Bekymringsmelding pga parterapi?

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren min skal i parterapi hos familievernkpntoret pga høyt konfliktnivå hjemme og nye krangling blant annet fordi samboer er lite villig til å bidra. Og jeg har mye temperament og kan bli ganske sinna på han innimellom. Vi har to små barn, men krangler så og si aldri foran dem. Men damen hos familievernkontoret (som jeg snakka med på telefon da hun satt opp time til oss) var likevel veldig interessert i barna. Hun loggførte alder og kjønn og spurte også mye om det så ut til at hjemmesituasjonen påvirka dem. (Og det tror jeg ikke det gjør, siden vi sjelden krangler foran dem)

etter at keg hadde lagt på begynte jeg å få litt angst for at hun skal sende inn bekymringsmelding til barnevernet på oss Noen som vet om det er vanlig at det sendes bekymringsmelding til barnevernet dersom foreldrene går til parterapi?

Anonymous poster hash: adf40...e3f

[AnonymBruker]

Det tviler jeg på. Men personlig hadde jeg heller brukt en privat terapeut nettopp pga slike ting.

Anonymous poster hash: 27212...593

[AnonymBruker]

Det tviler jeg på. Men personlig hadde jeg heller brukt en privat terapeut nettopp pga slike ting.

Anonymous poster hash: 27212...593

signerer denne!

Anonymous poster hash: 4994a...b6d

[Ava Mae]

Hvis dere har et høyt konfliktnivå hjemme, krangler mye og du har et problem med temperamentet så er det vel drøyt naivt å tro at denne situasjonen ikke påvirker barna deres selv om det meste som foregår ikke skjer rett foran dem? Ta heller i mot den hjelpen dere får om det nå skulle være fra barneværnet. Selv om de kommer på banen så er det i all hovedsak for å hjelpe, ikke nappe ungene ut av hendene deres slik mange tilsynelatende tror. Og all ære for at dere tar tak i problemene deres fremfor å la det skure og gå. Dette går nok fint

[HvittHus]

Det tviler jeg på. Men personlig hadde jeg heller brukt en privat terapeut nettopp pga slike ting.

Anonymous poster hash: 27212...593

Private terapauter er like forpliktet til å sende bekymringsmelding som offentlige.

[AnonymBruker]

Hun har nok ikke sendt inn en bekymringsmelding til barnevernet, og hvis hun har det, trenger du ikke bekymre deg over det, så lenge barna har det bra. Barnevernet fjerner ikke barn fra hjem de har det godt i.

Men det at du tror det ikke påvirker dine barn negativt at du og mannen din krangler, er direkte naivt. Forholdet mellom foreldre er en av de aller største påvirkningene på forholdet mellom foreldre-barn. Forskning viser at når foreldre får et bedre forhold til hverandre, klarer de også å være bedre foreldre for sine barn, og får dermed et bedre forhold til dem også. Derfor er det nok lurt at dere skal til parterapi, ønsker dere masse lykke til!

Anonymous poster hash: b136f...f9e

[minister-mio]

Familievernkontoret er veldig opptatt av barns ve og vel. Hun har nok ikke meldt bekymring etter telefonsamtale, men dersom det kommer fram at det f. eks er slåssing og roping mellom foreldrene kan de komme til å gjøre det.

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren min skal i parterapi hos familievernkpntoret pga høyt konfliktnivå hjemme og nye krangling blant annet fordi samboer er lite villig til å bidra. Og jeg har mye temperament og kan bli ganske sinna på han innimellom. Vi har to små barn, men krangler så og si aldri foran dem. Men damen hos familievernkontoret (som jeg snakka med på telefon da hun satt opp time til oss) var likevel veldig interessert i barna. Hun loggførte alder og kjønn og spurte også mye om det så ut til at hjemmesituasjonen påvirka dem. (Og det tror jeg ikke det gjør, siden vi sjelden krangler foran dem)

etter at keg hadde lagt på begynte jeg å få litt angst for at hun skal sende inn bekymringsmelding til barnevernet på oss Noen som vet om det er vanlig at det sendes bekymringsmelding til barnevernet dersom foreldrene går til parterapi?

Anonymous poster hash: adf40...e3f

Ja vi fikk sendt inn bekymringsmelding pga akkurat samme situasjon.

Anonymous poster hash: 7c648...446

[AnonymBruker]

Private terapauter er like forpliktet til å sende bekymringsmelding som offentlige.

Det tviler jeg heller ikke på. Men jeg personlig ville ikke hatt all min oppvask i offentlige kontors papirer.

