[AnonymBruker]

Er du og Hummels?

Anonymous poster hash: afd58...ae3

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg. Jeg har folk i familien som også er i den situasjonen at de av forskjellige årsaker ikke får hatt normalt samvær med barna sine, og har sett hvor tungt det kan være for dem. Og enda har de bedre kontakt med barna sine enn det høres ut som du har.

Jeg vet dette er en fattig trøst nå, men før eller siden blir barnet gammelt nok til å ta sine egne avgjørelser. I mellomtiden høres det ut som alt du kan gjøre er å gjøre det beste ut av den lille tiden dere får sammen. Gi barnet gode minner og assosiasjoner, så har dere noe å bygge videre på den dagen barnet blir stort nok til å stille spørsmål.

Anonymous poster hash: f1cab...6f1

[AnonymBruker]

Trodde ikke det var lov å flytte utenlands med et barn når faren bodde i Norge? Blir ikke det sett på som kidnapping?

Anonymous poster hash: 05bb6...fed

[Gjest Kili]

Er du og Hummels?

Anonymous poster hash: afd58...ae3

Ja, dette er min andre bruker.

Jeg føler med deg. Jeg har folk i familien som også er i den situasjonen at de av forskjellige årsaker ikke får hatt normalt samvær med barna sine, og har sett hvor tungt det kan være for dem. Og enda har de bedre kontakt med barna sine enn det høres ut som du har.

Jeg vet dette er en fattig trøst nå, men før eller siden blir barnet gammelt nok til å ta sine egne avgjørelser. I mellomtiden høres det ut som alt du kan gjøre er å gjøre det beste ut av den lille tiden dere får sammen. Gi barnet gode minner og assosiasjoner, så har dere noe å bygge videre på den dagen barnet blir stort nok til å stille spørsmål.

Anonymous poster hash: f1cab...6f1

Takk for fint svar

Trodde ikke det var lov å flytte utenlands med et barn når faren bodde i Norge? Blir ikke det sett på som kidnapping?

Anonymous poster hash: 05bb6...fed

Har ikke peiling. Hun fikk tydeligvis lov. De flyttet etter et år ca. Plutselig bodde de i et annet land et av nabolanda de er flyttet til. Han hun er sammen med nå bodde også med henne i Norge da.

Endret 11. januar 2015 av Tissefant

[AnonymBruker]

Trodde ikke det var lov å flytte utenlands med et barn når faren bodde i Norge? Blir ikke det sett på som kidnapping?

Anonymous poster hash: 05bb6...fed

Ikke når mor har fullt foreldreansvar.

Anonymous poster hash: e533f...33c

[AnonymBruker]

Jeg ville heller ikke latt en rusmisbruker vært alene med barnet mitt, så full forståelse for det.

Synd du ikke er villig til å rydde opp i livet ditt for sønnen din sin skyld.

Anonymous poster hash: e533f...33c

[AnonymBruker]

Kanskje du hadde hatt mer tilgang til sønnen din om du hadde hatt andre prioteringer fra starten av?

Anonymous poster hash: 78253...b0c

[Gjest Kili]

Jeg ville heller ikke latt en rusmisbruker vært alene med barnet mitt, så full forståelse for det.

Synd du ikke er villig til å rydde opp i livet ditt for sønnen din sin skyld.

Anonymous poster hash: e533f...33c

Jeg ruser meg ikke nå, og holder på å få orden på det. Sprekker jeg igjen så skaffer jeg meg skikkelig hjelp. Problemet er at folk tror jeg kommer til å være det for alltid. Uansett om jeg slutter. Jeg vil alltid bli kalt rusmisbruker tydeligvis. Uansett om jeg er fri fra det.

[AnonymBruker]

Du fremfører en trist historie - sann eller ikke. Men barnets mor er blitt tildelt fullt foreldreansvar, ettersom dere ikke bodde sammen på det tidspunkt barnet ble født. Dette er helt etter loven - se "Barneloven". Som barnets eneste juridiske forelder , kan hun selvsagt ta barnet med seg til utlandet og bosette seg der hvis hun ønsker det.

