Leier leilighet og har barn.

[AnonymBruker]

Hei!

(Jeg er ikke ute etter kritikk egentlig, men regner med jeg kommer til å få litt alikevel, men here we go.)

Jeg er 28 år og har ett barn, jeg og barnefar er ikke sammen lenger. Av ulike årsaker har jeg ikke fått fullført en utdannelse enda, men holder på. Det vil si at jeg ikke vil være ferdig med en utdannelse før om et par år.

Nå leier jeg en leilighet jeg er veldig fornøyd med, det er i utgangspunktet 3 års kontrakt, men selvsagt mulig for begge parter å si opp før den tid (etter det første året, og jeg har bodd her mer enn ett år nå). Barnet mitt går i barnehage i nærområde og vi begynner å få venner her også (i nabolaget, barnehagen).

Nå tar jeg meg selv i å få nesten angstanfall av å tenke på den dagen når beskjeden om at jeg (vi) må flytte kommer.. Føler meg som en helt forferdelig mamma som ikke kan gi barnet mitt et "stabilt" hjem (dvs samme hjem hele oppveksten..). Husker med gru når jeg selv var liten og vi flyttet hit og dit og jeg også enkelte ganger måtte bytte skole fordi vi ikke fant en leilighet i nærheten nok av skolen.. :/ Og nå sitter jeg her og er livredd for å utsette mitt eget barn for det samme. Jeg vet at det ikke er noe å gjøre med denne situasjonen og at jeg "skulle ha tenkt på det før jeg fikk barn" ( ), men alikevel så plager det meg noe voldsomt.

Jeg får selvsagt ikke lån, da jeg ikke har egenkapital eller mulighet til å spare opp (det ville i såfall tatt ca 20 år) og jeg får ikke noe startlån/husbanklån per idag heller. Jeg VET at det ikke er noen menneskerett å eie leilighet, bare så det er sagt. Bare lufter litt frustrasjon..

Finnes det noen andre her inne som er i samme situasjon? Hva gjorde dere den dagen dere evnt måtte flytte? Hvordan løste dere det? Ordnet det seg med leilighet i nærheten av skole/barnehage? Var dere bekymret?

Anonymous poster hash: d92c6...471

[AnonymBruker]

Senk skuldrene. Er du en god leietaker så er mulighetene for forlengelse av leiekontrakt stor - hvis ikke huseier selv skal bo der da.

Å du er ingen dårlig mor selv om du ikke eier villa, har stasjonsvogn osv...

Anonymous poster hash: 034fd...310

[AnonymBruker]

det er et ekstremt fokus på å skulle eie her i Norge. Veldig materielt orientert samfunn vi lever i

Anonymous poster hash: 2ebe9...424

[AnonymBruker]

det er et ekstremt fokus på å skulle eie her i Norge. Veldig materielt orientert samfunn vi lever i

Anonymous poster hash: 2ebe9...424

Helt enig, og slapp av. Det ordner seg, hvor mange nordmenn bor på gata? (hvis vi ser bort fra noen rusmisbrukere og tiggere i Oslo)

Anonymous poster hash: 0b397...005

[AnonymBruker]

Jeg kjenner veldig igjen den angsten du nå beskriver. Jeg og barnefar gikk fra hverandre da sønnen min var baby. Vi måtte selge leiligheten og jeg måtte på leiemarkedet. Angsten for at jeg ikke skulle miste leiligheten og ikke finne en ny i nærområdet når sønnen min skulle begynne på skolen var stor. Hadde heller ikke førekort, så tenkte på hva jeg skulle gjøre når sønnen min etterhvert skulle besøke venner her og der og kjøres på fotballkamper. Følte meg som verdens verste mor som måtte hente 3 åringen min i bursdagselskap en mørk og våt høstkveld og vi måtte gå en halvtime hjem. Husker han kikket opp på meg og spurte hvorfor ikke vi hadde bil.

Jeg hadde tunge dager og tunge tanker, men jeg elsker sønnen min og var en så god mor jeg greide. Det er jeg sikker på at du også er.

I mitt tilfelle møtte jeg mannen i mitt liv og takket være han fikk vi kjøpt hus like ved sønnen min sin skole. Jeg fikk også førerkort. Så ting kan raskt forandre seg her i livet.

Sender deg gode tanker og er sikker på at alt ordner seg for deg også!

