Mødre og stemødre, utdype forståelse av dette?

[Gjest C'est la vie:)]

Savner jenta mi sånn når hun er hos mor:-(

(Link til tråden jeg ønsker å ta videre)

(http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=898816)

Denne tråden handler om en stemor som savner sitt stebarn når det ikke er der. Andre steder på KG er det tråder om stemødre som hater stebarna. De fleste kommentarene er lite reflekterte og har lite forståelse eller forklaringer over egen opplevelse av situasjonen. Jeg er stemor og har flere ganger spurt om en mors synspunkter når jeg blir angrepet. Hvorfor? Fordi fra mitt ståsted er det riktig å være en god rollemodell og trygg primærperson når barnet er hos far. Hver gang får jeg en liten kommentar tilbake på at "Kjenn din plass, du er IKKE mammaen!!". Det er greit, men hva er det du som skriver dette mener med dette, her din bakenforliggende årsak for hvor disse kommentarene kommer fra? Jeg ønsker en ordentlig beskrivelse av hva stemødre gjør eller hvordan en mor føler det og hva som er greit og ikke greit for en mors grenser, slik at stemødre som meg faktisk kan forstå det. Alle har sikkert ulike grenser, men for fremtidige stemødre kan det være greit å høre setninger som:

Mor: Jeg synes det er trist når stemor synger for barnet om kvelden, fordi...

Det er et sårt tema for mange, og det er forståelig. Men kunne det vært mulig å rydde opp litt i følelsene på en ordentlig måte som ikke sårer andre?

Har lagt ved et utdrag av hva som er sagt i linket tråd. Når du leser kommentarer som kommer frem, hva tenker du da?

Hva som er bra med stemødre:

Når man bor med et barn og dens forelder halvparten av tiden blir man veldig knyttet til og glad i barnet.

Syns synd på dere bitre mødre. Vær glad for at barna deres har en ekstraperson i livet deres som er glad i dem. Hadde ikke vært noe bedre med en stemor som ønsket barnet ditt langt vekk - er det vel?

Ts,du virker som en super stemamma!

Jeg har det på samme måte som deg, TS. Jeg vet andre kanskje kan reagere på det, men jeg ser på barnet som mitt eget og blir lei meg når hun skal tilbake til mor. Veldig takknemlig for å få ta del i livet til ei så nydelig jente

Det finnes eksempler på at barn har et tettere forhold til en steforelder som er varm og stiller opp, gjerne hvis de har en dysfuksjonell og selvsentrert biologisk forelder. Barns kjærlighet er stor, men ingen eier den. Men ts sier ingenting om at ikke barnet skulle ha det strålende med moren sin, de fleste har heldigvis det:-)

Hvis barnet mitt hadde hatt en stemor ville jeg vært overlykkelig dersom hun hadde vært såpass knyttet til barnet at hun følte at barnet var hennes. Mye heller det enn en stemor som føler at barnet er en uønsket gjest i huset.

Hva som er galt med stemødre:

Barnet er selvsagt nærmest mor og ikke ste-kvinnen!!!

Ser på henne som ditt eget? Drøyt...det ligger utenfor din rolle.

Høres ut som om du opphøyer din rolle. Greit at det er LIKE mellom dere men det er selvsagt moren som er primærpersonen!! Du snakker her som om dere er mor og datter, det blir feil. Dette er ikke din datter: hun HAR en mor og moren kan ALDRI erstattes.

Du er bare en som er sammen med faren, du har ingen biologisk tilknytning til barnet. Og den dagen forholdet mellom deg og faren er slutt så ender og rollen som statist i jenta di sitt liv.

Tror du vet du lager bråk med en slik tråd...Få deg ditt eget barn, eller?

Barnet har en mor og en far - og du er ikke med.

(Slutt på langt innlegg).

• Svar
• Multisitat
• Rediger

[AnonymBruker]

Svigermortråder og tråder med barn/stebarn/steforeldre pleier jeg å engasjere meg lite i fordi der er folk så himla krasse mot hverandre. Det er nesten som i gravid 14. åring tråden, vill krig.

Skal tenke på det du tar opp. Mulig jeg fletter litt av dette inn i en annen tråd jeg skriver i.

Dog bør det du skriver være til ettertanke for alle her inne. Uten at dette er svar på ditt tema.

