Leier leilighet og har barn.

[Peter007]

Hei!

(Jeg er ikke ute etter kritikk egentlig, men regner med jeg kommer til å få litt alikevel, men here we go.)

Jeg er 28 år og har ett barn, jeg og barnefar er ikke sammen lenger. Av ulike årsaker har jeg ikke fått fullført en utdannelse enda, men holder på. Det vil si at jeg ikke vil være ferdig med en utdannelse før om et par år.

Nå leier jeg en leilighet jeg er veldig fornøyd med, det er i utgangspunktet 3 års kontrakt, men selvsagt mulig for begge parter å si opp før den tid (etter det første året, og jeg har bodd her mer enn ett år nå). Barnet mitt går i barnehage i nærområde og vi begynner å få venner her også (i nabolaget, barnehagen).

Nå tar jeg meg selv i å få nesten angstanfall av å tenke på den dagen når beskjeden om at jeg (vi) må flytte kommer.. Føler meg som en helt forferdelig mamma som ikke kan gi barnet mitt et "stabilt" hjem (dvs samme hjem hele oppveksten..). Husker med gru når jeg selv var liten og vi flyttet hit og dit og jeg også enkelte ganger måtte bytte skole fordi vi ikke fant en leilighet i nærheten nok av skolen.. :/ Og nå sitter jeg her og er livredd for å utsette mitt eget barn for det samme. Jeg vet at det ikke er noe å gjøre med denne situasjonen og at jeg "skulle ha tenkt på det før jeg fikk barn" ( ), men alikevel så plager det meg noe voldsomt.

Jeg får selvsagt ikke lån, da jeg ikke har egenkapital eller mulighet til å spare opp (det ville i såfall tatt ca 20 år) og jeg får ikke noe startlån/husbanklån per idag heller. Jeg VET at det ikke er noen menneskerett å eie leilighet, bare så det er sagt. Bare lufter litt frustrasjon..

Finnes det noen andre her inne som er i samme situasjon? Hva gjorde dere den dagen dere evnt måtte flytte? Hvordan løste dere det? Ordnet det seg med leilighet i nærheten av skole/barnehage? Var dere bekymret?

Anonymous poster hash: d92c6...471

Hei TS. skjønner du er bekymret men dette er en fase i livet som kan gå over når du eri jobb igjen. Hvor mye du tjener of hvor mange barn du har avhenger av hva du får i lån. Det er ikke sikkert du får rare lånet uten egenandel eller garanti f.eks. Gjennom foreldre. Det er vel 15 prosent banken vil ha. Hva som er årsaken til at dubikke har med deg noen egenkapital fra siste forhold vet ikke vi. Dere leide eller alt var belånt. Jeg regner med barnas far er i samme situasjon som deg. Du kan få lån gjennom kommunen når du kommer deg i jobb senere. Dette er rimelige lån. Statens pensjonskasse gir billigere lån om du blir statsansatt. Skulle leiligheten ryke nå ville du få hjelp gjennom kommunen pga.barna. De gjør du alltid ha bolig. Ingen barn blir bostedsløs i Norge. Ellers kan barn bo hos far? Eller er dette umulig? Hans situasjon? Eller mister du for mye støtte om barn bor hos far? Barn er nøkkelen til økonomisk støtte under utdanning. Ikke ta sorger på forskudd. Det

vil alltid ordne seg med bolig når du har barn boende.

Endret 1. januar 2015 av Peter007

[AnonymBruker]

Jeg kjenner veldig igjen den angsten du nå beskriver. Jeg og barnefar gikk fra hverandre da sønnen min var baby. Vi måtte selge leiligheten og jeg måtte på leiemarkedet. Angsten for at jeg ikke skulle miste leiligheten og ikke finne en ny i nærområdet når sønnen min skulle begynne på skolen var stor. Hadde heller ikke førekort, så tenkte på hva jeg skulle gjøre når sønnen min etterhvert skulle besøke venner her og der og kjøres på fotballkamper. Følte meg som verdens verste mor som måtte hente 3 åringen min i bursdagselskap en mørk og våt høstkveld og vi måtte gå en halvtime hjem. Husker han kikket opp på meg og spurte hvorfor ikke vi hadde bil.

