Hjelp til særemne om psykisk helse

[MMK]

Først: Jeg visste ikke helt hvilken kategori jeg skulle plassere dette emnet, så jeg plasserte det her ettersom det har noe med psykisk helse å gjøre.

Heisann!

Jeg holder på med et særemne, og har psykisk helse som tema. Problemstillingen min spekulerer synet fra både pasientens og helsevernets side når en pasient blir behandlet. Hva er det pasienten forventer av behandlingen, og hva er det helsevernet forventer av pasienten?

Jeg lurte på om jeg kunne få innspill fra dere som eventuelt studerer psykologi/er psykolog, eller får behandling i det psykiske helsevernet osv, om problemstillingen min. Ikke om selve problemstillingen min er bra, men om spørsmålene i problemstillingen. Hva er det dere forventer, sett i fra to forskjellige ståsteder?

(I tillegg: får du den behandlingen du forventer? Hvis nei, hvorfor ikke?)

Vennligst ikke sleng kommentarer som ''det har du Google til'', og lignende, for Google bruker jeg også. Jeg trenger bare litt innspill fra forskjellige personer, og det er ikke så lett å finne.

Jeg må bare beklage hvis språket mitt er dårlig, men all den jobbingen med særemnet gjør meg litt gal, haha.

Tusen takk for alle kommentarer!

[AnonymBruker]

Mener du "speile synet fra ...."

Blir ikke det en veldig vid oppgave - å skulle se på begge sider ?

For det første : å ta imot hjelp fra det psykiatriske helsevesenet er i hovedsak frivillig. Det skal veldig mye til for å bli behandlet under tvang. Så utgangspunktet ved behandlingen, er at pasienten, ihvertfall til en viss grad, selv ønsker behandling. Ergo vil helsepersonell forvente enn viss grad av medvirking i egen behandling : mål,delmål, plan for behandling, evaluering under veis, endre mål, endre behandlingsplan osv.

Behandlingen har en tidsramme - dette kan nok i mange tilfeller medføre at helsepersonell ønsker en raskere fremdrift enn enkelte pasienter makter/har vilje/ressurser til. Mennesker med psyiatriske lidelser er ofte preget av at "ting tar tid", de er ukonsentrert, engstelige - noen er mistenksomme. Du bør kanskje vurdere å begrense oppgaven til en bestemt diagnosegruppe. Psykiatri er et veldig vidt spekter, og diagnosene og "kjennetegnene" meget forskjellige. Og husk for all del - alle mennesker er forskjellige og behandlingen er individuell, aldri universell.

Å være pasient er en meget sårbar situasjon - mennesket er ikke bare pasient, men også kone/mann, søster/bror, datter/sønn, mor/far,arbeidskollega, nabo - og det stilles så mange krav fra alle kanter som pasienten gjerne vil klare å imøtekomme. Som helsepersonell er det viktig å hjelpe pasienten å prioritere seg selv, og støtte opp om de vanskelige valg som må taes (kanskje en kvinne må legge seg inn i noen uker,overlate barna til mannen). Det er sårt å føle at en ikke duger, at en ikke klarer å oppfylle andres forventninger. Som helsepersonell må en se denne sårbarheten, og våge å være tilstede også i vonde stunder.

Jeg har nok neppe svart på spørsmålet ditt, og ser at du ikke ønsker tilbakemelding på selve problemstillingen. Men jeg har skrevet særoppgaver selv, og vet at det er viktig å avgrense. Dette gjør du i innledningen til oppgaven din. Du må være tydelig på at du avgrenser, og hvorfor du gjør det.

Jeg ønsker deg veldig lykke til !!!

Anonymous poster hash: df668...6c5

[Gjest Vevila]

Som pasient forventer jeg at behandler forsøker å hjelpe meg å bli bedre, i den grad at de kan gi meg verktøyene jeg trenger til å takle de problemene jeg møter i hverdagen. I flere år fikk jeg ikke behandlingen jeg forventet, og det ble mye svada og tåkeprat i timene. Nå er jeg endelig der at jeg har begynt med det som jeg ser på som behandling, nettopp å få tak i hva som setter i gang en dårlig reaksjon hos meg, og hvordan den kan endres.