Mannen ble rasende på barna mine

[minister-mio]

Jeg har ingen sympati med deg. Du anonymiserer kjønnet til ungen din og ikke ungen hans. Ikke bra!

[Pup]

Slike svar gjør meg i grunnen litt flau over å være menneske.

TAKK for at noen sa det! Blir helt matt jeg..

.

utbruddet er vel ikke mer/mindre greit om det er hans eller hennes hus vel?? Og ber ts om deres sympati? Så mye negativitet atte hjelp

[Kontormus]

Jeg har ingen sympati med deg. Du anonymiserer kjønnet til ungen din og ikke ungen hans. Ikke bra!

Og det var nok til at sympatien forsvant?

[minister-mio]

Og det var nok til at sympatien forsvant?

Ja, hvorfor får ikke begge barna dette privilegiet? Kun hennes!

[AnonymBruker]

Ja, hvorfor får ikke begge barna dette privilegiet? Kun hennes!

fordi verden er urettferdig eller noe sånt. Eller så tenkte hun seg ikke om? Det er vel strengt tatt en fillesak eller :O

Anonymous poster hash: a94ab...8bf

[Kontormus]

Ja, hvorfor får ikke begge barna dette privilegiet? Kun hennes!

Det spiller da for pokker ingen rolle. Alle vet at det er enten gutt eller jente, og i denne sammenhengen er det ett fett. Hun hadde ikke trengt å anonymisere noen, ingen kjenner dem likevel.

[AnonymBruker]

Skummelt hvor mange her som syns det er helt greit å oppføre seg aggresivt og truende ovenfor barn. Stakkars de mennesker som må omgås dere.

Anonymous poster hash: 4846d...46f

[sol87]

Min mann har gjort noe fullstendig uakseptabelt i dag.

Jeg har to barn som er mine fra tidligere forhold, ene barnet er i en sutreperiode. H*n er 7 år. Det har vært sutring fra h*n kom fra skolen og sutring ellers i hverdagen. I dag rant begeret over for mannen og setter i gang å hyle til begge barna. Smeller hånden i en ovn og spenner i en stol, roper og hyler til barna mine. Jeg ba han om å stoppe to ganger før jeg får en ganske klar meld som er til meg og barna mine om at det er han som bestemmer her i huset og at sutringen skal han ha en slutt på før han for ut døren.

Jeg sitter her sjokkert, aner ikke hva som gikk av han. Kjenner at jeg er rasende.

Nå tenker jeg at "der kom det" all hans frustrasjon og misnøye. Misnøye fra mannens barn som har vært direkte med meg og sagt at hun hater barna mine, hun er 8 år.

Jeg trenger ingen overhøvling fra noen ift dette, jeg vet hva jeg må si og gjøre ift dette.

Anonymous poster hash: 4a583...076

Alle kan jo miste besinnelsen en sjelden gang, men da bør man be om unnskyldning etterpå. Og at han gir DEG beskjed om at det er HAN som bestemmer virker veldig sjåvinistisk.

[Kontormus]

Skummelt hvor mange her som syns det er helt greit å oppføre seg aggresivt og truende ovenfor barn. Stakkars de mennesker som må omgås dere.

Anonymous poster hash: 4846d...46f

Ja, hvor er alle Barnevernsringerne da?

[Luckiness]

Tja at han sparket i en stol og slo hånden sin ned på ovnen må da være lov om man er sint. Alle kan få slike "sinneanfall". Det kan selvfølgelig være skremmende for barna, men han har sikkert hatt frustrasjon over sutringen til barnet ditt lenge nå. Han lever jo i samme hus som dere, så det er forståelig at han blir frustrert. At han sendte melding om at han bestemmer, er sikkert bare noe han gjorde i sinne. Hva med å snakke med han? Spørre om han faktisk mente det?

Er du "streng" nok med barna dine? Setter du krav om at sutre-oppførsel ikke er lov? Er det kun du som oppdrar barna eller er samboeren din også med på det? Hvem har isåfall bestemt om han skal få være med i oppdragelsen eller ikke? Om han ikke har fått lov å blande seg, så har han heller ikke hatt sjans til å si ifra når barnet sutrer. Og da forstår jeg i hvertfall sinnet dersom du ikke klarer å få ditt barn til å slutte med det.