Jeg hadde tunge dager og tunge tanker, men jeg elsker sønnen min og var en så god mor jeg greide. Det er jeg sikker på at du også er.

I mitt tilfelle møtte jeg mannen i mitt liv og takket være han fikk vi kjøpt hus like ved sønnen min sin skole. Jeg fikk også førerkort. Så ting kan raskt forandre seg her i livet.

Sender deg gode tanker og er sikker på at alt ordner seg for deg også!

Anonymous poster hash: fecce...331

Ja, det er akkurat sånn jeg har det.. før, når det bare var meg eller bare meg og en kjæreste, var det jo ikke noe problem å leie, jeg kunne leid hele livet uten å ofre det en tanke at jeg ikke eier leilighet. MEN, når man har et barn og det barnet begynner å knytte seg til nærmiljøet, er det liksom noe annet. Da er det plutselig ikke så gøy lenger når man må flytte og risikerer å ikke finne en ny leilighet i nærområdet.. :/ jeg har ikke lappen heller, men regner med å få den på plass i løpet av året. Kjenner flere som driver med bruktbilsalg osv så regner med å kunne skaffe en rimelig bil etterhvert også..

det virker som mange mener at man må ha fast jobb og eget hus/leilighet, ja da er man automatisk en god mor. Og omvendt

Anonymous poster hash: 2ebe9...424

Vet ikke om du leste hele innlegget mitt? Jeg tenkte mest på det at det er kjedelig å flytte masse rundt når man er barn. Da får man en følelse av at man ikke gir barnet sitt det beste, men jeg vet jo at jeg er en god mor sånn egentlig.

Du er ikke en dårlig mor av den grunn! Skjønner at det er en ekkel tanke å miste leiligheten for så å måtte finne ny, men om du er en god leieboer vil du ikke måtte flytte med det første. De forrige som bodde her hadde ett års kontakt, men ble boende i ti (!) år.

Anonymous poster hash: a20e5...230

Der jeg leier nå er det slik at leiligheten skal overtas av en i familien jeg leier av etterhvert, men er usikker på når. I utgangspunktet er det en 3 års kontrakt. Denne personen bor i utlandet per idag.

Har du mulighet for å spare noe per måned, dvs. ved å kutte utgifter, ta småjobber osv.?

Når det gjelder praktiske problemer er det alltid god hjelp å ha en buffer, og det skal man jo også ha når man har barn, enten man eier eller leier.

Barnet har jo også en far, har han samme bosituasjon? Hvor langt unna bor han?

Anonymous poster hash: 70e2b...e48

Hmm, jeg er altså student da jeg holder på med utdannelse som forhåpentligvis vil gi meg en bedre betalt jobb etterhvert. Å spare kan jeg selvsagt, men som nevnt i hovedinnlegget vil det ta meg XX antall år per idag da for å si det slik, å spare opp 15% av kjøpesummen.

Jeg har sparepenger, men jeg har ikke 300 000 kroner ++ på konto nei. Det har jeg ikke. Ingen i min vennekrets med barn har 300 000 kroner i "buffer".. :s

TS

Anonymous poster hash: d92c6...471

[tussi84]

Jeg håper du har depositum på leiligheten nå og får kanskje noen sparepenger ettervært som du kan bruke til depositum når du evt må flytte. Har du det vil det nok ikke være noe problem å finne ny leilighet.

Men har du derimot ikke det er sjansen stor for at du vil slite. Kjenner en familie på 5 to voksne og 3 barn. TO av dem i skole alder. De ble sagt opp fra sin nåværende leilighet da huseier skal bo der selv. De har ikke depositum på nåværende leilighet og heller ingen sparepenger da begge foreldrene går på aap. De må flytte inn 3 mnd og har enda ikke funnet bosted. De har kun kommunal garanti som ingen huseiere vil ha. Og jeg forstår det. Det spiller ingen rolle om de har vært presise med leien i flere år. Så lenge de ikke har depositum ingen leilighet. Hos kommunen er det kø så ingen leilighet der eller. I tillegg har dem dyr. Og foreldrene vil ikke bytte skole. Vel oppsigelsestiden har nå rent ut og de har fortsatt ingen nytt sted å bo.