Anonymous poster hash: 27212...593

[Peter007]

Dette er baksiden når en prøver søke hjelp. De offisielle organer melder inn ril andre igjen. Personer med bl.a psykiske og rus sliter med det samme melde hysteri. Jeg har også vegret meg veldig og søke sshjelp. Spesielt for noe så vanlig som Ts.gjør. En skulle tro mye av dette var konfidensiell informasjon men det er ikke. Forbasket kan en si. Vil gjøre det verre og søke hjelp.

[Peter007]

Dette er baksiden når en prøver søke hjelp. De offisielle organer melder inn ril andre igjen. Personer med bl.a psykiske og rus sliter med det samme melde hysteri. Jeg har også vegret meg veldig og søke sshjelp. Spesielt for noe så vanlig som Ts.gjør. En skulle tro mye av dette var konfidensiell informasjon men det er ikke. Forbasket kan en si. Vil gjøre det verre og søke hjelp.

[Gjest Cevita]

Jeg synes det er slik det skal være! Supert at det er rutiner på å melde videre, slik at man kan få hjelp fra flere instanser. Nettopp på denne måten kan man fange opp de ungene som faktisk ikke har det bra, nettopp fordi mamma eller pappa krangler for mye, eller har et rusproblem. Og dersom det faktisk ikke er et problem for barna, så har man heller ikke noe å bekymre seg for fra barnevernet (selv om det er sendt inn en bekymring).

[AnonymBruker]

Uansett så er de pliktig å informere dere når de sender den evt meldingen. Med mindre det dreier seg om grov mishandling.

Anonymous poster hash: 16a90...fff

[AnonymBruker]

Uansett så er de pliktig å informere dere når de sender den evt meldingen. Med mindre det dreier seg om grov mishandling. Anonymous poster hash: 16a90...fff

Ok, det er godt å vite.

Og alle dere som sier at det bare er fint hvis barnevernet får bekymringsmelding uansett hva: Hadde dere syntes det var spesielt gøy om det var DERE som, uten grunn, havnet i barnevernets søkelys???

Jeg sier uten grunn fordi jeg absolutt ikke synes vår situasjon er noe det burde være nødvendig å gå til barnevernet med. Det er overhode ikke snakk om vold eller mishandling, det er "kun" snakk om heftige krangler med roping/skriking ca én gang pr uke. Jeg kjenner veldig mange andre som krangler like mye, eller mer, i småbarnsperioden, så om dette er en sak for barnevernet er det jammen mye som burde ha vært meldit dit som ikke blir det.

Hvis dette blir meldt til barnevernet som bekymringsmelding så er det jo faktisk sånn at man heller bare bør droppe å søke hjelp for krangling/problemer i parforholdet dersom man har barn. Og er det en ønsket konsekvens??

Anonymous poster hash: 2aab5...7ef

[Peter007]

Kan en kanskje stille spm.ved vurdering og rutiner? Jeg har ikke villet oppleve som Ts.selv om alt er i orden med barn Klart barn blir påvirket av uroligheter hjemme. Det er opplagt. En mister liksom troen på mekling, familieterapi og barnevern når en opplever noe som er opplagt over det en mener er virkelig for en selv. En skal ikke rope ulv for mange ganger før der mt blir verdiløst

[Beph]

Ok, det er godt å vite.

Og alle dere som sier at det bare er fint hvis barnevernet får bekymringsmelding uansett hva: Hadde dere syntes det var spesielt gøy om det var DERE som, uten grunn, havnet i barnevernets søkelys???

Jeg sier uten grunn fordi jeg absolutt ikke synes vår situasjon er noe det burde være nødvendig å gå til barnevernet med. Det er overhode ikke snakk om vold eller mishandling, det er "kun" snakk om heftige krangler med roping/skriking ca én gang pr uke. Jeg kjenner veldig mange andre som krangler like mye, eller mer, i småbarnsperioden, så om dette er en sak for barnevernet er det jammen mye som burde ha vært meldit dit som ikke blir det.

Hvis dette blir meldt til barnevernet som bekymringsmelding så er det jo faktisk sånn at man heller bare bør droppe å søke hjelp for krangling/problemer i parforholdet dersom man har barn. Og er det en ønsket konsekvens??

Anonymous poster hash: 2aab5...7ef

Ser at du har et temperament. Synes du ikke det er bedre med at det sendes en bekymringsmelding for mye enn for lite? Hvis barna har det godt i hjemmet, så har du vel ikke noe å uroe deg over. Jeg synes det er bra at denne terapeuten tar jobben sin seriøst og bryr seg om barns ve og vel i hjemmet.

