Store forventninger

[pusla]

:o Ojojoj, her var det skjedd spennende ting siden sist!! Dette var overraskende og veldig morsomt!! Skjønner at du er litt nervøs og skeptisk da, før du får vite noe mer. Jeg kan nå iallefall oppmuntre deg med at jeg kjenner flere som har hatt en og to mislykka forsøk før det har gått bra, så håper virkelig det klaffer for dere denne gangen .

[Martha Stewart]

:o Ojojoj, her var det skjedd spennende ting siden sist!! Dette var overraskende og veldig morsomt!! Skjønner at du er litt nervøs og skeptisk da, før du får vite noe mer. Jeg kan nå iallefall oppmuntre deg med at jeg kjenner flere som har hatt en og to mislykka forsøk før det har gått bra, så håper virkelig det klaffer for dere denne gangen   .  

Takk Pusla! Ja gjett om vi også ble veldig overrasket selv! Å bli gravid denne mnd er liksom mot alle odds da, med masse blødning midt i syklusen, pause i medisinene, mannen var syk med feber på det "strategiske" tidspunktet og selv har jeg stresset veldig mye...

Men det er alltid oppmuntrende å høre om de som har fått det til til slutt, etter flere mislykkede forsøk!

Kanskje jeg også kan bli en slik solskinnshistorie...

[Gjest Vigdis_brud05]

Kanskje det var nettopp det at dere slappet av og ikke hadde forhåpninger som gjorde susen :klø:

Da jeg leste boka di før i dag, satt jeg på jobb og fikk tårer i øynene. :oops: Sykt egentlig siden jeg ikke kjenner deg - men føler jeg at jeg gjør det litt alikevel.

Virker som du har en fornuftig tilnærming av det hele (eller ihvertfall prøver så godt det lar seg gjøre). Du må helt sikkert ha hatt en sinnsyk helg på både godt og vondt. Skjønner at du gruer deg til legen i morgen, men det blir sikkert uansett deilig å få vite.

Tenker masse på deg!

STOR

[Martha Stewart]

Forhåpninger hadde vi absolutt ikke nei! Ellers har jeg stresset som bare det, siste mnd. Ble jo superstresset og sliten av den lange blødningen etter eggløsningen, som kolliderte med et mentalt veldig krevende kurs jeg går på gjennom jobben. Men livet er merkelig, ting har jo en tendens til å skje når man minst venter det!

Usikkerheten er alltid verst... Og det har det vært mye av de siste to årene. Du er nå god som tenker på meg, Vigdis!

Ellers prøvde jeg å ringe legen fra kl. 8 i dag. Fikk bare opptatt, så jeg bestemte meg for å bare troppe opp på legekontoret. Hadde jo håpet å få tatt blodprøve som jeg kunne fått svar på allerede i dag. Men for det første var legen min bortreist - utgjort altså! - og dessuten sa sekretæren at jeg ville ikke få svar på blodprøve i dag. Men heldigvis var det en avbestilling hos en annen lege ved samme kontor, så da fikk jeg time til undersøkelse kl. 13.30. Hun kan sannsynligvis ikke se så mye så tidlig, bortsett fra hvis det allerede har gått galt - da kan hun muligens se det...

Uæææ - dette er nervepirrende!! :o

Kjenner at jeg mentalt trenger nå å oppleve at det kan gå bra også, etter alt det rare som har skjedd før...

Skal gi rapport etter legen...

[Imax]

*venter og venter* Husk at jeg er innom på dagboken din like ofte som VG nett.

Synes nesten man burde fått krisetime, for det psykiske presset er jo utrolig sterkt da! Kan jo ikke være bra. Sånn som jeg som krever celleprøve hvert år, og sier til legen at jeg trenger det for å holde meg mentalt stabil (søsteren min døde av livmorhalskreft). Av og til synes jeg legene ikke har omløp nok i huet til å tenke på hvordan det psykiske (spesielt med venting) påvirker. De må jo ha lært noe om psykosomatiske påvirkninger? Hm.

Lykke til i hvert fall, og stå på og krev ditt!

[Martha Stewart]

Takk Imax! Jeg var ikke så imponert over legesekretæren i dag nei, og hennes noe likegyldige holdning. Jeg har gått til den samme spesialisten nå i halvannet år, så de burde ha innsikt nok til å skjønne når man trenger raskt hjelp. I stedet måtte jeg stå og forklare i det vide og det brede og argumentere hvorfor det er viktig å komme til hos lege nå, få tatt blodprøve og få nødvendig medisin (som jeg burde tatt i minst en uke allerede) for å forebygge spontanabort. Samtidig står det en annen pasient i kø like bak meg og hører på at jeg bretter ut de mest private detaljer... Ja, ja, man må være ressursterk og stå på krava for å bli ivaretatt! :-?