Det er selvsagt vondt å ikke se sitt eget barn - men det å ha barn gjør ikke at du dermed vet bedre enn de som har ansvar for barnet sitt til daglig. Som forelder med daglig ansvar for mine barn, kan det ofte irritere meg hvor bedrevitende mennesker uten daglig ansvar for barn kan være. Barn kan ikke bare "settes på plass", "taes fra nettbrett" osv. Barn påvirkes av de barnet omgås ellers i hverdagen, og som forelder er det ikke alltid like lett å finne løsninger som gjør at alles interesser blir ivaretatt best mulig.

Så kanskje du skal slutte å rakke ned på foreldre her på forumet som har en hverdag full av skitne sokker, lekser, treningstider kl 16 og 20, middag, barnesykdommer, jobb , hus og hjem osv, og få orden på livet ditt slik at den neste du gjør gravid har lyst å dele både livet sitt og barnet med deg.

Anonymous poster hash: 29e8c...0f1

[Gjest Kili]

Kanskje du hadde hatt mer tilgang til sønnen din om du hadde hatt andre prioteringer fra starten av?

Anonymous poster hash: 78253...b0c

Ja jeg dummet meg ut da, men synes den dama burde lære å tilgi. Hun var ikke akkurat en engel selv.

Sliter du med paranoia eller mangler du forståelse for anonymbruker-funksjonen?

Anonymous poster hash: a8357...d9b

Herregud, hun sliter ikke paranoia selv om hun missforstår anonymbruker funksjonen. Unødvendig kommentar.

[Gjest Kili]

Du fremfører en trist historie - sann eller ikke. Men barnets mor er blitt tildelt fullt foreldreansvar, ettersom dere ikke bodde sammen på det tidspunkt barnet ble født. Dette er helt etter loven - se "Barneloven". Som barnets eneste juridiske forelder , kan hun selvsagt ta barnet med seg til utlandet og bosette seg der hvis hun ønsker det.

Det er selvsagt vondt å ikke se sitt eget barn - men det å ha barn gjør ikke at du dermed vet bedre enn de som har ansvar for barnet sitt til daglig. Som forelder med daglig ansvar for mine barn, kan det ofte irritere meg hvor bedrevitende mennesker uten daglig ansvar for barn kan være. Barn kan ikke bare "settes på plass", "taes fra nettbrett" osv. Barn påvirkes av de barnet omgås ellers i hverdagen, og som forelder er det ikke alltid like lett å finne løsninger som gjør at alles interesser blir ivaretatt best mulig.

Så kanskje du skal slutte å rakke ned på foreldre her på forumet som har en hverdag full av skitne sokker, lekser, treningstider kl 16 og 20, middag, barnesykdommer, jobb , hus og hjem osv, og få orden på livet ditt slik at den neste du gjør gravid har lyst å dele både livet sitt og barnet med deg.

Anonymous poster hash: 29e8c...0f1

Problemet er at jeg blir sjalu når jeg hører om andre som får oppdra sine egne unger. Det gjør utrolig vondt. Det er ikke bare på kg, men overalt!

[AnonymBruker]

Ja jeg dummet meg ut da, men synes den dama burde lære å tilgi. Hun var ikke akkurat en engel selv.

Herregud, hun sliter ikke paranoia selv om hun missforstår anonymbruker funksjonen. Unødvendig kommentar.

Det er en noen brukere her inne som sliter med den typen problematikk og beskylder alle ABer for å forfølge dem o.l. uansett hvor mye en forklarer funksjonen for dem, dermed spørsmålet.

Så lenge du er ustabil og en ikke kan stole på at du er frisk, ansvarlig og rusfri kan du ikke ha omsorg for barnet ditt, sånn er det bare. Barnets velvære er viktigere enn dine ønsker.

Anonymous poster hash: a8357...d9b

[AnonymBruker]

Det er trist å lese historien din, men allikevel så har du selv tatt de valgene som

har ført til at du har dette livet. Vi har alle noen valg å ta som får konsekvenser

får resten av våre liv, og for våre barns liv.

Det igjen at du er far, gjør ikke at du automatisk vet bedre enn de andre brukerne

her inne som er foreldre på heltid. Det er en stor forskjell å tenke/mente/tro hva

man ville gjort som mor eller far i en viss situasjon, og hva man faktisk gjør når

man har muligheten. Det jeg trodde jeg visste om barneoppdragelse og hvordan

være som mor, er ikke det samme før jeg fikk barn som i dag når jeg har to barn.

