Psyk i hodet?

[AnonymBruker]

Har ein historie med vinterdepresjon + ein foreløbig mild ME diagnose. Forrige vinter fekk eg cipralex, som virka fantastisk. Slutta med dei når spørsmål om ME dukka opp i vår. Var ein tøff tørn å slutte med dei, derfor vil eg i det lengste unngå å medisineres for psyken på ny.

Problemet er at eg henger meg opp i problem og klarer ikkje sleppe taket. Dette går alvorlig ut over forholdet til kjæresten. Eg føler meg brennsikker på at det er rett å sette ned foten, at "dette trenger eg for å fungere". Siden eg er så sikker, så er eg ganske bastant og ikkje villig til å vike. Men så i ettertid, når eg har laga masse kluss og såra min kjære, så blir eg veldig usikker på kva eg laga så oppstyr for.

Andre som kjenner seg igjen? Nokon som har gode råd til å sjå "galskapen" før eg lar det gå ut over andre?

Føler at oppfattelsen og gangsynet tidvis er heilt på bærtur. Eg fungerer vanligvis heilt normalt, men er litt meir sliten og meir emosjonell pga MEen.

Anonymous poster hash: 9de34...81d

[AnonymBruker]

Har samme problem.

Jeg pleier å vente med å ta opp ting. Hvis jeg glemmer det sier det seg selv at det var unødvendig. Hvis ikke er det uansett bedre å ta det opp når jeg har roet meg.

Anonymous poster hash: d32e7...9f2

[AnonymBruker]

Har samme problem.

Jeg pleier å vente med å ta opp ting. Hvis jeg glemmer det sier det seg selv at det var unødvendig. Hvis ikke er det uansett bedre å ta det opp når jeg har roet meg.

Anonymous poster hash: d32e7...9f2

Eg kan tenke meg om i dager og veker, men om eg ikkje får det svaret eg ønsker/forventer så går hjernen i lås. Klarer kanskje skyve det frå meg ein dag eller to, men det slipper liksom ikkje taket. Og då føles det jo veldig viktig. Men om vi ender opp med å krangle, så "løsner" hodet litt når alt har roa seg, og eg lurer på kva alt styret var godt for.

Anonymous poster hash: 9de34...81d

[AnonymBruker]

Eg kan tenke meg om i dager og veker, men om eg ikkje får det svaret eg ønsker/forventer så går hjernen i lås. Klarer kanskje skyve det frå meg ein dag eller to, men det slipper liksom ikkje taket. Og då føles det jo veldig viktig. Men om vi ender opp med å krangle, så "løsner" hodet litt når alt har roa seg, og eg lurer på kva alt styret var godt for.

Anonymous poster hash: 9de34...81d

Kunne skrevet det selv, har det akkurat sånn. Jeg er blitt noe bedre med tiden, men jeg må fortsatt ta opp ting. Jeg bare sørger for å gjøre det på en finere måte så det ikke alltid ender i krangel.

Anonymous poster hash: d32e7...9f2