Anonymous poster hash: 55217...8a3

[Gjest C'est la vie:)]

Svigermortråder og tråder med barn/stebarn/steforeldre pleier jeg å engasjere meg lite i fordi der er folk så himla krasse mot hverandre. Det er nesten som i gravid 14. åring tråden, vill krig.

Skal tenke på det du tar opp. Mulig jeg fletter litt av dette inn i en annen tråd jeg skriver i.

Dog bør det du skriver være til ettertanke for alle her inne. Uten at dette er svar på ditt tema.

Også et formål jeg ønsker å oppnå med denne tråden. Det har vært så mange tråder om dette, men få som egentlig beskriver noe utover enkle kommentarer som skal stikke for den andre parten. Jeg mener det hadde vært bedre om lesere kunne forklart sine synspunkter ut fra personlige erfaringer og følelser, uten at det blir angrep på angrep. Når jeg først kom inn i KG ble jeg trekt mye ned av mine opplevelser og hendelser og skjønte virkelig ikke at voksne mennesker kan ha mer respekt for at andre ikke har samme tanke som deg selv. Jeg gråt over kommentarer som folk kom med, før jeg lærte at slik er det på KG. Ønsker nå at brukere skal forstå at en ikke kan snakke slik til hverandre og at noen temaer ka såre andre.

Noen er for et tema, andre er imot. Men når en ikke får en forklaring, kun angrep, vil jeg ikke kalle det et ekte diskusjonsforum.

[AnonymBruker]

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=898659&page=6

Anonymous poster hash: 55217...8a3

[AnonymBruker]

Jeg er stemor til flere. Mamma nr 1 fremstår som tydelig misfornøyd med at jeg er kommet inn i livet til far og barn. Hun prøvde å lage baluba i begynnelsen, men det fikk heldigvis samboer satt en stopper for. Mamma nr 2 er overlykkelig for at jeg nå er i hus, og er glad for at jeg og barna har knyttet gode bånd. Hun betrakter meg som en ressurs i livet til barna og i tillegg går vi godt overens. Føler jeg kjenner godt til de to vinklingene representert i ditt innlegg ettersom (som du ser) disse to vinklingene av min rolle er noe jeg forholder meg til daglig. Det er kjempevanskelig å finne rollen som bonusmamma for det er åpenlyst ingen fasit. Den er så varierende som det er antall biomødre. Jeg har etterhvert valgt å gi blaffen i hva andre tenker om meg og hvordan jeg bør opptre i forhold til barna. Jeg fokuserer på å ha en god tone med barna, være tydelig med rimelige grenser samt være en kjærlig omsorgsperson. Når barna er hos oss leser jeg nattahistorier, synger sanger, gir klemmer og trøster dersom de ønsker det. Jeg hjelper til med dusjing, måltider, kjøring og henting, samt deltar i lek. Det er såklart viktig for meg at mødrene føler de kan være trygg på meg og min rolle, men jeg kommer aldri til å slutte å gjøre det jeg nå gjør fordi noen mener jeg "opphøyer min rolle". Barna tar ikke skade av at jeg er deltagende, de elsker ikke sin mor mindre av den grunn. Det som skjer er at barna blir tryggere på meg, mitt forhold til min samboer blir bedre og jeg får så mye tilbake av den innsatsen jeg legger i relasjonene. Men primært er det for barnas skyld. Det er virkelig ikke til barns beste dersom jeg meldte meg totalt ut hver gang de var hos oss. Det tror jeg dessverre mange biomødre ikke tenker over, i allefall når man ser på kommentarene som kom inn under den siste vinklingen. Skuffende er det faktisk.

Anonymous poster hash: 99cc5...488

[AnonymBruker]

En liten digresjon. Er det flere som har sett Disney filmer med onde stemødre? Jeg kan komme på Askepott og Snehvit i farten. Både Snehvit og Askepott ble satt til å skure dagen lang, mens Askepott sine stesøstre ble skjemt bort. Riktignok etter fars bortgang, men likevel.

