Trives med studiet - Men ikke sosialt

[AnonymBruker]

Begynte på et prestisjefylt studie nå i høst. Har vært inn og ut av sykehus hele vgs, og var så utrolig glad for å ha kommet inn. Mest av alt gledet jeg meg til å møte nye mennesker, og etablere et sosialt nettverk. Som jeg grunnet sykdom hadde manglet før. Jeg har vært så ensom i mange mange år.

Å ha kommet inn på selve studiet var en anerkjennelse i seg selv, men det var den sosiale biten som måtte komme på plass. Dessverre ble dette fort avblåst, da jeg kom i en ugunstig faddergruppe. Jeg var med på alt i uken, men når de resterene i gruppen er gutter og myye eldre studenter, blir det vanskelig å etablere bånd. Jeg måtte derfor bli kjent med folk i uken etter fadderuken. Jeg har i dag et par å være sammen med, men står alltid utenfor selve gjengene på studiet. Samt det faktum at de få jeg kjenner, pendler fra lange avstander, og er derfor lite på skolen og er lite ute på kveldene. Jeg kan personlig si at jeg er ei veldig utadvendt og blid jente. Jeg vil også dra ut på studentfester osv, men det får jeg ikke gjort nå.

Trivsel er utrolig viktig, og jeg har foregående semester ikke hatt motivasjon til å lese i det hele tatt. Jeg tror min sårbare bakgrunn, gjør studiesituasjonen ekstra sårbar. Jeg er veldig veldig deprimert og lei meg nå. Får helt vondt på innsiden grunnet situasjonen.

Det er virkelig dette studiet jeg ønsker å gå, men jeg vil ikke klare det når det sosiale er slik det er nå. Jeg vurderer nå å slutte, søke om permisjon, slik at jeg kan begynne igjen høsten 2015.

Er det noen her som vil gi meg noen råd? Vært i samme situasjon, osv?

Og ja, jeg vet det finnes studentforeninger en kan bli med i. Jeg har prøvd både kor og idrettsgrupper. Men der måtte en være veldig god for å være med.

-Hilsen deprimert student

Anonymous poster hash: c7657...e6d

[Gjest Brillefin]

Har det litt som deg. Trives i nytt studie, men sosialt kunne det gått bedre.Har sluttet på andre studier, blant annet et mer "prestisjefult"studiet, da jeg ikke trivdes utenfor. Jeg er selv blid og liker å være sosial, men her jeg er nå er det mange som er enten er veldig unge (noe jeg ikke har prob. med) eller eldre med familier. Ellers er så og si alle både de yngre, eldre og på rundt min alder (typ23-30) pendlere, så det er ikke mye å gjøre eller noen å prate med utenom skoletiden. Litt trist, da jeg ønsker å fortsette. Men jeg er avhengig av å trives på alle plan, da jeg selv har slitt litt i ungdommen med liten selvtillit, rolig og sjenert, og sykdom selv som skjedde tidlig 20 åra.

Jeg fikk vel ikke akk hjulpet deg så mye nå, men ville bare at du skulle vite at du er ikke alene om dette. Prøver likevel å bli med og gjerne komme med forslag om kaffe etter skolen osv. Gjerna ta initiativ til eksamensfeiring ol?

[AnonymBruker]

Jeg trivdes heller ikke sosialt da jeg tok bacheloren min. Løsningen min ble å engasjere seg i en forening.

Anonymous poster hash: 8b322...e4a