Gå til innhold

Store forventninger


Anbefalte innlegg

Skrevet

Apropos ultralyd, så viste jeg forresten bildene fra Ullevål til en venninne forrige uke. Det var jo bare bilder av hodet - men hun var helt sikker på at det vil bli en gutt utfra det...!! Påsto at hun hadde tippet rett på alle hun kjente.

Jeg sa som sant var at jeg stoler mer på en lege og en jordmor som, uavhengig av hverandre, har faststlått kjønn utfra at de har sett hele babyen på ultralyd... :ler:

Får se da, det endelige svaret kommer jo i mars... ;)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ja, kanskje du får deg en overraskelse i mars? ;)

Skal vel litt til at 2 uavhengig av hverandre har sett feil mht kjønn.

Skrevet
Ja, kanskje du får deg en overraskelse i mars? ;)

Skal vel litt til at 2 uavhengig av hverandre har sett feil mht kjønn.

Man vet jo aldri 100 prosent sikkert før fødselen. Men jeg tror både legen og jordmoren jeg har vært på ultralyd hos er rimelig erfarne. Holder en liten mulighet åpen i bakhodet for at det i mars viser seg å være en gutt likevel. I morgen får vi forhåpentligvis ny mulighet til å se på ultralyden hva det er!

Blir selvsagt like glad uansett om det blir gutt eller jente. Men det er noe med å innstille seg på enten det ene eller andre og så kunne planlegge litt... Har veldig lyst å ta sjansen på å kjøpe litt rosa i USA om to uker... :sjenert:

Skrevet

En venninne av en venninne hadde fått beskjed om at hun skulle få jente. Men ut kom det en gutt, men på det øret ville hun ikke høre. Til slutte for å klare å overbevise henne så måtte mannen si: Men han har jo baller jo!

:ler:

Overraskelsen ble stor siden hun var så innstilt på jente men jeg tror man venner seg fort til deg når man får den lille i armene.

Skrevet
En venninne av en venninne hadde fått beskjed om at hun skulle få jente. Men ut kom det en gutt, men på det øret ville hun ikke høre. Til slutte for å klare å overbevise henne så måtte mannen si: Men han har jo baller jo!

:ler:

Overraskelsen ble stor siden hun var så innstilt på jente men jeg tror man venner seg fort til deg når man får den lille i armene.

:ler:

Skjønner det litt også. Man er jo så innstilt på det man har fått beskjed om.

Martha:

Vet ikke om de tøflene du linket til, men de vi hadde fra Ullkorga var omtrent som sokker og de kunne brukes fra de var små bebiser ;)

Skrevet
Til slutte for å klare å overbevise henne så måtte mannen si: Men han har jo baller jo!

:ler:

Apropos baller, så har jeg og mannen snakket om at hvis det er en gutt inni magen min, så håper vi ikke at han har så små baller etc at det er derfor lege/jordmor tror det er en jente... :ler:

Skrevet
Vet ikke om de tøflene du linket til, men de vi hadde fra Ullkorga var omtrent som sokker og de kunne brukes fra de var små bebiser  ;)

Noe å ønske seg til bebisen fra familie/venner altså... ;)

:digge: Hører på en gammel DeLillos-sang:

Det dreier seg jo ikke bare om en vanlig mage

for nå lever den av seg selv

og bestemmer sine egne sprell

Herlig tekst! :grine2:

De spilte den på høyttaleren en dag jeg var på Cubus og så på babytøy. Da ble jeg jammen helt rørt gitt... Må være svangerskapshormonene... :rodme::ler:

Skrevet

Prøvde nettopp mine første gravide-truser fra H&M som jeg kjøpte i går. De går laaangt opp på magen! Mannen syntes visst ikke det var så veldig sexy... :ler:

Ellers driver jeg og sjekker på Snartmamma.com hva som er best av manuell og elektrisk brystpumpe. Jeg tenker elektrisk, må gå veldig tregt å pumpe med manuell? :klø:

Selv om jeg har tenkt å amme, så håper vi jo at mannen kan gi flaske innimellom slik at jeg kan komme meg ut litt på egenhånd. Noen bebiser vil ikke ta flaske, det får vi jo se på. Uansett må vi vel kjøpe pumpe for å se om det går...?

Skrevet
Prøvde nettopp mine første gravide-truser fra H&M som jeg kjøpte i går. De går laaangt opp på magen! Mannen syntes visst ikke det var så veldig sexy... :ler:

Ellers driver jeg og sjekker på Snartmamma.com hva som er best av manuell og elektrisk brystpumpe. Jeg tenker elektrisk, må gå veldig tregt å pumpe med manuell? :klø:

Selv om jeg har tenkt å amme, så håper vi jo at mannen kan gi flaske innimellom slik at jeg kan komme meg ut litt på egenhånd. Noen bebiser vil ikke ta flaske, det får vi jo se på. Uansett må vi vel kjøpe pumpe for å se om det går...?

Mor på pletten til å svare igjen :ler:

Jeg kjøpte eletrisk pumpe da jeg gikk gravid med eldstemann. Tenkte akkurat det samme som deg. Så lånte jeg den til ei venninne og fikk den ødelagt tilbake. Så da jeg fikk nr. 2 lånte jeg en manuell pumpe av min søster (Avent sin). Myyyyye bedre den! Den suger ut melken som bare rakkeren :ler: Ofte så trengte jeg bare trykke noen ganger, så kunn jeg holde håndtaket inne mens melken sprutet ned i falsken. Gikk mange sekunder før jeg trengte å trykke på nytt.

Så jeg anbefaler ABSOLUTT manuell. Den eletriske var ikke i nærheten av den kraften i (nå husker jeg ikke hvilket merke jeg hadde).