Anonymous poster hash: fecce...331

[AnonymBruker]

det virker som mange mener at man må ha fast jobb og eget hus/leilighet, ja da er man automatisk en god mor. Og omvendt

Anonymous poster hash: 2ebe9...424

[AnonymBruker]

Jeg er gift med to barn og leier fortsatt. Vi bor i en veldig dyr kommune, men velger å bo her pga et veldig godt helsetilbud og en god skole(har et barn med ADHD). Leiekontrakt kan forlenges så lenge huseier er fornøyd med deg. Jeg stresser absolutt ikke med bosituasjonen. Det hadde selvsagt vert greit å eie selv,men det er fryktelig dyrt å kjøpe, så vi gjør det beste av situasjonen.

Anonymous poster hash: 8247f...16a

[AnonymBruker]

Jeg er 26 år, med egen leilighet, og er ferdig med utdanningen.

Anonymous poster hash: 0d4f0...597

[AnonymBruker]

Jeg er 26 år, med egen leilighet, og er ferdig med utdanningen.

Anonymous poster hash: 0d4f0...597

Hva slags svar er det å gi i en tråd som denne?

Anonymous poster hash: fecce...331

[AnonymBruker]

Hva slags svar er det å gi i en tråd som denne?

Anonymous poster hash: fecce...331

TS spurte hvilken situasjon vi var i.

Anonymous poster hash: 0d4f0...597

[AnonymBruker]

Du er ikke en dårlig mor av den grunn! Skjønner at det er en ekkel tanke å miste leiligheten for så å måtte finne ny, men om du er en god leieboer vil du ikke måtte flytte med det første. De forrige som bodde her hadde ett års kontakt, men ble boende i ti (!) år.

Anonymous poster hash: a20e5...230

[AnonymBruker]

TS spurte hvilken situasjon vi var i.

Anonymous poster hash: 0d4f0...597

Nei, TS spør om det er noen i samme situasjon.

Anonymous poster hash: fc2b8...191

[AnonymBruker]

Nei, TS spør om det er noen i samme situasjon.

Anonymous poster hash: fc2b8...191

Ja, og f. eks. jeg er ikke i den situasjonen. Beklager om jeg tolket spørsmålet galt.

Anonymous poster hash: 0d4f0...597

[AnonymBruker]

Har du cært hos kommunen og spurt op lån og tilsudd evt. Kommunal bolig? Da kan du prøve å finne noe i samme område.

Anonymous poster hash: a48dc...500

[AnonymBruker]

Du kan slappe helt av :-) Om du er en god mor eller, ikke avhenger heldigvis ikke om du leier eller ikke.

Anonymous poster hash: b8a38...10e

[AnonymBruker]

det virker som mange mener at man må ha fast jobb og eget hus/leilighet, ja da er man automatisk en god mor. Og omvendt

Anonymous poster hash: 2ebe9...424

Det er et godt utgangspunkt iallefall!

Anonymous poster hash: 60922...668

[AnonymBruker]

Har du cært hos kommunen og spurt op lån og tilsudd evt. Kommunal bolig? Da kan du prøve å finne noe i samme område.

Anonymous poster hash: a48dc...500

Kommunale boliger har som regel rusmisbrukere og psykiatri rundt. Det er ekstremt sjeldent at man har et frittstående kommunalt hus som man har helt for seg selv

Anonymous poster hash: 60922...668

[AnonymBruker]

Slapp av.

Jeg er gift og har vært sammen med fyren i hundre år, vi jobber begge fulltid(har mastergrad og relevante jobber) og tjener tilsammen ca 950.000, og leier bolig.

En 2roms tilogmed!

Vi eier vår egen i en annen by som vi leier ut siden vi jobber her, men poenget er at det ikke er supersikkert å eie eget mot å leie.

Renter kan endres drastisk, vannlekkasjer inntreffer- og alt slikt er man ansvarlig for som eier. Ting kan skje absolutt hele tiden når man eier, og i motsetning til leieboliger så må man betale selv.

Blir vaskemaskinen ødelagt ringer jeg huseier(akkurat som våre ringte oss ang ja nettopp, vannlekkasje).

Anonymous poster hash: 11436...04b

[AnonymBruker]

Ja, og f. eks. jeg er ikke i den situasjonen. Beklager om jeg tolket spørsmålet galt.

Anonymous poster hash: 0d4f0...597

Og, da holder du kjeft når du ikke er i samme situasjon.

Anonymous poster hash: fc2b8...191

[AnonymBruker]

Har du mulighet for å spare noe per måned, dvs. ved å kutte utgifter, ta småjobber osv.?

Når det gjelder praktiske problemer er det alltid god hjelp å ha en buffer, og det skal man jo også ha når man har barn, enten man eier eller leier.

Barnet har jo også en far, har han samme bosituasjon? Hvor langt unna bor han?

Anonymous poster hash: 70e2b...e48