Jeg har virkelig hatt min del av kontakt med helsepersonell som ikke har særlig forståelse for hvordan fysisk helse kan påvirke psyken også!

Det var ellers leit å høre om søsteren din, Imax. Det er klart man blir preget når noe sånt skjer med en av ens nærmeste. Man blir smertelig klar over at livet er risikosport... Hvem trenger vel egentlig fjellklatring eller strikkhopp for å få testet grensene sine?? Synes det "vanlige" livet er nok jeg...

[Gjest Lompa]

Åååå....NÅR får du svar på blodprøven da?

Klart de kan finne det nå, hvis du ER gravid.

Sitter her og hopper i spenning til du kommer tilbake med ny rapport, jeg....

Kommer til å grine meg bort hvis du sier positivt....

Har alltid blitt glad og rørt over at folk blir gravide og enda mer nå, som jeg opplever underet selv.

[Martha Stewart]

Har ikke tatt blodprøve ennå. Skal gjøre det hos legen halv to i dag, regner jeg med. Håper å få svar på prøven i morgen da! Jeg er nok gravid, spørsmålet er vel om det er liv laga... Hadde med urinprøve til legekontoret i dag tidlig, men sekretæren sa at de Clearblue-testene jeg har tatt hjemme er sikre nok.

For å få vite om svangerskapet utvikler seg riktig på et så tidlig tidspunkt som jeg er nå, må man altså ta minst to blodprøver med noen dagers mellomrom. Da vil man se at nivået av svangerskapshormoner i kroppen stiger som det skal.

Håper etterhvert at jeg kan melde fra om at dette går riktig vei og at jeg er like heldig som deg, Lompa! :-)

[Imax]

Enig med deg B, at livet er rus nok! Har folk som spør meg hva jeg får adrenalinkick av (spesielt når jeg sier fallskjermhopping var kjedelig...), og da svarer jeg at jeg er rusa på livet. Og det er helt sant!

Og takk for sympati ang. søsteren min. Livet går opp og ned, nå har jeg lært å leve med det, men de første årene etter var vanskelige. Men sånne opplevelser får deg til å se på livet på en LITT annen måte (hun hadde det vondt da de fjernet livmoren hennes og det var tydelig at hun ikke kunne få barn, men i ettertid var jo det faktisk et "luksusproblem" siden hun måtte bøte med livet...).

Uansett. Stå på! La duste leger og sykepleiere (de er nesten verst synes jeg, for de skal liksom hevde seg)være duste, og stå på krava. Så håper vi hormoner og alt er bra! Og det er som du sier, du er jo helt klart gravid, men det er jo viktig å få vite om det er "liv laga" inni der.

[Cathie]

OIOIOIOIOI :o

Har du hørt noe mer?? Håper det går riktig vei nå! Er så spent! Gleder meg til oppdateringer!!

[Martha Stewart]

Har vært hos legen nå, synes ikke det var så oppløftende akkurat... :-(

Først og fremst fordi hun ikke kunne se noe tegn til svangerskap inni livmoren. Livmorslimhinnen var tynnere enn den bør være hvis jeg skulle vært 5 uker på vei nå. Men, som hun sa, så kan jeg være kortere på vei enn jeg tror og derfor ville hun heller ikke fastslå at jeg ikke er gravid. Men hun skrev "Abortus imminens" i sykemeldingsskjemaet som jeg fikk, det betyr "truende abort"...

Tok blodprøve som jeg forhåpentligvis får svar på onsdag ettermiddag. Så skal jeg også ta en ny blodprøve onsdag morgen, svaret på den får jeg fredag etter lunsj. Det er utviklingen mellom de to blodprøvene, av nivået på svangersskapshormoner i blodet, som vil gi svar på om det er håp... Heldigvis så ikke legen tegn til svangerskap utenfor livmoren, ihvertfall.

Jeg fikk progesteron som jeg skal ta to ganger daglig fremover, det kan hjelpe å bygge opp livmoren og forhåpentligvis bidra til at dette går bra. Ellers skal jeg til akupunktøren min i kveld. Det er veldig bra timing, for hun kan kanskje påvirke situasjonen med behandlingen sin. Ei jeg kjenner hadde blødninger tidlig i svangerskapet og gikk fast til akupunktør etter det. Nå skal hun føde om en mnd. Tilfeldig? Hvem vet.

Kjipt er det uansett for meg nå, å gå sånn i uvisse frem til fredag!

I tillegg er min kjære bortreist ifm jobb og kommer ikke hjem før fredag. For å distrahere meg selv mest mulig, har jeg leid to DVD-filmer som jeg skal se i kveld... Er foreløpig sykemeldt frem til ny legeundersøkelse på tirsdag neste uke. Får bare prøve å slappe av så godt jeg kan...

