Store forventninger

[Gjest MrsL]

Uff, så inderlig leit

Vet ikke hva jeg skal si, for jeg hadde reagert akkurat likedan som deg om det hadde skjedd meg.

Men jeg er her og tenker mye på deg

[pusla]

Føyer meg inn i rekken med her. Dette var leit.

[Martha Stewart]

Hei dere, og TAKK for all omtanke, det varmer mer enn dere kanskje tror!

Selv om jeg ikke kjenner dere personlig - annet enn fra KG - så er det så godt at noen føler med en. Ofte er det lettere å sette ord på følelsene skriftlig - både for den som gir og den som mottar. For de nærmeste rundt en tror jeg ofte det blir så nært at de ikke vet hva de skal si. Derfor har jeg fremdeles ikke fortalt noen andre enn min kjære og dere om situasjonen, spesielt fordi alt har vært så uavklart. Men nå sendte jeg nettopp en sms til bestevenninnen min og tenkte å si ifra til sjefen min også. Merker at jeg trenger et par ukers sykemelding til her nå, vet av erfaring at dette mest av alt går utover konsentrasjonsevnen og motivasjonen på jobb. Jeg får bearbeidet dette best hvis jeg bare kan være hjemme hos meg selv og hvile ut.

Ellers så ringte legen meg i ett-tiden i dag og bekreftet at de hCG-verdiene ikke var noe særlig lovende. Men hun ville gjerne undersøke meg, som hun sa for å utelukke svangerskap utenfor livmoren. For de av dere som ikke vet hva det innebærer, så betyr det at egget gjerne fester seg i egglederen i stedet for livmoren. Ofte blir det oppdaget for sent, dvs. når man begynner å få smerter og da er det stor fare for at egglederen sprekker! :hår:

Jeg tok da i mot tilbudet fra legen om å komme dit på kort varsel, hun syntes ikke at det var tilrådelig å vente til min oppsatte time på tirsdag. Heldigvis fant hun ikke tegn til at det er svangerskap utenfor livmoren, men hun ga meg klar beskjed om ikke å nøle med å dra på legevakten i helgen hvis jeg får vondt, evt blør mye. Må bare få fullrost denne legen - som ikke er min faste spesialist, hun er nemlig på ferie. Det er lenge siden jeg har møtt en lege som jeg føler har tatt ting så på alvor!

Tok også ny blodprøve som jeg får svar på mandag. Den vil være avgjørende, sa legen. Det er en mikroskopisk sjanse for at det går bra likevel, men jeg har ikke noen forhåpninger i det hele tatt. Får evt. bare bli veldig positivt overrasket. Det er slitsomt å gå og håpe også, lettere å bare innstille seg på å legge dette bak seg, når oddsene ikke er i min favør.

[Martha Stewart]

Ellers takk for at dere trøster meg når det gjelder alderen... Det er sikkert like vondt for alle som strever med å få barn, uansett alder. Men jeg kan bare snakke for meg selv, som ikke kom i gang før jeg var 31 og skal ikke legge skjul på at noe av det som plager meg mest med situasjonen, er tiden som går fort...

Kunne hatt barn da jeg var 32, hadde det ikke gått galt... :-(

Og nå blir jeg nærmere 35 - minst - før vi får en baby i huset her... :-(

Min kjære - som er tre år yngre enn meg - har heldigvis et mye mer avslappet forhold til alder og sier at jeg ikke må stresse med det. Og nå er jo en gang situasjonen blitt som den er blitt, jeg kan ikke skru tiden tilbake. Trøster meg med flere solskinnshistorier fra min nærmeste familie, om damer som har fått barn sent. Bl.a min egen mor, som fikk siste da hun var 42 (og første da hun var 23, nemlig meg). En av tantene mine fikk første barn etter at hun var 34 - og fikk syv barn på ca åtte år! (Ikke at det er noe mål for meg å få så mange - blir fornøyd med to jeg).

[Gjest MrsL]

Jeg tenker det samme om alderen. Blir jo 34 og kommer til å nærme meg 35 før det skjer noe.... om det skjer noe da........ Halveis til eldresenteret føler jeg...

Og mannen min er ikke tre år yngre, men 4 år eldre enn meg

[Ephemera]

Jeg benytter sjansen til å stå frem som smugleser av dagboka di og vil gi deg en god

Jeg krysser fingrene for deg og håper det går bra!!

[Martha Stewart]

Og mannen min er ikke tre år yngre, men 4 år eldre enn meg

Men du vet, menn har ikke den biologiske klokken å tenke på, så de stresser ikke så mye med det. En mager trøst ihvertfall.