I etterkant kan du snakke med barnet ditt om denne reaksjonen din samboer hadde. Kanskje tenker ikke barnet så mye over det? Eller kanksje barnet trenger å prate om dette? Kanskje din samboer kan snakke med barnet ditt om hvorfor han ble så sint og dermed kan kanskje barnet ditt forstå at denne sutringen plager andre?

Jeg har flere ganger opplevd at mine foreldre/andre i familien har slått hånden ned i bordet og sagt "nok er nok" med en sint stemme. F.eks. dersom jeg ikke lyet, sutret lenge over småting, nektet å rydde opp etter meg osv. Men jeg har ikke blitt skremt som barn av den grunn. Der i mot så forstod jeg at det faktisk var nok og at jeg måtte følge det som ble sagt. Og i framtiden også skjønte hvor langt jeg kunne gå før faktisk noen ble sint på at ting ikke ble gjort. Ingen skade skjedd hos meg som barn hvertfall.

[Kittykat]

Det er ikke kun han som bestemmer, så han kan gå ned fra sin høye hest. Uansett hva årsaken er, så gir det han ingen rett til å skrike og brøle, og så erklære at det er kun han som bestemmer. Det er ikke sånn familielivet er og det må han innfinne seg med.

Barn sutrer innimellom og selv de kan ha en dårlig dag, akkurat sånn som voksne. Barn er barn og det er sånn de reagerer/uttrykker seg på. Kan kan ikke som foreldre takle det, så har man et aldri så lite problem. Man trenger ikke å brøle, skrike og slå neven i bordet. Tåpelig oppførsel av en voksen mann.

[Jade]

Jeg skjønner at man kan bli sint. Men jeg har ingen forståelse for at han ikke kunne gå ut for å få ut sinnet. Man brøler ikke til barn. Skal man roe ned et barn er første bud at man er rolig selv. Man kan heller være bestemt, og si at nå er det nok sutring, og at han få gå på rommet å sutre (går ut i fra at dere er sikre på at det kun er sutring).

Hadde noen sagt til meg at det er hans hus og at det er han som bestemmer, og han ikke hadde trukket det tilbake etterpå og beklaget det hele, så hadde jeg tenkt at besøket vårt i *hans* hjem var over....

Ellers bør dere prøve å ta tak i sutringen + jenta som sier at hun hater dere. Er ikke så grei oppførsel det heller.

[Gjest Gjest_Dreamdrops]

Forstår han. Ingenting er så irriterende som foreldre som lar ungene sutre hele dagen.

Anonymous poster hash: a514d...887

Tenkte det samme. Hvis ungene ikke gjør noe annet enn å sutre dag ut og dag inn; fy så irriterende.

[Biloba]

Vel, hvis han bestemmer, ville jeg holdt meg og ungene mine unna. Jeg ville aldri gitt fra meg myndigheten til å bestemme over mine barn og beskytte dem til noen. Til og med om man bor med barnets far beholder man sin del av foreldreansvaret, men aksepterer ikke å ikke ha fulle rettigheter som voksen og forelder.

Her må mannen forklare seg og renske opp i sine holdninger, ellers hadde forholdet måttet ta slutt om det hadde vært meg.

Ellers er det ikke akseptabelt å eksplodere, men det beste en kan gjøre er å gripe inn og få kontroll på situasjonen før en mister kontrollen på seg selv.

[AnonymBruker]

Først av alt er jeg sikker på at ts overreagerer, mannen bannet sikkert et par gloser i en sur tone og det var det. Syntes det er fint han setter ungene dine på plass når du tydeligvis ikke klarer det selv.

Anonymous poster hash: 8992b...ab0

[AnonymBruker]

Jeg tror ingen barn har vondt av en eksplosjon en sjelden gang og hvis barnet går og sutrer og syter hele tiden så kan jeg godt forstå at begeret til slutt blir fullt.

Kanskje du burde tatt tak i situasjonen før det gikk så langt. Det kan ikke komme som noe sjokk for deg at han fant dette utrolig irriterende.

Jeg syns forøvrig heller ikke det er greit at barn på den alderen går og sutrer. Da må man sette ned foten og gjøre noe. Sutring bør man ha vokst i fra når man er såpass stor.