[tøydukke Anna]

Hei!

Benytter anledningen til å stå frem som smugleser av dagboken din og å samtidig gi deg en stor ! Håper virkelig ting ordner seg og at du klarer å slappe av litt frem til du får svar på hvordan ståa er inne i magen din.

Skal tenke på deg i dagene fremover og krysser alt jeg har for deg!

[Gjest MrsL]

Oi, det er lenge å gå å vente på endelig beskjed. Er enig med Imax i at det skulle vært mere psykologisk oppfølging når man driver slike ting som vi gjør.

[Gjest Lompa]

Åh, herreguuud...Må du vente ENDA lenger?

Er enig i at det burde være psykologisk opfølging for folk i deres situasjon. Nå virker dere såpass sterke og oppegående, sikkert pga både støtten dere har i hverandre og de, såvidt jeg har forstått, utrolige mennene dere har. Men det er andre som ikke er like heldige sånn sett. Uansett burde tilbudet om oppfølging vært der for alle.

Håper så inderlig at dette går riktig vei for deg, hadde vært så helt fantastisk!

Krysser alt som krysses kan nå ut uken.

Kjempeklem.

[Gjest gjest1]

Huff, fredag var lenge å vente!

Sender deg en stor

[Gjest MrsL]

Det burde absolutt vært oppfølging ja. Og en annen ting jeg reagerer på, selv om jeg skjønner at ei sykemelding kanskje ikke er veien å gå, men........ det er at mannen ikke får fri sammen med kvinnen de tre dagene uthenting og innsetting av egg foregår ved IVF. Kvinnen er nemlig sykemeldt, mens mannen kun kan få sykemelding ved uthenting.

Dette gjør at mannen drar på jobb, mens kvinnen er sykemeldt og er hjemme og tenker påalt som kan / ikke kan skje de to dagene eggene skal befruktes. Det syntes jeg var så jævlig nervepirrende den første gangen at mannen bare MÅTTE ta fri ved forsøk nr. 2

[Gjest Vigdis_brud05]

Åh, herreguuud...Må du vente ENDA lenger?

 

Er enig i at det burde være psykologisk opfølging for folk i deres situasjon. Nå virker dere såpass sterke og oppegående, sikkert pga både støtten dere har i hverandre og de, såvidt jeg har forstått, utrolige mennene dere har. Men det er andre som ikke er like heldige sånn sett. Uansett burde tilbudet om oppfølging vært der for alle.

Håper så inderlig at dette går riktig vei for deg, hadde vært så helt fantastisk!

Krysser alt som krysses kan nå ut uken.

Kjempeklem.

Dette var så godt skrevet at jeg hiver meg på her.

Tenker masse på dere!

[Martha Stewart]

Å så herlige dere er alle sammen! Det hjelper sånn å "høre" at noen forstår!!

For som jeg sa til min kjære på tlf, så føler jeg meg litt "kokko" her jeg går - ikke har jeg vondt, ikke blør jeg, det er bare den uutholdelige ventingen og det psykiske... For hva skal man tenke? Det stemmer liksom ikke med mitt selvbilde å se helt mørkt på situasjonen før jeg vet sikkert at det ikke er håp. På den andre siden hadde det vært enklere å få lagt ting bak seg hvis dette likevel går skeis. Og så føler jeg instinktivt at jeg bør beholde likevekten hvis jeg er gravid, er ikke noe særlig å begynne et svangerskap helt knekt heller... Glad jeg kan være hjemme fra jobb ihvertfall, orker ikke å forholde meg til mer enn nødvendig nå...

Var nettopp hos akupunktøren min nå og hun er nå så positiv og støttende, skjønner hvordan jeg har det.

Det syntes jeg var så jævlig nervepirrende den første gangen at mannen bare MÅTTE ta fri ved forsøk nr. 2

Det burde vært obligatorisk med lengre sykemelding ifm IVF ja, akkurat det er uforståelig for meg at legene ikke forstår. Det var heldigvis ingen problemer for meg i dag å få sykemelding. Samtidig er det pyton å måtte forholde seg til overordnede ift hvor mye man skal fortelle...

[Martha Stewart]

Hei!

Benytter anledningen til å stå frem som smugleser av dagboken din og å samtidig gi deg en stor ! Håper virkelig ting ordner seg og at du klarer å slappe av litt frem til du får svar på hvordan ståa er inne i magen din.

Skal tenke på deg i dagene fremover og krysser alt jeg har for deg!

Velkommen "ut av skapet" som smugleser, tøydukke Anna! Her kan du komme innom når som helst!

[Gjest MrsL]

Ja, for man er jo ikke syk når man er gravid. Men det tar så innmari på psyken. Er spent på hvor mye det vil ta på nå når det er siste forsøk