Og får man barn som trenger spesielle hensyn, men som kanskje ikke kan "sees"

utenpå, så har man enda fler problemstillinger å hensynta. Så ikke tro at du kan

bedre selv om du er far, hadde du kunnet bedre, hadde du gjort bedre valg i livet

på tidligere tidspunkt.

Anonymous poster hash: 2ad6b...f9b

[AnonymBruker]

Problemet er at jeg blir sjalu når jeg hører om andre som får oppdra sine egne unger. Det gjør utrolig vondt. Det er ikke bare på kg, men overalt!

Det er ikke mitt problem, ei heller andre sitt problem. Du kan ikke begynne å mobbe meg og andre fordi vi har den daglige omsorgen for våre barn.

Anonymous poster hash: e533f...33c

[AnonymBruker]

Problemet er at jeg blir sjalu når jeg hører om andre som får oppdra sine egne unger. Det gjør utrolig vondt. Det er ikke bare på kg, men overalt!

Men det sier noe om personligheten din, og ja, du har et problem hvis du blir så sjalu og sint at du kan bruke timesvis på å rakke ned på andre mennesker på nettet. Jeg tror du trenger hjelp.

Anonymous poster hash: 29e8c...0f1

[AnonymBruker]

Jeg ruser meg ikke nå, og holder på å få orden på det. Sprekker jeg igjen så skaffer jeg meg skikkelig hjelp. Problemet er at folk tror jeg kommer til å være det for alltid. Uansett om jeg slutter. Jeg vil alltid bli kalt rusmisbruker tydeligvis. Uansett om jeg er fri fra det.

Du skal ikke tenke på hva jeg syns, men hva sønnen din mener.

Anonymous poster hash: e533f...33c

[Gjest AryaKillie]

Dette va trist å høre. Om mor har full foreldrerett så har hun lov å ta barnet med seg utenlands. Men jeg vil anbefale deg å snakke med advokat da loven sier at TIDLIGERE rusproblematikk ikke er gyldig grunn til å nekte samvær. Finn deg en god advokat som er ekspert på dette området. Du høres ut som en god far. Lykke til.

[Gjest Kili]

Det er ikke mitt problem, ei heller andre sitt problem. Du kan ikke begynne å mobbe meg og andre fordi vi har den daglige omsorgen for våre barn.

Anonymous poster hash: e533f...33c

Jeg har aldri mobbet noen.

Men det sier noe om personligheten din, og ja, du har et problem hvis du blir så sjalu og sint at du kan bruke timesvis på å rakke ned på andre mennesker på nettet. Jeg tror du trenger hjelp.

Anonymous poster hash: 29e8c...0f1

Jeg har ikke rakket ned på noen, i så fall mener jeg det ikke. Men jeg har blitt rakket ned på når jeg skriver min mening. Jeg trodde alle hadde rett på å ha en mening.

Dette va trist å høre. Om mor har full foreldrerett så har hun lov å ta barnet med seg utenlands. Men jeg vil anbefale deg å snakke med advokat da loven sier at TIDLIGERE rusproblematikk ikke er gyldig grunn til å nekte samvær. Finn deg en god advokat som er ekspert på dette området. Du høres ut som en god far. Lykke til.

Tusen takk

[absinthia]

Du har bare en ting å gjøre og det er å være kjempeflink til å følge opp det lille samværet du får og å legge deg nesten flat for å samarbeide med mor, sp kanskje dere kan ha litt mer kontakt etterhvert.

Jeg har en kompis som i tre år kjørte 40 mil annenhver onsdag for å treffe barnet sitt 2-3 timer på kafé eller annet sted. Etter disse tre årene fikk han ta ham med på egenhånd en dag, slik at bare disse to kunne være sammen, Han har forsåvidt aldri hatt rusproblemer eller noe spesielt som skulle tilsi så liten kontakt.

Etterhvert ble det mer kontakt og da barnet ble eldre satte barnet selv frem ønske om å dra til sin far til faste helger og ferier. Nå er gutten ganske voksen og de har kjempefin kontakt.