Bekymringsmelding pga parterapi?

[Ahava]

Vel, jeg synes iallfall det er idiotisk å sitte og oppriktig tro at "heftig krangling" og høylytt roping "ca. én gang i uka" ikke vil påvirke barna i potensielt stor grad. Bare det viser mangel på evne til å forstå barnesinnet. Å høylytt krangle og kjefte en gang i uka er så ofte og mye at barna garantert har det vondt med det. Om du tror de sover eller ei. Ta oppvasken annen steds til andre tider enn i samme hus som barna, eventuelt voks opp og reguler deres eget utagerende temperament.

[Japp]

Da kan jeg herved informere deg om at ikke alle bryr seg om det. Vi sporte selv om hun så på oss som bekymringsverdig og om barnevernet burde involveres på grunn av at vi krangler i parforholdet (uten at ungen vår noen gang har vært tilstede), når vi først snakket med henne. Hun var helt enig med oss at den eneste grunnen til at vi søkte hjelp var jo for å forbedre forholdet vårt og kommunikasjon vår. Så flott av oss sa hun.Vi skulle aldri hørt på alle som rådet til å dra i parterapi hos familierådgiver. Vi har aldri hatt noe problem som foreldre eller familie, det eneste var samlivet oss mellom som skrantet, og bestemte oss for å søke hjelp fordi vi faktisk ønsket å være sammen som kjærester og løse konfliktnivået i stede for alle andre som gir opp og går fra hverandre med en gang.

Men neida, rådgiveren som pratet så positivt om at vi hadde kommet til henne, og hvor utrulig vanlig våre problemer var blant småbarnsforeldre, så dette kunne vi jobbe med, lovte oss at om hun plutselig endret mening underveis og kom til å kontakte barnevernet, så skulle hun gi oss beskjed på forhånd. Så sjokket var ikke lite når vi fikk brev fra barnevernet om at hun hadde sendt bekymringsmelding. Ble rasende forbanna. Nå ble jo selvfølgelig saken henlagt på første møte hos barnevernet som jeg visste kom til å skje, men det var uansett ikke en god følelse å bli gått bak ryggen på den måte.

Så jeg sier det bare - finn en annen måte å løs problemene deres på, eller rett og slett innse at dere ikke er skapt til å være sammen. Fraråder sterkt å fra til familierådgivere!

Anonymous poster hash: 7c648...446

Mener du det på ramme alvor? At man skal droppe familie rådgivning i frykt for å få bekymringsmelding på seg? At det er bedre for barna at det blir et splittet hjem (med hvertfall like mye krangel, om ikke mer) fordi man frykter barnevernet? Hvem sitt beste tar man hensyn til da tro? Hvertfall ikke barna!

[AnonymBruker]

Ok, det er godt å vite.

Og alle dere som sier at det bare er fint hvis barnevernet får bekymringsmelding uansett hva: Hadde dere syntes det var spesielt gøy om det var DERE som, uten grunn, havnet i barnevernets søkelys???

Jeg sier uten grunn fordi jeg absolutt ikke synes vår situasjon er noe det burde være nødvendig å gå til barnevernet med. Det er overhode ikke snakk om vold eller mishandling, det er "kun" snakk om heftige krangler med roping/skriking ca én gang pr uke. Jeg kjenner veldig mange andre som krangler like mye, eller mer, i småbarnsperioden, så om dette er en sak for barnevernet er det jammen mye som burde ha vært meldit dit som ikke blir det.

Hvis dette blir meldt til barnevernet som bekymringsmelding så er det jo faktisk sånn at man heller bare bør droppe å søke hjelp for krangling/problemer i parforholdet dersom man har barn. Og er det en ønsket konsekvens??

Anonymous poster hash: 2aab5...7ef

Skal ikke uttale meg ang barnevernet. Men personlig synes jeg det høres svært mye ut om dere ukentlig har krangler med roping/skriking. Veldig mange har det ikke slik under hele tatt, så om noen blir bekymret for barna deres så synes jeg ikke det er så rart. Siden dere krangler så voldsomt én gang i uka så regner jeg med at alt ikke er rosenrødt mellom dere ellers heller?

Anonymous poster hash: f251d...96d

[AnonymBruker]

Skal ikke uttale meg ang barnevernet. Men personlig synes jeg det høres svært mye ut om dere ukentlig har krangler med roping/skriking. Veldig mange har det ikke slik under hele tatt, så om noen blir bekymret for barna deres så synes jeg ikke det er så rart. Siden dere krangler så voldsomt én gang i uka så regner jeg med at alt ikke er rosenrødt mellom dere ellers heller?

Anonymous poster hash: f251d...96d

Bortsett fra disse kranglene vil jeg si vi har det ganske fint sammen, jo. Vi prater masse sammen, tuller og ler både bare meg og sambo og sammen med barna. Og vi er generelt kosete og kjærlige med hverandre. Kysser hverandre for eksempel hver gang vi møtes og går fra hverandre, og ofte ellers også i hverdagen.

Så bortsett fra akkurat når en krangel står på, som er ca 15-20 minutter pr uke (ingen av oss er langsinte), så tror jeg det er ganske hyggelig å bo hos oss...

TS

Anonymous poster hash: 2aab5...7ef