Hva ville DU gjort?

[AnonymBruker]

takk for støtten.

Dette er den vanskeligste avgjørelsen jeg har stått ovenfor. Jeg vet ikke sikkert enda. Jeg venter på telefon fra veterinær og hva h*n finner ut. også må jeg ta avgjørelsen etter det. Men jeg har snakket med to veterinærer, og begge tviler på at det er mulig å utføre opperasjonen i Norge.

TS

Jeg er lei for å måtte være en av de som mener dette, men jeg ville avlivet hunden. Jeg forstår godt hvor mye den betyr for deg, og har en katt som jeg er så ufattelig glad i. Jeg hadde valgt å avlive den, rett og slett fordi jeg ikke hadde tatt meg råd til en slik tur for operasjonen. Nå er katten min 9 år, så det har kanskje en betydning for mitt valg, men ut fra mitt ståsted ville det vært mitt vonde, men naturlige valg.

Håper du forstår at å avlive på grunn av sykdom og mindre økonomi ikke er dårlig eller egoistisk gjort. Om det er det du måtte ende på, så ikke ha en vond følelse over det. Dette må være et vanskelig valg for deg, så jeg håper du ikke føler noe vondt over valget du eventuelt måtte tå.

Klem

Anonymous poster hash: 2340a...380

[HvittHus]

Jeg har en hund hvor vi bruker en god del penger på behandling, fysioterapi og medikamenter. Men hos oss er det snakk om artrose, en lidelse som hunden kan leve greit med hvis den får riktig behandling. Hadde det vært snakk om alvorlig sykdom/lidelse hadde hunden fått slippe. Uavhengig av økonomi. Jeg har selv vært kreftsyk, og unner ikke mine dyr å måtte gå gjennom operasjoner og undersøkelser og behandling med ubehag og smerte som resultat, bare for at jeg skal slippe sorgen over å måtte avlive kjæledyret mitt.

Hos hunden din er det snakk om komplisert hjerteoperasjon med en usikker fremtid, samt smerte og ubehag under rekonvalesens. Dette bør den få slippe! Selv om det kommer til å bli trist og sorgtungt for deg, er det best for hunden å slippe all stresset, ubehaget og smertene operasjonen, reisen og rekon. vil måtte medføre.

[Ingeborg!]

Vanskelig situasjon det du skisserer. Men kanskje aller mest fordi du er så glad i hunden din, og dermed styres mye av følelser i det valget man skal ta.

Jeg ville nok gått for avliving. Dyrene er helt avhengige av eierne sine, og det å ta slike avgjørelser når det viser seg å være nødvendig, er med i det ansvaret man må være obs på når man skaffer seg dyr. Jeg har selv avlivet 2 hunder pga (forskjellig) sykdom, og det har vært grusomt. I det ene tilfelle var det mulig å jobbe videre med behandling, men i samråd med og veiledning av veterinær bestemte jeg meg for avliving - og jeg vet det var det beste for hunden. Og det er nettopp vi, eierne, som må vite hvor grensen går (i samarbeid med vet.) - og alltid til hundens beste! Og i ditt tilfelle, slik jeg har oppfattet det, er jeg ikke i tvil. Dessverre.

[AnonymBruker]

Jeg ville først og fremst tenkt på dyrets beste. Hundene kan dessverre ikke forstå hva de skal igjennom og hvorfor. De lever jo her og nå. En lang periode med kanskje smerter, å føle seg uvel, dårlig form etc etc er ikke noe liv for en hund synes jeg.

Om det skal settes inn pacemaker, hva om det skjer noe med denne? Kan da norske veterinærer ordne dette eller må du tilbake for å få ordnet det til 50.000 til? Og hvordan vil hunden takle reisen om den allerede er dårlig?

Tenk først og fremst på hundens beste. Om sjansene er veldig store for at alt går smertefritt og uten problemer og garanterer en "problemfri" fremtid noen år fremover ville jeg vurdert det. Men ofte gjør det dessverre ikke det.

Føler veldig med deg TS - dette er den vanskeligste, men i mine øyne en av de mest ansvarsfulle øybelikkene vi har som hundeeiere. Tenk deg godt om begge veier, og hør på veterinærens råd. I dette tilfellet ville jeg også fått second opinion hos en annen veterinær, minst. Lykke til!

