Gråter

[AnonymBruker]

Jeg er deprimert om dagen. Sliter veldig med å sove for tiden. Blir liggende å tenke på alt mulig. Nå ligger jeg bare og gråter. Skal opp om 5 timer.

Jeg har angst og depresjoner, tar tabletter og går i behandling. Synd psykologen ikke kan komme på nattebesøk;)

Anonymous poster hash: d57e4...95a

[Gjest Lino]

Hva tenker du på da? Er det noen spesielle tanker som plager deg?

[Gjest Lino]

[AnonymBruker]

Akkurat nå tenker jeg mye på døden. Det har vært mye sykdom og dødsfall i familien det siste året, og det går selvsagt inn på meg. Jeg ligger og tenker på de jeg er glad i, og jeg er redd for at de skal dø. Er ikke redd for meg selv. Ikke det at jeg vil dø, for det vil jeg ikke, men fordi jeg er mer redd for å miste de jeg er glad i. Dette svirrer i hodet mitt nå.

Ellers tenker jeg på hvordan psyken min har fucket opp livet mitt. Jeg er i slutten av 30 årene, og føler at jeg ikke har oppnådd noe. Ingen mestringsfølelse på noe.

Tenker på barn som jeg aldri har fått.

Økonomien.

Anonymous poster hash: d57e4...95a

[Gjest Lino]

Akkurat nå tenker jeg mye på døden. Det har vært mye sykdom og dødsfall i familien det siste året, og det går selvsagt inn på meg. Jeg ligger og tenker på de jeg er glad i, og jeg er redd for at de skal dø. Er ikke redd for meg selv. Ikke det at jeg vil dø, for det vil jeg ikke, men fordi jeg er mer redd for å miste de jeg er glad i. Dette svirrer i hodet mitt nå.

Ellers tenker jeg på hvordan psyken min har fucket opp livet mitt. Jeg er i slutten av 30 årene, og føler at jeg ikke har oppnådd noe. Ingen mestringsfølelse på noe.

Tenker på barn som jeg aldri har fått.

Økonomien.

Anonymous poster hash: d57e4...95a

Uff, jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du sier om døden. Kan få noen heftige innfall hvor jeg nærmest blir panisk av fortvilelse over tanken på å miste noen jeg er glad i. Men vi må huske at det er en god dose angst i denne følelsen, og ikke bare en ren "jeg-vil-ikke-du-skal-dø"-følelse. Det er irrasjonelt. Såklart, vi er alle redde for å miste noen vi er glad i, det er helt naturlig. Om vi ikke hadde vært det, hadde vi ikke beskyttet hverandre slik vi gjør, og vi som art ville ikke kommet hit vi er nå. Det er når en slik naturlig angst blir for sterk at det virker mot sin hensikt. Det går utover oss selv. Prøv å tenke på at det bare er en følelse, og en følelse kan verken få de du er glad i til å dø tidligere, eller skade deg.