Anonymous poster hash: d3f39...59a

[AnonymBruker]

Savner jenta mi sånn når hun er hos mor:-(

(Link til tråden jeg ønsker å ta videre)

(http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=898816)

Denne tråden handler om en stemor som savner sitt stebarn når det ikke er der. Andre steder på KG er det tråder om stemødre som hater stebarna. De fleste kommentarene er lite reflekterte og har lite forståelse eller forklaringer over egen opplevelse av situasjonen. Jeg er stemor og har flere ganger spurt om en mors synspunkter når jeg blir angrepet. Hvorfor? Fordi fra mitt ståsted er det riktig å være en god rollemodell og trygg primærperson når barnet er hos far. Hver gang får jeg en liten kommentar tilbake på at "Kjenn din plass, du er IKKE mammaen!!". Det er greit, men hva er det du som skriver dette mener med dette, her din bakenforliggende årsak for hvor disse kommentarene kommer fra? Jeg ønsker en ordentlig beskrivelse av hva stemødre gjør eller hvordan en mor føler det og hva som er greit og ikke greit for en mors grenser, slik at stemødre som meg faktisk kan forstå det. Alle har sikkert ulike grenser, men for fremtidige stemødre kan det være greit å høre setninger som:

Mor: Jeg synes det er trist når stemor synger for barnet om kvelden, fordi...

Det er et sårt tema for mange, og det er forståelig. Men kunne det vært mulig å rydde opp litt i følelsene på en ordentlig måte som ikke sårer andre?

Har lagt ved et utdrag av hva som er sagt i linket tråd. Når du leser kommentarer som kommer frem, hva tenker du da?

Hva som er bra med stemødre:

Når man bor med et barn og dens forelder halvparten av tiden blir man veldig knyttet til og glad i barnet.

Syns synd på dere bitre mødre. Vær glad for at barna deres har en ekstraperson i livet deres som er glad i dem. Hadde ikke vært noe bedre med en stemor som ønsket barnet ditt langt vekk - er det vel?

Ts,du virker som en super stemamma!

Jeg har det på samme måte som deg, TS. Jeg vet andre kanskje kan reagere på det, men jeg ser på barnet som mitt eget og blir lei meg når hun skal tilbake til mor. Veldig takknemlig for å få ta del i livet til ei så nydelig jente

Det finnes eksempler på at barn har et tettere forhold til en steforelder som er varm og stiller opp, gjerne hvis de har en dysfuksjonell og selvsentrert biologisk forelder. Barns kjærlighet er stor, men ingen eier den. Men ts sier ingenting om at ikke barnet skulle ha det strålende med moren sin, de fleste har heldigvis det:-)

Hvis barnet mitt hadde hatt en stemor ville jeg vært overlykkelig dersom hun hadde vært såpass knyttet til barnet at hun følte at barnet var hennes. Mye heller det enn en stemor som føler at barnet er en uønsket gjest i huset.

Hva som er galt med stemødre:

Barnet er selvsagt nærmest mor og ikke ste-kvinnen!!!

Ser på henne som ditt eget? Drøyt...det ligger utenfor din rolle.

Høres ut som om du opphøyer din rolle. Greit at det er LIKE mellom dere men det er selvsagt moren som er primærpersonen!! Du snakker her som om dere er mor og datter, det blir feil. Dette er ikke din datter: hun HAR en mor og moren kan ALDRI erstattes.

Du er bare en som er sammen med faren, du har ingen biologisk tilknytning til barnet. Og den dagen forholdet mellom deg og faren er slutt så ender og rollen som statist i jenta di sitt liv.

Tror du vet du lager bråk med en slik tråd...Få deg ditt eget barn, eller?

Barnet har en mor og en far - og du er ikke med.

(Slutt på langt innlegg).

• Svar
• Multisitat
• Rediger

Jeg har vært stemor i mange år. Jeg er også mor. Min opplevelse er at uansett hva jeg gjør så føles det feil.

Gjør jeg for mye, må jeg vite min plass, for lite er jeg en dårlig stemor.

Det er så rart at jeg som menneske måles til et godt menneske som mor, men et dårlig som stemor.

Det ligger mye negativitet i selve ordet.

Jeg føler selv jeg har et bra forhold til til to av dem. Den tredje ser på meg som en inntrenger som tar pappaen i fra henne. Dette skaper veldig vanskelige følelser i meg, fordi uansett hvor mye jeg ønsker å være der for henne og gi av meg selv, så stenges jeg ute.

Anonymous poster hash: ccf35...74b

[AnonymBruker]

En liten digresjon. Er det flere som har sett Disney filmer med onde stemødre? Jeg kan komme på Askepott og Snehvit i farten. Både Snehvit og Askepott ble satt til å skure dagen lang, mens Askepott sine stesøstre ble skjemt bort. Riktignok etter fars bortgang, men likevel.

Anonymous poster hash: d3f39...59a

En digresjon uten et poeng eller konklusjon?