Skrevet

Bare inne og leser litt i "Spør mamma Jane"-spalten, jeg! :ler:

Skrevet

:vinke:

Spennende dette her med kjønn da - man kan visst aldri være helt sikker før den lille ser dagens lys! ;)

Fint at det går bra med dere! :-D

Skrevet
Mor på pletten til å svare igjen  :ler:

Jeg kjøpte eletrisk pumpe da jeg gikk gravid med eldstemann. Tenkte akkurat det samme som deg. Så lånte jeg den til ei venninne og fikk den ødelagt tilbake. Så da jeg fikk nr. 2 lånte jeg en manuell pumpe av min søster (Avent sin). Myyyyye bedre den! Den suger ut melken som bare rakkeren  :ler: Ofte så trengte jeg bare trykke noen ganger, så kunn jeg holde håndtaket inne mens melken sprutet ned i falsken. Gikk mange sekunder før jeg trengte å trykke på nytt.

Så jeg anbefaler ABSOLUTT manuell. Den eletriske var ikke i nærheten av den kraften i (nå husker jeg ikke hvilket merke jeg hadde).

* noterer * :)

Bare inne og leser litt i "Spør mamma Jane"-spalten, jeg!  :ler:

Kan alltid stole på mamma Jane for gode svar! :ler:

Skrevet

Gratulerer med 22 uker! Bare 18 igjen! Ikke dårlig. Det er som da jeg syklet Birken i august og hadde syklet 5 mil, så var jeg utrolig sliten, men da var jeg jo godt over halvveis, så da føltes det som om jeg allerede var i mål! :ler:

Skrevet

Takk Imax og MrsL :klem:

Som dere skjønner så teller jeg fremdeles nøye uke for uke, og hver ny milepæl føles som et viktig skritt nærmere det store målet! :)

Gratulerer med 22 uker! Bare 18 igjen! Ikke dårlig. Det er som da jeg syklet Birken i august og hadde syklet 5 mil, så var jeg utrolig sliten, men da var jeg jo godt over halvveis, så da føltes det som om jeg allerede var i mål! :ler:

Ja det er gjerne sånn, er man over halvveis så føles siste biten ofte lettere. Største kneiken for meg var helt klart å passere 12 uker. Eller rettere sagt få gjennomført utvidet ultralyd i uke 12 og bli beroliget med at alt så ut til å være bra. Nå er jeg ikke lenger spesielt engstelig (ikke mer enn andre gravide), men er likevel utålmodig etter å endelig få hilse på det lille nurket i magen min og starte på tilværelsen som mor! :)

Vi var forresten på ultralyd igjen i går hos min faste gynekolog. Jeg er så heldig at hun hele tiden foreslår nye kontroller, jeg har aldri måttet "mase" meg til sjekk slik som mange må. Faktisk er jeg utrolig positivt overrasket over oppfølgingen jeg har fått etter positiv test. Var ikke alltid like fornøyd med oppfølgingen mens jeg prøvde å bli gravid... Men da var jeg jo generelt mye mer frustrert også.

Anyway, alt så bra ut på skjermen i går. Lille vennen lå for øyeblikket i seteleie, men hun har jo god tid ennå til å snu seg med hodet ned før fødselen. Forresten tror jeg kanskje at fosteret snur seg hele tiden der inne - regner med at det fremdeles er nok plass til det.

På spørsmål om legen fortsatt syntes at ungen ser ut som en jente, svarte hun at "jeg ser fremdeles ingenting som dingler mellom beina" :ler:

Skal til ny ultralyd igjen om 4 uker. Passer bra, for da er vi nettopp kommet tilbake fra USA og det vil sikkert føles godt med en sjekk.

I går kveld ringte venninnen min som bor i USA og vi snakket visst i flere timer. Hun gleder seg så veldig på våre vegne! :kose:

Sikkert ikke minst fordi hun selv har en liten datter som ble født i april og storkoser seg som mor. L. og jeg hang sammen som erteris da vi først ble kjent i tenårene og tilbrakte ett år i USA sammen. Så mistet vi gradvis kontakten, hun ble gift i USA og jeg dro hjem igjen. Men de siste årene har vi fått tilbake den gode gamle kontakten igjen, mest per mail og når har det blitt noen tlfsamtaler også. Tenkte på det, hvorfor jeg setter pris henne og savnet henne da vi ikke hadde så mye kontakt. Vi er nemlig veldig forskjellige på mange måter! Mens jeg f.eks bekymrer meg mye og liker å planlegge, tar hun det meste som det kommer. Det vi bl.a. har felles, er at vi kan være veldig entusiastiske og positive begge to. Og ingen jeg kjenner er så entusiastisk og evig optimistisk som L.! Merker at det smitter over på meg og gjør meg veldig glad! :)

En del av de andre venninnene mine vil ofte liksom "få meg ned på jorden igjen" hvis jeg tar litt av og blir veldig giret ift noe. Men sånn er ikke L, derfor føler jeg heller ikke at jeg trenger å "dempe meg" overfor henne hvis jeg er glad og optimistisk. Og derfor trenger jeg en venninne som henne, for kan også føle meg veldig pessimistisk til tider... Da er det som en tung, grå sky henger nedover hodet mitt...

Gleder meg til å treffe L. i midten av desember - for første gang på 6 år! :)

Da kommer hun nemlig på juleferie til foreldrene sine her i Norge. Blir ikke minst kos å se datteren hennes for første gang.

Skrevet

Litt dumt at en slik god venninne bor så langt unna. Dere treffer henne vel ikke på turen deres "over there"?

Hvor i USA er det hun bor?

Skrevet

Saa koselig med saanne venninner hvor kjemien virkelig stemmer! Er ikke saa mange av dem her i verden, saa dem man har maa man ta vare paa!

Ha en fin uke med voksende mage!

:klem:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...