Håper du aldri havner i den situasjonen ts

[AnonymBruker]

Jeg håper du har depositum på leiligheten nå og får kanskje noen sparepenger ettervært som du kan bruke til depositum når du evt må flytte. Har du det vil det nok ikke være noe problem å finne ny leilighet.

Men har du derimot ikke det er sjansen stor for at du vil slite. Kjenner en familie på 5 to voksne og 3 barn. TO av dem i skole alder. De ble sagt opp fra sin nåværende leilighet da huseier skal bo der selv. De har ikke depositum på nåværende leilighet og heller ingen sparepenger da begge foreldrene går på aap. De må flytte inn 3 mnd og har enda ikke funnet bosted. De har kun kommunal garanti som ingen huseiere vil ha. Og jeg forstår det. Det spiller ingen rolle om de har vært presise med leien i flere år. Så lenge de ikke har depositum ingen leilighet. Hos kommunen er det kø så ingen leilighet der eller. I tillegg har dem dyr. Og foreldrene vil ikke bytte skole. Vel oppsigelsestiden har nå rent ut og de har fortsatt ingen nytt sted å bo.

Håper du aldri havner i den situasjonen ts

Øhm. Jeg tror du misforstod litt

Jeg har null problemer med å få meg en ny leilighet, har aldri hatt noen problemer med det. Men det var ikke det som var poenget. Orker ikke skrive alt på nytt, men les gjerne første posten min en gang til

TS

Anonymous poster hash: d92c6...471

[AnonymBruker]

Ja, det er akkurat sånn jeg har det.. før, når det bare var meg eller bare meg og en kjæreste, var det jo ikke noe problem å leie, jeg kunne leid hele livet uten å ofre det en tanke at jeg ikke eier leilighet. MEN, når man har et barn og det barnet begynner å knytte seg til nærmiljøet, er det liksom noe annet. Da er det plutselig ikke så gøy lenger når man må flytte og risikerer å ikke finne en ny leilighet i nærområdet.. :/ jeg har ikke lappen heller, men regner med å få den på plass i løpet av året. Kjenner flere som driver med bruktbilsalg osv så regner med å kunne skaffe en rimelig bil etterhvert også..

Vet ikke om du leste hele innlegget mitt? Jeg tenkte mest på det at det er kjedelig å flytte masse rundt når man er barn. Da får man en følelse av at man ikke gir barnet sitt det beste, men jeg vet jo at jeg er en god mor sånn egentlig.

Der jeg leier nå er det slik at leiligheten skal overtas av en i familien jeg leier av etterhvert, men er usikker på når. I utgangspunktet er det en 3 års kontrakt. Denne personen bor i utlandet per idag.

Hmm, jeg er altså student da jeg holder på med utdannelse som forhåpentligvis vil gi meg en bedre betalt jobb etterhvert. Å spare kan jeg selvsagt, men som nevnt i hovedinnlegget vil det ta meg XX antall år per idag da for å si det slik, å spare opp 15% av kjøpesummen.

Jeg har sparepenger, men jeg har ikke 300 000 kroner ++ på konto nei. Det har jeg ikke. Ingen i min vennekrets med barn har 300 000 kroner i "buffer".. :s

TS

Anonymous poster hash: d92c6...471

Hvor fikk du 300,000 kr fra? Jeg snakket ikke om egenkapital.

En "buffer" er penger man har på konto i tilfelle uforutsette utgifter, ting som skjer osv. Det skal man ha, og det gir ekstra trygghet. Et normalt anslag for hva man burde ha på sparekonto er ikke det samme som egenkapital, men 2-3 månedslønner.

At det tar deg tid å spare opp til leilighet er en grei sak, men det betyr jo ikke at det ikke er vits i å begynne å spare generelt eller at du burde ha midler til overs.

Du svarte heller ikke på hva situasjonen er med barnefar.

Anonymous poster hash: 70e2b...e48