Takk. jeg er enig med deg. og jeg vil ikke utsette hunden for alt for masse påkjenninger som ikke er sikkert hun tåler. og ja. hva om det skjer komplikasjoner med pacemakeren. hva da?.

det er bare veldig vanskelig,for det virker som dyrlegen mener at det faktisk er det beste, å sette inn en pacemaker.hun har ikke nevnt noe om avlivning eller noe i den retningen. jeg har vell på et vis fått en second opion. jeg bodde et annet sted i starten. så da var vi til en annen veterinær. så flyttet vi hit. så var vi til den nye. og begge sier det samme. samt at blir det aktuelt å gå videre, så er det flere undersøkelser. da ved et annet dyrlegekontor.

Anonymous poster hash: f1b30...ead

[AnonymBruker]

Jeg er lei for å måtte være en av de som mener dette, men jeg ville avlivet hunden. Jeg forstår godt hvor mye den betyr for deg, og har en katt som jeg er så ufattelig glad i. Jeg hadde valgt å avlive den, rett og slett fordi jeg ikke hadde tatt meg råd til en slik tur for operasjonen. Nå er katten min 9 år, så det har kanskje en betydning for mitt valg, men ut fra mitt ståsted ville det vært mitt vonde, men naturlige valg.

Håper du forstår at å avlive på grunn av sykdom og mindre økonomi ikke er dårlig eller egoistisk gjort. Om det er det du måtte ende på, så ikke ha en vond følelse over det. Dette må være et vanskelig valg for deg, så jeg håper du ikke føler noe vondt over valget du eventuelt måtte tå.

Klem

Anonymous poster hash: 2340a...380

du er ikke aleine om å ville valgt dette. Det er mange her som har sagt det. og jeg heller veldig på det selv. er bare at det er så vanskelig, når ikke en gang veterinæren har hintet fram i den retningen liksom.

Det er et forferdelig valg, og ender jeg på avlivning, så vil det uansett gjøre ufattelig vondt. uutholdelig. men et nødvendig valg, som ble valgt ut fra hundens beste.

ts

Anonymous poster hash: f1b30...ead

[AnonymBruker]

Jeg har en hund hvor vi bruker en god del penger på behandling, fysioterapi og medikamenter. Men hos oss er det snakk om artrose, en lidelse som hunden kan leve greit med hvis den får riktig behandling. Hadde det vært snakk om alvorlig sykdom/lidelse hadde hunden fått slippe. Uavhengig av økonomi. Jeg har selv vært kreftsyk, og unner ikke mine dyr å måtte gå gjennom operasjoner og undersøkelser og behandling med ubehag og smerte som resultat, bare for at jeg skal slippe sorgen over å måtte avlive kjæledyret mitt.

Hos hunden din er det snakk om komplisert hjerteoperasjon med en usikker fremtid, samt smerte og ubehag under rekonvalesens. Dette bør den få slippe! Selv om det kommer til å bli trist og sorgtungt for deg, er det best for hunden å slippe all stresset, ubehaget og smertene operasjonen, reisen og rekon. vil måtte medføre.

jeg er veldig enig med deg. takk

TS

Anonymous poster hash: f1b30...ead

[AnonymBruker]

Vanskelig situasjon det du skisserer. Men kanskje aller mest fordi du er så glad i hunden din, og dermed styres mye av følelser i det valget man skal ta.

Jeg ville nok gått for avliving. Dyrene er helt avhengige av eierne sine, og det å ta slike avgjørelser når det viser seg å være nødvendig, er med i det ansvaret man må være obs på når man skaffer seg dyr. Jeg har selv avlivet 2 hunder pga (forskjellig) sykdom, og det har vært grusomt. I det ene tilfelle var det mulig å jobbe videre med behandling, men i samråd med og veiledning av veterinær bestemte jeg meg for avliving - og jeg vet det var det beste for hunden. Og det er nettopp vi, eierne, som må vite hvor grensen går (i samarbeid med vet.) - og alltid til hundens beste! Og i ditt tilfelle, slik jeg har oppfattet det, er jeg ikke i tvil. Dessverre.

takk for din mening. jeg er veldig enig med deg. Det er bare litt vanskelig når vet er så mot opperasjon og ikke har nevnt avlivning eller noe i den retningen i det heletatt.