Anonymous poster hash: b6877...8f7

[AnonymBruker]

Hadde også klikket hvis en jentunge hadde sutret eller mast hele dagen. Går an å få henne til å være stille før begeret renner over. Eller lar du ungene dine få holde på akkurat som de vil? Det er ikke barna som bestemmer i huset og kan gjøre som de vil!!! Hvem sitt hus er det forresten?

Enig i dette. Sutring og syting fra så store unger belønnes med tur på soverommet til oppførselen har bedret seg.

Å klikke så i vinkel som mannen her tydeligvis gjorde er naturligvis ikke OK. Men fullt forståelig dersom han har bitt i seg irritasjonen over lengre tid.

Anonymous poster hash: dd6dc...398

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at man kan bli sint. Men jeg har ingen forståelse for at han ikke kunne gå ut for å få ut sinnet. Man brøler ikke til barn. Skal man roe ned et barn er første bud at man er rolig selv. Man kan heller være bestemt, og si at nå er det nok sutring, og at han få gå på rommet å sutre (går ut i fra at dere er sikre på at det kun er sutring).

Hadde noen sagt til meg at det er hans hus og at det er han som bestemmer, og han ikke hadde trukket det tilbake etterpå og beklaget det hele, så hadde jeg tenkt at besøket vårt i *hans* hjem var over....

Ellers bør dere prøve å ta tak i sutringen + jenta som sier at hun hater dere. Er ikke så grei oppførsel det heller.

Har du barn? Jeg også har nok ment at man ikke brøler til barn, eller voksne. Jeg har også tenkt at jeg alltid skal være like rolig og behersket når jeg snakker.

Mener du at du aldri blir sinna? At du alltid klarer å beherske deg uansett hvor terget du blir. Unger som sutrer er veldig irriterende time etter time.

Jeg unnskylder ikke ham, jeg bare undrer meg litt over hvor lettvint det hørtes ut.

Anonymous poster hash: 05cd0...3c1

[Jade]

Har du barn? Jeg også har nok ment at man ikke brøler til barn, eller voksne. Jeg har også tenkt at jeg alltid skal være like rolig og behersket når jeg snakker.

Mener du at du aldri blir sinna? At du alltid klarer å beherske deg uansett hvor terget du blir. Unger som sutrer er veldig irriterende time etter time.

Jeg unnskylder ikke ham, jeg bare undrer meg litt over hvor lettvint det hørtes ut.

Anonymous poster hash: 05cd0...3c1

Det har kokt. Ja, det har kokt. Men jeg har ikke et så eksplosivt sinne at jeg ikke kan tvinge på lokket noen minutter så jeg får kommet meg for meg selv og kjølt meg ned. Jeg har nok hevet stemmen jeg også. Men ikke brølt og ropt og sparket i ting. Tror jeg selv hadde blitt vettskremt om jeg hadde blitt vitne til noe slikt! Er det normalt, altså? Jeg er generelt en stresset person, men folk flest ser på meg som en veldig behersket og rolig person. Jeg blir sint, men tar det ut når jeg er alene. Det varierer vel hvor lenge folk kan utsette "eksplosjonen". Nei, jeg kan nok ikke love at det aldri aldri kommer til å skje at jeg vil eksplodere (selv om jeg håper og tror det ikke vil skje) foran barn. Men om det skulle gå så langt, så hadde jeg fortsatt ment at det var uakseptabelt og ville ikke trøstet meg med at det er helt normalt når ungen tross alt er så sutrete, osv. Det er greit å tilgi seg selv for noe slikt, men man MÅ innse at det ikke er greit. Mannen til TS så ikke ut til å angre det han hadde gjort. Men det endrer seg forhåpentligvis når han har fått roet seg ned.

[Timza]

Så ungen har fått lov til å sutre gjennom hele dagen mens du har latt det gå? Hvorfor snakket ikke du til barna først, før han måtte gjøre det? Det er jo dine barn, og det å sitte der å vente på at du tar ansvar over dine barn er nok slitsomt i lengden.

Er ikke greit at han brølte, men selv brøling har nok de fleste fedre og mødre gjort før eller siden til barna sine. Noen ganger blir frustrasjonen litt for mye.

Endret 6. januar 2015 av Timza