Det som forundrer meg, er at legene sier til meg at jeg ikke skal bekymre meg om alderen min. Blir jo oppmuntret av det, selvsagt. Mens hvor enn man snur seg ellers, så sier leger i aviser og blader at vi som er over 30 og ikke har barn, omtrent bare kan gi opp med en gang. Eller ihvertfall begynne å stresse veldig med barneproduksjonen snarest. Senest leste jeg om dette i KK som jeg fikk i posten i dag. Er det noe vi nettopp ikke trenger, så er det å stresse... :evil:

Skulle gjerne hatt barn for lengst jeg, hadde det vært mulig å trylle...

[Martha Stewart]

Jeg benytter sjansen til å stå frem som smugleser av dagboka di og vil gi deg en god  

 

Jeg krysser fingrene for deg og håper det går bra!!

Velkommen smugleser! Og takk for omtanken!

[Gjest Sissi]

Bare hive på en liten kommentar (har sovet middag så jeg er litt susete ) mht det med alder:

Tro mer på legene enn på "alt" som spys ut ellers. Lesdte du kommentaren til Cathrine Sandnes (tror hun heter det, adoptert som skriver i Dagsavisen) tidligere i vinter? Den kom etter nok en artikkel om at "vi" burde få barn når vi er 22. Hun hadde noen tanker om modenhet og ansvar som jeg syns var veldig gode

Dersom det nå skal bli sånn av vi skal få panikk om vi ikke har fått de vi skal ha før fylte 30, så vil jeg ikke mer. Jeg har fylt 37 og har ikke tenkt å la være å prøve før jeg er over 40 (kanskje grensa er 42 :klø: )

Mitt "problem" er at jeg mangler mann (og jomfrufødsel tror jeg ikke heeelt på ). Har stort sett (i praksis) vært alene med han jeg har - og det er hyggeligere å være to!

Velg å tro på de positive statitstikker og det legen sier. Jeg er HELT sikker på at legene har et visst innsikt i det de driver med.

Sissi

[Martha Stewart]

Mitt "problem" er at jeg mangler mann (og jomfrufødsel tror jeg ikke heeelt på   ).

Manglende mann - eller skal vi heller si feil - har vært mitt problem også, inntil for tre år siden.

Har ønsket meg barn lenger enn det, men man kan jo ikke bare få barn med hvem som helst fordi biologien "krever" det?!!

Forståsegpåerne som hevder alle bør få barn når de er 22, ser visst galant bort fra at livssituasjonen kanskje ikke ligger helt til rette da. Og hvor blir det av advarslene til menn om at de må skynde seg å bli modne for barn? Selv om de ikke har en biologisk klokke, så er de jo "medansvarlige" til å få barn/ikke få barn.

Da jeg endelig var så heldig å treffe den rette mannen - som var klar som et egg for barn! - så ble vi altså så uheldige at vi støtte på den ene hindringen etter den andre. Det skal visst ikke være enkelt nei!

Tror jeg må prøve å finne den artikkelen til Cathrine Sandnes på nettet...

[Gjest Sissi]

Nettopp - det er ikke sånn det funker (har ikke lært meg å sitere enda :oops: , men sikter til det med bare "finne noen")

Jeg ser det for meg: 22 årig jente sitter på cafe/lesesalen/jobb og ser en passende mann vandre forbi. Hun kaster seg over han, drar han med seg hjem og uten mere dikkedarier er de igang.

Hurra - hun fikk barn som 22 åring. Men hva med resten? Er det bra for henne, mannen, barnet?

Det er et paradoks - syns jeg - på den ene siden "mas" om at 22 er beste alderen, på den andre mas om at å være for ung mor ikke er bra. Det skal utdannes og reises og oppleves og has mange forhold/elsker etc. FØR man roer seg.

Henger ikke helt på greip.

Nå ble det visst enda mere surr :oops: - men dette er faktisk ting jeg har tenkt endel på, og ikke minst irritert meg over :evil: .

Nå tror jeg jeg får være "god mor" og slutte å surre på datan.

igjen - ha en fin kveld!