TS

Anonymous poster hash: f1b30...ead

[Gjest Eurodice]

Du har en hund, som du elsker over alt på jord. Hunden betyr alt for deg. Men plutselig en dag så blir hunden syk. Alvorlig syk. Dødelig syk. Du får beskjed om at det eneste som kan hjelpe hunden din til å leve videre, er en kjempestor opperasjon. En som kun gjøres i utlandet. Og som koster MASSE. Her snakker vi langt over 50 000 kr. Du har lite penger. Og har ikke råd til det. Du har ikke en gang råd til selve reisen til utlandet.

Hva ville du gjort?

Anonymous poster hash: f1b30...ead

Det er for din egen del du vil holde hunden i live og la den gjennomgå enda flere lidelser med operasjon og rekonvalesenstid, hvis den overlever. Det mest barmhjertige for hunden er å la den få en smertefri død nå.

Endret 2. januar 2015 av Arabella

[AnonymBruker]

Det er for din egen del du vil holde hunden i live og la den gjennomgå enda flere lidelser med operasjon og rekonvalesenstid, hvis den overlever. Det mest barmhjertige for hunden er å la den få en smertefri død nå.

tja. ja. kanskje det. men samtidig. jeg hadde ikke vært i tvil, hadde dyrlegen vært mer nøytral. men hun har ikke nevnt avlivning. å det virker liksom på hn at så klart skal hunden oppereres og bla bla bla. det er det som gjør det vanskelig.

TS

Anonymous poster hash: f1b30...ead

[HvittHus]

tja. ja. kanskje det. men samtidig. jeg hadde ikke vært i tvil, hadde dyrlegen vært mer nøytral. men hun har ikke nevnt avlivning. å det virker liksom på hn at så klart skal hunden oppereres og bla bla bla. det er det som gjør det vanskelig.

TS

Anonymous poster hash: f1b30...ead

For å være helt ærlig er ikke alle dyrleger helt gode når det gjelder behandling av dyr. Noen ønsker å prøve alt, uansett. Noen er interessert i å teste ut ny behandling, og pusher denne på dyr som er aktuelle kandidater.

Uansett er det du som skal leve med både hunden etterpå og den økonomiske byrden, så hva dyrlegen måtte mene er egentlig underordnet.

[Wildberry]

det er bare veldig vanskelig,for det virker som dyrlegen mener at det faktisk er det beste, å sette inn en pacemaker.hun har ikke nevnt noe om avlivning eller noe i den retningen. jeg har vell på et vis fått en second opion. jeg bodde et annet sted i starten. så da var vi til en annen veterinær. så flyttet vi hit. så var vi til den nye. og begge sier det samme. samt at blir det aktuelt å gå videre, så er det flere undersøkelser. da ved et annet dyrlegekontor.

Anonymous poster hash: f1b30...ead

Jeg har vært igjennom noe av det samme for bare et år siden. Voksen (ikke gammel) hund som fikk kreft. Operere, eller ikke? En operasjon kunne gitt hunden ca 5 år til hvis vi var heldige, men hunden hadde tidligere reagert dårlig på narkose, og det var en stor operasjon det var snakk om.

Dyrlegen hadde jeg god kontakt med, og hun var flink og seriøs og ville hundens beste. Likevel nevnte hun ikke avlivning direkte. Jeg har forstått det sånn at dyrleger heller ikke vil ta dette valget for oss eiere, og er forsiktige om hva de sier. De informerer om de alternativene man har utenom avlivning, og lar oss ta valget. Noen ganger hadde det nok vært bedre om de ikke hadde vært så tilbakeholdene, men jeg skjønner det godt.

Enden på visa var at jeg fortalte dyrlegen at jeg ville la hunden leve til de første symptomene kom, så ville jeg avlive før den ble dårlig. Da først skjønte jeg at dyrlegen også mente at det var riktig å avlive, men at hun bare hadd gjort jobben sin, nemlig å informere om hva slags behandling som var tilgjengelig.

[Euphorbia]

Etter hva du har beskrevet her, så tror jeg nok bestemt jeg ville valgt å avlive hunden. Det er utrolig vondt å ta disse avgjørelsene på vegne av dyrene våre, for "tenk om det kunne levd lenger med den og den behandlingen?". Dette blir jo tanker vi gjør oss på egoistisk grunnlag, uten å mene noe annet enn det beste - men det beste for dyret er stort sett å få avslutte på en verdig måte uten å tynes til det siste med store påkjenninger.