Anonymous poster hash: 57f98...c23

[AnonymBruker]

Jeg er stemor til flere. Mamma nr 1 fremstår som tydelig misfornøyd med at jeg er kommet inn i livet til far og barn. Hun prøvde å lage baluba i begynnelsen, men det fikk heldigvis samboer satt en stopper for. Mamma nr 2 er overlykkelig for at jeg nå er i hus, og er glad for at jeg og barna har knyttet gode bånd. Hun betrakter meg som en ressurs i livet til barna og i tillegg går vi godt overens. Føler jeg kjenner godt til de to vinklingene representert i ditt innlegg ettersom (som du ser) disse to vinklingene av min rolle er noe jeg forholder meg til daglig. Det er kjempevanskelig å finne rollen som bonusmamma for det er åpenlyst ingen fasit. Den er så varierende som det er antall biomødre. Jeg har etterhvert valgt å gi blaffen i hva andre tenker om meg og hvordan jeg bør opptre i forhold til barna. Jeg fokuserer på å ha en god tone med barna, være tydelig med rimelige grenser samt være en kjærlig omsorgsperson. Når barna er hos oss leser jeg nattahistorier, synger sanger, gir klemmer og trøster dersom de ønsker det. Jeg hjelper til med dusjing, måltider, kjøring og henting, samt deltar i lek. Det er såklart viktig for meg at mødrene føler de kan være trygg på meg og min rolle, men jeg kommer aldri til å slutte å gjøre det jeg nå gjør fordi noen mener jeg "opphøyer min rolle". Barna tar ikke skade av at jeg er deltagende, de elsker ikke sin mor mindre av den grunn. Det som skjer er at barna blir tryggere på meg, mitt forhold til min samboer blir bedre og jeg får så mye tilbake av den innsatsen jeg legger i relasjonene. Men primært er det for barnas skyld. Det er virkelig ikke til barns beste dersom jeg meldte meg totalt ut hver gang de var hos oss. Det tror jeg dessverre mange biomødre ikke tenker over, i allefall når man ser på kommentarene som kom inn under den siste vinklingen. Skuffende er det faktisk.

Anonymous poster hash: 99cc5...488

For en utrolig god primærperson du er for barna! Deilig å se at noen stemødre faktisk ønsker barna godt og engasjerer seg i deres liv slik du gjør.

Fortsett sånn og aldri ta til deg vonde kommentarer.

Anonymous poster hash: 57f98...c23

[AnonymBruker]

Hadde min eks funnet en dame som deg hadde jeg blitt lykkelig...!

Jeg håper eksen min finner en dame som elsker barnet vi har omtrentlig like høyt som sine egne. Som inkluderer, tør å irettesette på samme måte som hun er klar for en klem eller sofakos en lørdags kveld. Selvfølgelig hadde det vært et veldig stort pluss om hun også kunne snakke med meg hvis noe skulle skje.

De mødrene som velger å se negativt på en berikelse for barnet sitt er stort sett ikke så veldig velbevart i andre etasje. Ikke bry deg om hva de sier.

Anonymous poster hash: bc140...57f

[AnonymBruker]

Nå tenker jeg høyt, men jeg tror det har mye med sjalusi fra mor å gjøre. Jeg kan skrive mange sider om hvordan mor til mitt stebarn oppfører seg, det skal jeg ikke gjøre, men helt fra dag 1 har det vært feil at jeg er barnets stemor. Det er kanskje sårt for mor at en annen kvinne "tar over" hennes plass, både kjæreste, i familien og som svigerinne i slekten? Det er også sårt at far fant seg en 10 år yngre kjæreste? (som er vårt tilfelle, og som jeg fikk vite av min svigerinne at mor hadde sagt til henne). Og i tillegg skal være med å ta ansvar for hennes barn.

Dette er kun mine erfaringer, og det kan være langt fra slik i en annen familie.

Men som TS skriver, det hadde vært flott hvis stemødre kunne fått en begrunnelse til at "alt" vi gjør er feil.

Anonymous poster hash: 1fe20...55c

[AnonymBruker]

Nå tenker jeg høyt, men jeg tror det har mye med sjalusi fra mor å gjøre. Jeg kan skrive mange sider om hvordan mor til mitt stebarn oppfører seg, det skal jeg ikke gjøre, men helt fra dag 1 har det vært feil at jeg er barnets stemor. Det er kanskje sårt for mor at en annen kvinne "tar over" hennes plass, både kjæreste, i familien og som svigerinne i slekten? Det er også sårt at far fant seg en 10 år yngre kjæreste? (som er vårt tilfelle, og som jeg fikk vite av min svigerinne at mor hadde sagt til henne). Og i tillegg skal være med å ta ansvar for hennes barn.

