"Tar det som det kommer..."

[AnonymBruker]

Hva i ALL VERDEN betyr dette?

Jeg har datet en mann ganske jevnlig de siste tre-fire månedene. Jeg har gjennom hele datingfasen være en smule usikker på hvordan han egentlig føler for meg. Jeg har kalt han kjæresten min, og spurt han hva han syns om det. "Jeg treffer ikke andre, så vi er jo nesten det."

De signalene denne mannen sender er så vill-ledende. Jeg har ikke peiling på hva han vil. Når jeg spør, får jeg alltid: "Tar det som det kommer, får se, trenger ikke stresse, trives med deg, liker deg, har følelser for deg" osv. Men hvorfor vil han ikke si han er kjæresten min? Jeg vet jo innerst inne at han er det, eller er det kun jeg som ønsketenker? Er dette en mann som aldri kan fullstendig binde seg?

Han er 25 år btw. Jeg er 24.

Anonymous poster hash: 4d36d...ff3

[Zienna]

Han høres fornuftig ut. Hvorfor sånt hastverk?

Masete og desperate damer er han tydeligvis skeptisk for. Et sunt tegn på en oppegående mann!

[79kreps]

Dere er jo kjærester, han vil tydeligvis bare ikke navngi det. Slapp av, å ta det som det kommer

[AnonymBruker]

kanskje han ikke tenker noe over det? Jeg holdt på med en, og han fortalte eg litt for mye om fortiden så trodde det var en måte på å skyve meg unna, følte det ble kun helgekos (sex, småprat på sengen morgen etter på, for så dra hjem igjen) holdt på sånn ganske lenge og jeg trodde jeg ikke var ''dama'' for han. Vi hadde ikke blitt enige om at vi skulle kun ha hverandre, så endte opp med å kline med en på fest, og fortalte dette til han andre.

Det som hendte var at han fortalte at han var blitt glad i meg, og trodde vi holdt på? noe jeg aldri følte med tanken på hvordan han var mot meg. Han var snill, god, men enkelte ting han sa fikk meg til å virkelig tro at han ikke var interessert. Vi er sammen nå da, og han fortalte meg at det jeg gjorde var både negativt og positivt, han trodde aldri han hadde disse følelsene for meg som han hadde. Det å miste meg kunne han bare ikke

Anonymous poster hash: ad445...1bf

[AnonymBruker]

Han høres fornuftig ut. Hvorfor sånt hastverk?

Masete og desperate damer er han tydeligvis skeptisk for. Et sunt tegn på en oppegående mann!

Har vel egentlig ikke hastverk, men jeg er helt vill etter han. Jeg har aldri følt det sånn for noen før, og jeg vil at han offisielt skal si at han er MIN. Jeg vil vise omverdenen at han er MIN. Og gud, nå høres jeg sikkert ut som den mest sjalu kjæresten noensinne. Det er jeg ikke. Han drar på byen ofte, og jeg tenker ikke to ganger over det. Han kommer ofte hit, og jeg drar til han. Vi har det ufattelig bra sammen. Men jeg vet jo ikke om han bare "flyter" på at han kan få sex og diverse andre ting uten å fullstendig forplikte seg til meg..?

ts

Anonymous poster hash: 0b6e1...572

[AnonymBruker]

Jeg har virkelig prøvd å holde igjen frustrasjonen. Det siste jeg vil vise han, er at jeg er ei usikker, desperat og sjalu dame som prøver for hardt... Jeg har aldri vært i et seriøst forhold før, så jeg er helt ny på dette. Jeg vet ikke hvordan man oppfører seg i sånne situasjoner!

Anonymous poster hash: 0b6e1...572

[Valetta]

Skjønner jo frustrasjonen din!! Det er klart det gjør deg litt usikker når du ikke vet helt hvor du har han. Man investerer jo følelsesmessig, og etter som tiden går er det klart du vil vite om dette er noe som gjengjeldes. Det er overhodet ikke urimelig etter 3-4 mnd å kunne ønske seg litt bekreftelse så du kan senke skuldrene. Hvis det plager deg såpass at det preger hverdagen din og bekymringene tar mye plass så ville jeg tatt en runde med meg selv for å finne ut av om dette er noe du kan leve med. Det trenger ikke virke desperat. Du kan si at det er litt hodebry for deg å ikke helt vite om dere tenker i samme retning, og at du gjerne vil vite om du kan kalle dere kjærester uten at det blir feil.

[AnonymBruker]

Er sånn type selv. Dette er positivt. Det betyr da at forholdet er bra akurrat som det er og å define eller stresse ikke vil bedre situasjonen. Don't fix something that isn't broken. Er det noe å sates på blir dere jo definerte kjærester etter hvert uansett?

Det hører jo med at jeg da ville gitt andre tegn på at det var litt seriøst, slåt av litt av "game".

Anonymous poster hash: 58fd2...8ed

[AnonymBruker]

Skjønner jo frustrasjonen din!! Det er klart det gjør deg litt usikker når du ikke vet helt hvor du har han. Man investerer jo følelsesmessig, og etter som tiden går er det klart du vil vite om dette er noe som gjengjeldes. Det er overhodet ikke urimelig etter 3-4 mnd å kunne ønske seg litt bekreftelse så du kan senke skuldrene. Hvis det plager deg såpass at det preger hverdagen din og bekymringene tar mye plass så ville jeg tatt en runde med meg selv for å finne ut av om dette er noe du kan leve med. Det trenger ikke virke desperat. Du kan si at det er litt hodebry for deg å ikke helt vite om dere tenker i samme retning, og at du gjerne vil vite om du kan kalle dere kjærester uten at det blir feil.

Enig i dette.

Anonymous poster hash: 10bc0...ed3

[Gjest Salvesen]

Forelskelse er en midlertidig sinnssykdom, og man skal aldri ta avgjørelser - eller love noen noe - i forelskelsesrus. 3-4 måneder er således ikke lenge nok, og det er helt riktig av Deres deit å holde igjen til han kan se ting klarere.