Har selv vært der, dog med katter, men følelsene og tankene rundt blir jo akkurat de samme. De er familiemedlemmene våre. Vi hadde en katt som fikk påvist en sjelden kreftsykdom som det ikke var mye kjennskap til på katt. Dyrlegen mente jo det beste, og nevnte heller ikke avlivning med det første, men at det var mange tester og utredninger vi kunne gjøre for å forske på om dette var noe å gjøre med. Her hadde vi en ung, men noe redd og skeptisk katt, så vi tok valget om at pus ikke skulle utsettes for stress og påkjennelser som vi ikke kunne garantere at ville føre godt med seg. Da dette ble påvist var han relativt frisk og rask, og vi bestemte oss for at så lenge han levde normalt med sykdommen skulle han få henge med. Så fort han bar preg av å skrante skulle han få slippe. Pus fikk 2 år med sykdommen og det var aldri tvil om at han skulle avlives da vi så det ble verre. Virkelig vondt er det å vite at vi har tatt valget om at han ikke skulle leve lenger, jeg strigråt når dyrlegen kom. Men jeg visste at han hadde hatt et veldig godt liv mens han levde og at han ikke skulle lide mer.

Huff dette ble lengre enn jeg hadde tenkt å skrive, og en litt annen situasjon enn din, men likevel, følte for å dele. Jeg veit så inderlig godt hvor mye man vil gi og ofre for å redde dyra, men ikke for enhver pris. Det er så viktig å ikke være egoistisk, og ikke tenkte "what if....?"

Du kjenner hunden din, du ser hvordan situasjonen er, innerst inne veit du selv hvilket valg som er riktig og ta for hunden din.

[Gjest Salvesen]

Du har en hund, som du elsker over alt på jord. Hunden betyr alt for deg. Men plutselig en dag så blir hunden syk. Alvorlig syk. Dødelig syk. Du får beskjed om at det eneste som kan hjelpe hunden din til å leve videre, er en kjempestor opperasjon. En som kun gjøres i utlandet. Og som koster MASSE. Her snakker vi langt over 50 000 kr. Du har lite penger. Og har ikke råd til det. Du har ikke en gang råd til selve reisen til utlandet.

Hva ville du gjort?

Anonymous poster hash: f1b30...ead

Undertegnede ville nok ha avlivet hunden i så tilfelle. Har man ikke råd så har man ikke råd. Det skulle sannelig vært rent for ille å sette seg i gjeld over en firbent venn som sannsynligvis ikke blir eldre enn 15-16 år uansett, og som ei heller har et bevisst forhold til livet og til døden. Det er selvsagt trist for Dem, da en hund er en like god venn som noen, men det er vitterlig ikke noe De behøver å ha dårlig samvittighet for. En hund lever tross alt kun i nuet.

Endret 2. januar 2015 av Salvesen

[Jessica!]

Jeg ville lånt penger for å ordne det.

Min katt kostet meg 35 000 en gang, og jeg ville gladelig gjort det samme igjen

[Guybrush]

Lag en blogg om dette, facebookside, med pengeinnsamling. Presenter din historie, del denne overalt. Kontakt Medier. Rett og slett spør om hjelp.

[AnonymBruker]

Jeg syns at du skal kontakte en eller flere dyrleger til for å få dems mening om saken, om du ikke har gjort det allerede. Det at dyrlegen din syns det er helt problemfritt å skulle reise til danmark med dødssyk hund for å gjennomføre en operasjon som man ikke får tatt i Norge, syns jeg høres fryktelig rart ut.

Jeg kan tenke meg hvordan dette kan føles, men samtidig tror jeg ikke at jeg kan forstå det heller. Hadde det skjedd noe med mitt litt gull hadde jeg vært knust, og min første respons hadde vært å gjort alt i min makt for å redde henne. Men det er faktisk et viktig poeng noen her kom med tidligere, når man er død, så har man det ikke vondt lengre. Det kommer selvsagt til å være vondt for deg, men som du sa så har hunden reddet deg, nå må du gjøre som trengs for at hun skal ha det bra.