Og det er naivt å tro at barna ikke påvirkes av kranglingen og foreldrenes dårlige samhold selv om de ikke bevitner det.

[AnonymBruker]

Uansett så er de pliktig å informere dere når de sender den evt meldingen. Med mindre det dreier seg om grov mishandling.

Anonymous poster hash: 16a90...fff

Da kan jeg herved informere deg om at ikke alle bryr seg om det. Vi sporte selv om hun så på oss som bekymringsverdig og om barnevernet burde involveres på grunn av at vi krangler i parforholdet (uten at ungen vår noen gang har vært tilstede), når vi først snakket med henne. Hun var helt enig med oss at den eneste grunnen til at vi søkte hjelp var jo for å forbedre forholdet vårt og kommunikasjon vår. Så flott av oss sa hun.Vi skulle aldri hørt på alle som rådet til å dra i parterapi hos familierådgiver. Vi har aldri hatt noe problem som foreldre eller familie, det eneste var samlivet oss mellom som skrantet, og bestemte oss for å søke hjelp fordi vi faktisk ønsket å være sammen som kjærester og løse konfliktnivået i stede for alle andre som gir opp og går fra hverandre med en gang.

Men neida, rådgiveren som pratet så positivt om at vi hadde kommet til henne, og hvor utrulig vanlig våre problemer var blant småbarnsforeldre, så dette kunne vi jobbe med, lovte oss at om hun plutselig endret mening underveis og kom til å kontakte barnevernet, så skulle hun gi oss beskjed på forhånd. Så sjokket var ikke lite når vi fikk brev fra barnevernet om at hun hadde sendt bekymringsmelding. Ble rasende forbanna. Nå ble jo selvfølgelig saken henlagt på første møte hos barnevernet som jeg visste kom til å skje, men det var uansett ikke en god følelse å bli gått bak ryggen på den måte.

Så jeg sier det bare - finn en annen måte å løs problemene deres på, eller rett og slett innse at dere ikke er skapt til å være sammen. Fraråder sterkt å fra til familierådgivere!

Anonymous poster hash: 7c648...446

[AnonymBruker]

Ville ikke uroer meg.

Vi fikk en bekymringsmelding på oss fordi vi ikke hadde datteren vår på 2 i barnehage, vi hadde nettop flyttet og fikk ikke plass umiddelbart på det nye stedet. Dette var det en bekjent venninne av oss som car så bekymret over at hun meldte fra til bv. Men vi kom bare inn til en kort samtale og det var det.

Anonymous poster hash: fc9ac...860

[AnonymBruker]

Vi vokste opp i et hjem uten vold/mishandling, men med jevnlig roping og skriking. Jeg lyver hvis jeg sier at vi ikke ble påvirket, for det ble vi.

Anonymous poster hash: 3ec4f...3df

[Gjest Cevita]

Ok, det er godt å vite.

Og alle dere som sier at det bare er fint hvis barnevernet får bekymringsmelding uansett hva: Hadde dere syntes det var spesielt gøy om det var DERE som, uten grunn, havnet i barnevernets søkelys???

Jeg sier uten grunn fordi jeg absolutt ikke synes vår situasjon er noe det burde være nødvendig å gå til barnevernet med. Det er overhode ikke snakk om vold eller mishandling, det er "kun" snakk om heftige krangler med roping/skriking ca én gang pr uke. Jeg kjenner veldig mange andre som krangler like mye, eller mer, i småbarnsperioden, så om dette er en sak for barnevernet er det jammen mye som burde ha vært meldit dit som ikke blir det.

Hvis dette blir meldt til barnevernet som bekymringsmelding så er det jo faktisk sånn at man heller bare bør droppe å søke hjelp for krangling/problemer i parforholdet dersom man har barn. Og er det en ønsket konsekvens??

Anonymous poster hash: 2aab5...7ef

Heller at jeg kommer i barnevernet søkelys en gang i forbindelse med en slik rutineting, hvorpå saken blir henlagt fordi bvt innser at det ikke er grunnlag for bekymring , enn at et barn som lever i et usunt forhold med mye krangling/rus ikke blir oppfattet fordi rutinene for å fange opp slikt ikke er gode nok.

Dessuten regner jeg også med at du vet hvordan bvt arbeider? At det meste de gjør er tiltak og veiledning i hjemmet? Hadde det virkelig vært så ille å få tilbud om noe slik dersom det skulle vist seg at kranglingen deres blir belastende for barna?