Dette er kun mine erfaringer, og det kan være langt fra slik i en annen familie.

Men som TS skriver, det hadde vært flott hvis stemødre kunne fått en begrunnelse til at "alt" vi gjør er feil.

Anonymous poster hash: 1fe20...55c

AB her, hun som er stemor til flere. Vet du, dette er nok veldig sant! Det er jo naturligvis sårt når noen kommer inn i et hjem, og "tar" ens plass. Og så er det i tillegg egne barn involvert i dette skiftet. Jeg skulle likevel ønske at mange valgte å se det positive i situasjonen, og avstå fra å skape desto flere konflikter enn hva et samlivsbrudd allerede fører med seg. Jeg kan ikke forklare det med noe annet enn sjalusi når mor satte ut rykter om meg før jeg i det hele tatt hadde møtt henne, og ikke minst barnet. Jeg forstår at det ikke er lett for en mamma å oppleve dette men jeg tror en kan vinne mye på å holde seg voksen i slike situasjoner.

En annen faktor er at bonusmødre/fedre kommer inn i bildet en god stund etter bruddet (håper jeg!!) og da burde stridsøksen være lagt, og det hos begge parter.

Anonymous poster hash: 99cc5...488

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvorfor man ikke kan se på sine stebarn som sine egne. Man er jo uansett klar over at barnet har en mamma som betyr mest uansett.

Anonymous poster hash: d6df1...2fe

[AnonymBruker]

AB her, hun som er stemor til flere. Vet du, dette er nok veldig sant! Det er jo naturligvis sårt når noen kommer inn i et hjem, og "tar" ens plass. Og så er det i tillegg egne barn involvert i dette skiftet. Jeg skulle likevel ønske at mange valgte å se det positive i situasjonen, og avstå fra å skape desto flere konflikter enn hva et samlivsbrudd allerede fører med seg. Jeg kan ikke forklare det med noe annet enn sjalusi når mor satte ut rykter om meg før jeg i det hele tatt hadde møtt henne, og ikke minst barnet. Jeg forstår at det ikke er lett for en mamma å oppleve dette men jeg tror en kan vinne mye på å holde seg voksen i slike situasjoner.

En annen faktor er at bonusmødre/fedre kommer inn i bildet en god stund etter bruddet (håper jeg!!) og da burde stridsøksen være lagt, og det hos begge parter. Anonymous poster hash: 99cc5...488

Men i flere tilfeller så skjer det ofte at den ene av foreldrene(oftest far) rimelig kjapt inn til en ny kjæreste. Faktisk flyttet inn før barna har møtt den nye. Også skal barna dit på samvær.

Da blir barna presset på en ny ukjent voksenperson, som da skal være stemor/far med en gang.

Dette kan føles som et stort overtramp mot mammaen eller pappaen som må sende barnet til samvær.

Og der burde faktisk den nye kjæreste tenkt på barna før et nytt samboerforhold oppstår før barna i det hele tatt har møtt den nye.

Barna må med en gang ta del i at mamma eller pappa sover i samme seng med en ny kjæreste.

Anonymous poster hash: 4fb4d...a35

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvorfor man ikke kan se på sine stebarn som sine egne. Man er jo uansett klar over at barnet har en mamma som betyr mest uansett.

Anonymous poster hash: d6df1...2fe

Jeg personlig tror at de fleste, opp mot alle stemødre er klar over at barnet har en mor. At en mor betyr mest er en interessant og passiv aggressiv setning å bruke, som jeg på vegne av KG mener å si at alle har hørt nok ganger. Om du ønsker å gi en utdypende forståelse av hvor dine meninger kommer fra, vær så god å forklar. Men ok. Å si at en føler sitt stebarn er som sitt eget er visst for noen galt å gjøre. Andre ting du tenker på i forhold til temaet?

Anonymous poster hash: 57f98...c23

[Gjest C'est la vie:)]

Men i flere tilfeller så skjer det ofte at den ene av foreldrene(oftest far) rimelig kjapt inn til en ny kjæreste. Faktisk flyttet inn før barna har møtt den nye. Også skal barna dit på samvær.

Da blir barna presset på en ny ukjent voksenperson, som da skal være stemor/far med en gang.