Sissi

[Gjest MrsL]

Jeg traff også min mann sent i livet, om det kan kalles det når vi møtes like før jeg fyller 31. Jeg har aldri villet ha barn med "hvem som helst" men med mannen i mitt liv som jeg VIL skal være pappa til mine barn og som blir en deltagende og tilstedeværende pappa og mann. Det tok sin tid å finne ham. Ikke enkelt når jeg bor i høye nord mens han bor hundreog noen mil lenger sør i ti år, men da vi endelig flyttet begge til Trondheim tok det bare ett år og vi fant hverandre :-)

Men så støter vi på disse problemene da, og samtidig som det er veldig vondt, så er det med på å bevise at vi to sammen er sterke og at vi blir sterkere knyttet til hverandre

[Martha Stewart]

Men så støter vi på disse problemene da' date=' og samtidig som det er veldig vondt, så er det med på å bevise at vi to sammen er sterke og at vi blir sterkere knyttet til hverandre [/quote']

Ja, man får virkelig testet forholdet og kjærligheten! Heldigvis er det ikke noen høyere skilsmissefrekvens for par uten barn, tvertimot.

I dag har min kjære og jeg vært mye på farten. Deilig å aktivisere seg og tenke på annet enn den nervepirrende uken som har vært. Det er nesten usikkerheten og engstelsen før det går galt som er verst. Når man har veldig bange anelser og skjønner at det vil gå galt, men ennå ikke vet det sikkert. Nå får jeg bare forsone meg med nok et nederlag og satse på nye sjanser.

Vi unnet oss å spise ute i kveld, var på Villa Paradiso på Grünerløkka og spiste deilig pizza.

I dag har jeg blødd en del friskt blod, så dette går utvilsomt gale veien... Den veien høna sparker, bokstavelig talt...

[Gjest MrsL]

Ja, det er deilig å ha noe å gjøre. Den akupunkturen har visst gitt meg en ny vår

Jeg er opplagt som bare det, men trøtt når kvelden kommer. Sover godt og har bare en tanke i hodet av gangen..... ny og deilig følelse

Jeg er alene nå........ mannen på spillejobb. Ikke så artig, får da får tankene litt bedre spillerom, men det er så deilig med de ekstra pengene. Spesielt nå som eksosanlegget på bilen min må skiftes ut.......... og jeg ønsker meg to nye skap i stuen, ny sofa og ny spisestue

[Martha Stewart]

Bare én tanke i hodet om gangen høres ut som en drøm! Tror jeg må be akupunktøren min om å sette noen nåler spesielt for det...

Oppe i topplokket mitt er det nemlig litt for mange tanker på én gang til enhver tid - typisk kvinnehjerne?? Det sies at vi kvinner har den fordelen at vi klarer å ha flere tanker i hodet samtidig, men jammen er det slitsomt også! Ihvertfall når man helst vil konsentrere seg om en ting av gangen, her og nå...

Jeg har vært med min kjære på ekstrajobb i dag jeg. Oppfordrer han til å ta i mot flest mulig oppdrag, så kommer det inn mest mulig penger...

Godt å ha ekstra kroner i bakhånd til bryllup og forhåpentligvis mange feriereiser...

[Gjest MrsL]

Ja, det er kjekt med ekstra penger. Kunne sikkert vært med på spillejobben i dag siden jeg tror det er en offentlig fest, men ikke like artig å sitte å høre dem spille i flere timer......

Men ekstra penger er kjekt. Når han først skal ha en hobby så er det himla greit at han kan tjene penger på den i tillegg

[Martha Stewart]

Når han først skal ha en hobby så er det himla greit at han kan tjene penger på den i tillegg

Ja, ikke sant?

Skjønner at det ville vært kjedelig å vært med på spillejobb i timesvis, ja. Min kjæres ekstrajobber tar vanligvis bare ca to timer, hvis man ikke må kjøre langt i tillegg.

Jeg er med som assistent og er sånn sett litt nødvendig.

Da blir det litt mine penger også...

[Gjest MrsL]

Pøh, de pengene han spiller inn blir også mine penger selv om jeg ikke er med

[Martha Stewart]

Pøh' date=' de pengene han spiller inn blir også mine penger selv om jeg ikke er med [/quote']

Klart det!

Jeg bare prøver å rettferdiggjøre at jeg er så flink å bruke opp først mine egne penger, og deretter felles penger... :oops:

[pusla]

Jeg bare prøver å rettferdiggjøre at jeg er så flink å bruke opp først mine egne penger, og deretter felles penger... :oops:

Du er kvinnen i forholdet - trenger du bedre grunn enn det??

Jeg tror man iallefall skal slutte å la seg påvirke av de artiklene som sier at man må skyndte seg å prøve å få barn når man er fylt 30. Det finnes tusenvis av eksempler på de som får barn over 30, og å stresse er iallefall ikke bra om man skal få barn. Og ellers synes selvfølgelig jeg at Sissi uttalelse om at man må være to var ganske så slåendes (selvom jeg tror på den ene jomfrufødslen som vi har hørt mye om, tror jeg igrunn ikke det er så mye poeng i at den skal gjenta seg veldig mange ganger ).