Redd og usikker

[AnonymBruker]

Angsten ødelegger alt for meg. Jeg blir så redd at hjerte hopper og rommet blir så lite, men samtidig altfor stort.

På forelsesningen på tirsdag, kunne jeg ikke høre ett ord foreleseren sa fordi det var mye annet støy i hodet. Jeg følte meg så liten i forhold til alle som var der. Jeg ble så redd at jeg ikke konsentrere meg og tilslutt tok angsten fullstendig overhånd. Jeg kunne ikke puste og måtte bare løpe ut.

På onsdag hadde vi heldigvis fri, og i går dro jeg hele veien til inngangen til fakultetet, før jeg snudde meg og dro hjem igjen, for jeg var redd.

Jeg er også redd jeg forblir slik. Ikke komme seg noensteds. Det at jeg ikke aksepterer min tilstand er også en del av problemet. Jeg presser meg selv til å lykkes og har alltid dårlig samvittighet for at jeg ikke klarer å gjennomføre utdannelsen. Jeg ser mine medstudenter bli ferdig kull etter kull etter kull. Og det gjør at jeg tenker at jeg er svak og dum!

Ikke nok med det, men jeg er redd for framtiden. For barna mine. Hvordan kommer til å forsørge dem når NAV laster meg ut av systemet? Siden de finansierer studiene mine nå?

Jeg vil skrive mer, men jeg har ei lita som er hjemme i dag som ikke lar meg.

Takk for at dere gidder å lese. Håper også noen kan komme med tips og råd!

Anonymous poster hash: 68166...723

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i det du skriver. Gå til psykolog, fortsett å gå i forelesninger selv om du ikke får med deg så mye og ikke gi opp. Det er røft, men det er eneste måten å bli bedre. Se på det som en seier at du faktisk dro helt til skolen. Neste seier er at du gikk inn. Neste seier at du ble i forelesningen. Ta de små seirene for det de er 😃

Anonymous poster hash: bb5e2...5ca