Hva gjør troen med oss..

[Gjest Catwoman]

Jeg tror ikke på noen ting, ikke Gud eller noe annet.

Husker for noen år siden, da jeg var en 13-14 år, ønsket at jeg kunne tro på Gud, fordi jeg innbilte meg at de som trodde på Gud hadde bedre, det der med følelsen og vissheten om at noen er over deg i universet og passer på deg.

Men jeg fikk aldri til å tro på Gud, klarte aldri å få vissheten om at han er "der oppe", så nå har jeg innsett at jeg faktisk ikke tror på noe. Det nytter ikke å prøve å tro, troen må kommeav seg selv, og er ikke noe man kan velge.

Så dere som tror sterkt på noe, enten det er på Gud, eller noe annet, gir det dere en følelse av trygghet å vite (jeg skriver vite, fordi troende mennesker de tror ikke at Gud finnes, de vet det, selv om det er noe ingen kan vite sikkert egentlig, så finnes han for de) at det er noen "der oppe"?

Ønsker egentlig fortsatt at jeg kan tro på noe jeg....

[Gjest Anonymous]

For meg er troen en trygghet ja. Det er ikke først og fremst en intellektuell tro, men heller det at jeg kjenner i hele livet mitt at jeg har en trygghet i Gud.

Jeg har ikke vært troende hele livet, men da jeg begynte å tro var det som om ting falt på plass. Problemer finnes i livet fremdeles, men jeg kjenner likevel en styrke i troen til å mestre det som kommer.

Tro er for meg tillit. Det er tillit til Gud, og et vennskapsforhold.

[Gjest TomKrus]

En sterk tvil er vel det verste, så det beste må være å lande ned på noe, enten en sterk tro på noe religøst eller ikke.

Selv ser jeg det spesielle av å være til av en rekke tilfeldigheter og sammenhenger. Det gir meg en større respekt for livet og universet jeg lever i. For meg gjør det det hele mer unikt og spesielt enn hvis noe skulle skapt det hele. Jeg liker den usikkerheten - hvorfor er vi egentlig til? Hvordan skjedde det hele? Hadde alt vært klart, hadde jeg følt meg satt og det hadde vært lite å strekke seg etter.

At vi ikke vet helt hvordan alt er blitt til, gjør også at vi ikke vet helt når det kan ende, og det gjør det hele mye mer kostlig for meg. Mye mer verdt å kjempe for. Mye mer verdt å leve for.

[Gjest Anonymous]

Tom, du er nok en agnostiker skal du se.

[Gjest TomKrus]

Tom' date=' du er nok en agnostiker skal du se.[/quote']

Det er jeg ikke. Ulikt agnostikere tror jeg at det er mulig å finne ut det meste, bare vi får tid nok. Agnostikeren mener slike spørsmål ligger utenfor vår fatteevne. Jeg mener bare vi ikke har tilgang til informasjonen.

[Gjest anonym 1]

Tommen er ateist. :-)

[Gjest Alisia]

Troen for meg gir meg trygghet og muligheter. Gud gir meg den kjærlighet, trygghet og fred ingen menneske kan gi. Dette oppdaget jeg først da jeg ble kristen selv i voksen alder.

Det betyr ikke at vi kristne har et problemfritt liv, men jeg opplever at han gir oss styrke slik at vi blir bedre rustet til å takle problemer senere. Jeg opplever det som om å bli løftet opp når du har det som verst.

Og da vet jeg også at jeg kommer ALDRI så langt ned at jeg rett og slett ikke kan klare å komme meg opp igjen. Eller bli løftet opp igjen er vel mer rett å si.

Gud ER noe jeg har opplevd på flere måter.

[Gjest Alisia]

Ville bare si at vi som er kristne vet at Gud finnes. Og det er ikke bare en tro, men vi vet på bakgrunn av det vi har opplevd med Gud, som ikke kristne aldri vil få oppleve så lenge de har valgt å ikke tro.

Med andre ord: VI VET FORDI VI HAR OPPLEVD GUD.

[Fisherman]

For meg er tanken på en allmektig Gud som er overalt og elsker alle en for fantastisk tanke. Det virker for meg som noe et ensomt og redd menneske har tenkt ut for å ha noe å trøste seg med.

I det tidlige jordbrukssamfunnet trodde folk på mange guder og hadde flere tempel. Israelittene også, men under fangenskapet i Babylon hadde de ikke så mye, så det var mer praktisk med en Gud som var overalt og som ikke var avhengig av et tempel. Kongene og Keiserne la også under seg større og større riker, flere stammer og høvdinger, og akkurat som folk skulle ha en konge å se opp til var det naturlig at de bare hadde en Gud å se opp til.

Gud er i mine øyne vokst frem både av de små menneskene i samfunnet og av interessene til konger. Vi må også huske at det er under hundre år siden menneskeheten skjønte hvorfor solen lyser, så en gud er en grei forklaring for alt det uforklarlige.

Det er en utfordring å ha et positivt alternativ til en gud, men for meg gir det mening å vite at en gruppe mennesker som samarbeider kan utrette det utrolige, og om bare vi klarer å formulere fornuftige mål, så kan denne energien brukes til å skape et godt samfunn for de generasjonene som kommer etter oss.

Det fornuftige målet jeg ser for meg er at flest mulig har en følelse av trygghet og fremgang.

[Gjest Alisia]

Jeg og flere kristne opplever at Gud er god. Det å være kristen er et valg vi har tatt, og det er et frivillig valg også. De som har valgt å ikke tro, vil heller aldri få oppleve Guds kjærlighet.

Alle som VIL skal få komme til Gud. Og fordi Mangen ikke har "logisk" forklaring etter deres mening, betyr ikke det at det ikke finnes ting mellom himmel og jord som VI mennesker ikke er i stand til å forklarer.

Jeg respekterer andres syn på dette, men jeg står for det som jeg har opplevd med Gud, så får det være opptil hver enkelt hva de velger å tro.