Selv om vi elsker hundene våre og ser på dem som babyene våre, så må vi ikke glemme at de er helt uskyldige, uvitende skapninger. Sørg for at hunden din får den beste siste tiden av livet sitt, før du får en dyrlege til å komme hjem til deg for sette den siste sprøyten. Den kommer aldri til å få vite at den ikke skal leve mer, og når den ikke gjør det, så kommer den aldri til å kjenne den smerten den ville kjent om du hadde latt sykdommen gå lengre.

Lykke til, det er verdens vanskeligste valg.

Anonymous poster hash: 840c9...5ef

[AnonymBruker]

du er ikke aleine om å ville valgt dette. Det er mange her som har sagt det. og jeg heller veldig på det selv. er bare at det er så vanskelig, når ikke en gang veterinæren har hintet fram i den retningen liksom.

Det er et forferdelig valg, og ender jeg på avlivning, så vil det uansett gjøre ufattelig vondt. uutholdelig. men et nødvendig valg, som ble valgt ut fra hundens beste.

ts

Anonymous poster hash: f1b30...ead

Du er virkelig en fantastisk hundeeier som det skulle vært flere av. Du ønsker å gjøre alt for den og det er rørende. Har tenkt på deg, og håper du har det fint. En hund er ikke bare et dyr for de som knytter seg til den fantastiske vennen de blir for eieren sin. Du er sterk og uansett valg, det er riktig for deg å gjøre ut fra hva som er best for hunden. Du er virkelgi god. <3

Anonymous poster hash: 2340a...380

[AnonymBruker]

Da har du heller ikke økonomi til å ha hund. Å ha ansvar for dyr forplikter. Dette er som å reise til USA uten sykeofrsikring. Man spiller høyt. Fallhøyden blir enda høyere.

Anonymous poster hash: e8219...5a8

Det innebærer også at man kan ta ett riktig valg i en slik situasjon! Det er altfor mange dyreeiere som holder liv i dyra sine altfor lenge, på bekostning av dyra, fordi de ikke greier å ta det vanskelige valget å la dem slippe! Selvom man har penger, så betyr ikke det at man alltid tar det rette valget.

TS; Uff... Det er ikke enkelt å stå i en slik situasjon. Føler virkelig med deg. Hvor stor er prognosen for at dette går bra? Vil ikke selve reisen være en stor belastning for den syke hunden? Det virkelige spørsmålet blir jo ''hva er best for hunden'', uavhengig om man har råd eller ikke.

Lykke til!!

Anonymous poster hash: b62d6...442

[AnonymBruker]

For å være helt ærlig er ikke alle dyrleger helt gode når det gjelder behandling av dyr. Noen ønsker å prøve alt, uansett. Noen er interessert i å teste ut ny behandling, og pusher denne på dyr som er aktuelle kandidater.

Uansett er det du som skal leve med både hunden etterpå og den økonomiske byrden, så hva dyrlegen måtte mene er egentlig underordnet.

takk for ditt syn. det hadde jeg ikke tenkt på egentlig. så takk

TS

Anonymous poster hash: f1b30...ead

[AnonymBruker]

Jeg har vært igjennom noe av det samme for bare et år siden. Voksen (ikke gammel) hund som fikk kreft. Operere, eller ikke? En operasjon kunne gitt hunden ca 5 år til hvis vi var heldige, men hunden hadde tidligere reagert dårlig på narkose, og det var en stor operasjon det var snakk om.

Dyrlegen hadde jeg god kontakt med, og hun var flink og seriøs og ville hundens beste. Likevel nevnte hun ikke avlivning direkte. Jeg har forstått det sånn at dyrleger heller ikke vil ta dette valget for oss eiere, og er forsiktige om hva de sier. De informerer om de alternativene man har utenom avlivning, og lar oss ta valget. Noen ganger hadde det nok vært bedre om de ikke hadde vært så tilbakeholdene, men jeg skjønner det godt.

Enden på visa var at jeg fortalte dyrlegen at jeg ville la hunden leve til de første symptomene kom, så ville jeg avlive før den ble dårlig. Da først skjønte jeg at dyrlegen også mente at det var riktig å avlive, men at hun bare hadd gjort jobben sin, nemlig å informere om hva slags behandling som var tilgjengelig.

takk for at du deler historien din. det var til stor hjelp

TS

Anonymous poster hash: f1b30...ead