Slutte på antidepressiva

[AnonymBruker]

Har trappet ned dosen veldig (går på venlafaxin Krka) og har veldig lite igjen av dosen nå.

Begynte nedtrapping onsdag 17., i samråd med lege, men nå merker jeg at de vonde tankene kommer hyppigere, som selvmordstanker, tanker om at noe fælt skal skje familie, etc. Vil dette gå over og bli bedre?? Jeg vil ikke være avhengig av antidepressiva resten av livet, og synes det er skummelt å gå på slike medisiner, selv om de har hjulpet mye trass bivirkninger.

Håper noen har gode erfaringer!

Anonymous poster hash: a6ecc...e94

[AnonymBruker]

Har trappet ned dosen veldig (går på venlafaxin Krka) og har veldig lite igjen av dosen nå.

Begynte nedtrapping onsdag 17., i samråd med lege, men nå merker jeg at de vonde tankene kommer hyppigere, som selvmordstanker, tanker om at noe fælt skal skje familie, etc. Vil dette gå over og bli bedre?? Jeg vil ikke være avhengig av antidepressiva resten av livet, og synes det er skummelt å gå på slike medisiner, selv om de har hjulpet mye trass bivirkninger.

Håper noen har gode erfaringer!

Anonymous poster hash: a6ecc...e94

Nå høres det ut som du går på dette grunnet depresjon? Aldri hørt om det du går på, men jeg gikk på Wellbutrin for angst. Da jeg trappet ned i samhold med lege så ga han meg mye info og råd iforhold til hva du kanskje kan forvente å oppleve ved nedtrapping.

Så jeg synes du burde ta en prat med legen din.

Jeg merket angsten kom sterkere i nedtrapping, men jeg gikk til samtaler og fikk hjelp med tankegangen min.

Vet angst ikke er samme som depresjon, men dette er min erfaring da. Viktig å ha noen å prate med.

Lykke til

Anonymous poster hash: 8367b...3e1

[Gjest Vux]

Som utenforstående så vet ikke jeg, så vennligst ta hva jeg skriver her med en klype salt så å si:

Jeg vil likevel tro at det ville være være flott for envher, om et så enkelt mantra som "kjenn deg selv" kunne gi den type selvinnsikt: slik at man ganske enkelt forstår og da jo skjønner, at ens egne tanker (som sådan) ikke egentlig er å forstå som 'kritisk sans', spesielt hvis man er heftet med tanker og ideer som gjerne er veldig enkle, reaksjonære, og som ellers blir å forstå som fornemmelser som ofte gjentar seg uten rimelig grunn til den situasjon man er i.

Altså, 'bevisshet' som sådan blir her å íkke forstå som 'kritisk sans', sånn veldig enkelt.

Med andre ord, fornemmelser alene bør ikke oppfattes som så interessante eller så skremmende, at dette overstyrer det man ellers kunne kalle sunn fornuft, en sunn fornuft som man ellers gjør seg nytte av i livet, i det å ville forstå seg på verden og selvfølgelig i det å ville forstå seg selv.

Sånn generelt om angst, vil jeg tro at folk flest vil finne det naturlig så å si, å ganske enkelt vite og huske at man kan så å si kan forvente ubehag i en framtidig situasjon. Så kanskje i stedet for å unngå en slik konfrontasjon i det store hele, så kunne man kanskje se det an, og tja kjenne litt etter, uten å verken unngå det hele, eller plumpe rett i en ubehagelig situasjon. Jeg vet fint lite om gestalt psykologi, men tenker sånn enkelt at dette jeg skrev om her i siste paragram, kunne kanskje likne på gestalt psykologi, hvor jeg tenker at man gjør nytte av den lærdom, av at man i hvert enkelt øyeblikk og tross alt, 'er mer' enn de plagene man ellers mener å ha forstått seg på.

Hm, tja, det jeg skrev her, handlet forsåvidt om det å kjenne når man overreagere om noe, samt å bygge opp en slik type selvtillit, som har å gjøre med det å forstå verden og seg selv.

* Kan vel ærlig innrømme, at motivasjonen for å ville skrive dette her, handlet om at jeg tenker at mange jenger/damer kanskje i for stor grad er drevet av simpelt føleri. Noe som ikke nødvendigvis stemmer med noen andre i denne tråden da, eller hunkjønn flest, hva vet vel jeg.

Endret 3. januar 2015 av Vux

[Cata]

Ta en prat med legen.

Jeg opplevde det samme da jeg sluttet etter et halvt år, og skjønte det var for tidlig. Så jeg gikk tilbake til antidepressivaene igjen (naturligvis i samråd med legen).

To år senere sluttet jeg igjen og da merket jeg ingenting, så da var jeg tydeligvis klar for det.

[AnonymBruker]

Synes du trappa ned relativt kjapt. Eg trappa ned over fleire måneder. Og om eg merka symptom, så venta eg gjerne ei veke lenger før eg trappa ned eit hakk til. Snakk med legen din. Det er nok det beste.

Eg hadde gått på Cipralex i over to år og gjekk på 20 mg, så vi fant ut det var best å ta det veldig rolig. Trappa ned først med 2,5 mg mindre annakvar dag i ei veke, så tok eg 17,5 mg kvar dag i to veker. Deretter 15 mg og 17,5 mg annakvar dag i ei veke, og 15 mg i to osv. Tok jo tid, og eg ville helst bli fort ferdig, men det var best for meg å gjere det slik.

Legen sa at om eg merka symptomer, så betydde ikkje det at eg var deprimert igjen. Kroppen og hjernen treng tid til å tilpasse seg. Kroppen er vant med å få tilført stoffer som kroppen no må lage sjølv. Då kan det vere litt startvansker Men det går fint!

Anonymous poster hash: 8b9fb...8f2

[AnonymBruker]

Hvis du begynte nedtrapping 17des og allerede er snart ferdig og skal slutte med tbl så vil jeg si du har trappet ned alt for raskt!

Trappet selv ned med cipralex, og brukte nesten 2mnd på det. Gikk fra 10mg til 5mg i flere uker, deretter fra 5mg til 2.5mg før jeg sluttet helt. Dette i samråd med lege. 2mnd er forsåvidt lang tid, men absolutt verdt det, for jeg hadde lite bivirkninger av nedtrapping og å slutte helt.

Tror du bør ringe legen din over helga og høre hva du bør gjøre.

Anonymous poster hash: 6c3d5...1fb

[AnonymBruker]

Ok ser at jeg har tatt litt hardt i, med snart ferdig mener jeg at jeg er halvveis.

Jeg går på venlafaxin 75mg, og har plukket ut "korn" manuelt nå til å være halvveis ca.

Anonymous poster hash: a6ecc...e94

[AnonymBruker]

Men godt å høre flere erfaringer! Jeg skal til psykolog i slutten av måneden, så håper det vil hjelpe med å endre tankemønsteret noget.

Anonymous poster hash: a6ecc...e94