Dette kan føles som et stort overtramp mot mammaen eller pappaen som må sende barnet til samvær.

Og der burde faktisk den nye kjæreste tenkt på barna før et nytt samboerforhold oppstår før barna i det hele tatt har møtt den nye.

Barna må med en gang ta del i at mamma eller pappa sover i samme seng med en ny kjæreste.

Anonymous poster hash: 4fb4d...a35

Håper vi kan få inn en mor som kommer med sin opplevelse av en slik situasjon, å flytte direkte inn virket også som et overtramp mot barnet vil jeg si. Et barn er sårbart etter et brudd og jeg mener at det burde være rom for barnets behov til å bli kjent, skape relasjon og bli vant til den nye hverdagen først.

Om dette er vanlig at skjer, kan jeg forstå hvordan mødres sjalusi og sinne kommer fra. Jeg mener det er vesentlig at mor får møte stemoren, slik at mor har en trygghet på hvem dette er og at mor ikke trenger å være bekymret for å ikke vite hvem 《navn》 er som barnet plutselig snakker om når det kommer hjem til mor.

Jeg mener ikke her at mor og stemor skal ha en lang samtale og bli kjent, men generelt kunne sette et ansikt og nogenlunde person bak hvem den nye kjæresten til pappa er.

[AnonymBruker]

Jeg personlig tror at de fleste, opp mot alle stemødre er klar over at barnet har en mor. At en mor betyr mest er en interessant og passiv aggressiv setning å bruke, som jeg på vegne av KG mener å si at alle har hørt nok ganger. Om du ønsker å gi en utdypende forståelse av hvor dine meninger kommer fra, vær så god å forklar. Men ok. Å si at en føler sitt stebarn er som sitt eget er visst for noen galt å gjøre. Andre ting du tenker på i forhold til temaet?

Anonymous poster hash: 57f98...c23

Unnskyld meg, men jeg skriver her at jeg ikke kan forstå hvorfor noen reagerer på at man ser på sine stebarn som sine egne. Det betyr ikke at man erstatter mor som noen over her hevder. Det er det jeg mener. Så du må gjerne utdype hva jeg skrev feil!!!!!!

Anonymous poster hash: d6df1...2fe

[AnonymBruker]

Unnskyld meg, men jeg skriver her at jeg ikke kan forstå hvorfor noen reagerer på at man ser på sine stebarn som sine egne. Det betyr ikke at man erstatter mor som noen over her hevder. Det er det jeg mener. Så du må gjerne utdype hva jeg skrev feil!!!!!!

Anonymous poster hash: d6df1...2fe

Skriver at jeg IKKE kan forstå HVORFOR man IKKE kan se på stebarna som sine egne. Det gjør jeg, selvom jeg vet de har en full fungerende mamma som ingen kan ersatte.

Anonymous poster hash: d6df1...2fe

[AnonymBruker]

Unnskyld meg, men jeg skriver her at jeg ikke kan forstå hvorfor noen reagerer på at man ser på sine stebarn som sine egne. Det betyr ikke at man erstatter mor som noen over her hevder. Det er det jeg mener. Så du må gjerne utdype hva jeg skrev feil!!!!!!

Anonymous poster hash: d6df1...2fe

Leste over det jeg har kommentert, virker angripende. Den er ment som en videre kommentar og *du er ment som en mors perspektiv. Hjelpes som kommentaren min var rotete skrevet... Min konklusjon egentlig: Enig med det du skriver og lei av å høre at mødre sier akkurat denne setningen til en stemor. Unnskyld om jeg gjorde deg sint, skal dobbeltsjekke det jeg skriver neste gang.

Anonymous poster hash: 57f98...c23

[AnonymBruker]

Leste over det jeg har kommentert, virker angripende. Den er ment som en videre kommentar og *du er ment som en mors perspektiv. Hjelpes som kommentaren min var rotete skrevet... Min konklusjon egentlig: Enig med det du skriver og lei av å høre at mødre sier akkurat denne setningen til en stemor. Unnskyld om jeg gjorde deg sint, skal dobbeltsjekke det jeg skriver neste gang.

Anonymous poster hash: 57f98...c23

Jeg er selv stemor og ser på mine stebarn som mine egne, det jg ikke forstår er hvorfor det er så galt i manges øyne. Ma prøver jo ikke å erstatte moren, alle vet jo at barnet har en mor som betyr uendelig mye for barnet, get it?

Anonymous poster hash: d6df1...2fe