Hva er galt med de med borderline?

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror ikke å tenne på leilgiheten er noe tegn på borderline akkurat, men ustabile er de jo, mem det kommer mest til syne i relasjoner med andre mennesker. De vil f.eks ha svært mye vansker med å beholde venner, kjærester over lengre tid. Kanskje personen du snakker om hadde antisosiale eller narssistiske trekk? Eller var psykotisk?

Anonymkode: 25f05...c96

Det er en seks år gammel tråd. 

Anonymkode: 99b56...681

[AnonymBruker]

Får virkelig håpe fordommene har roet seg litt for dette er noe av det verste jeg har lest! 

Hilsen ei med borderline. Som aldri har vært manipulerende, lyvende, som aldri har satt folk opp mot hverandre eller som blir mislikt i psykiatrien. Som FÅR hjelp av innleggelser og som som har blitt mye bedre enn jeg var. 

Men om jeg kan være selvdestruktiv? Så absolutt. Kan være helt jævlig mot meg selv, men jeg er snill som dagen er lang mot andre. Så snill at jeg lett blir utnyttet. Så snill at jeg har funnet meg i mishandling i ni år. 

Jeg er ikke en håpløs person som folk bør vike unna. Jeg er derimot livredd folk så jeg klarer ikke bygge mye relasjoner. Fordi jeg har så dårlige erfaringer. 

Anonymkode: d747c...8fd

[AnonymBruker]

På 9.2.2020 den 16.36, AnonymBruker skrev:

Det er en seks år gammel tråd. 

Anonymkode: 99b56...681

Er fortsatt et viktig tema. Spesielt med alle de merkverdige tankene folk har om det med borderline.

Anonymkode: 879c0...919

[AnonymBruker]

På 30.12.2014 den 5.35, AnonymBruker skrev:

Men hva nøyaktig er det de feiler? Hallusinerer de? Blir de voldelige? Får de anfall av noe, eller er de bare syke hele tiden?

 

Anonymous poster hash: a41ca...e95

Google er en fin ting.

Anonymkode: a34fb...4cf

[Gjest HunSomSaDetRettUt]

På 30.12.2014 den 3.53, AnonymBruker skrev:

Det er så mye snakk om denne diagnosen, og at de får dårlig behandling av helsevesen, blir nektet innleggelse på psykriatisk avdeling, folk skygger unna dem osv. Men jeg har aldri forstått hva borderline egentlig er, og hvorfor det er så ille?

Er det en tung psykriatisk diagnose? Er de "gale"? (Gal er jo ikke en ordentlig betegnelse, men på folkemunne kan diagnoser som szhizofreni og psykose bli omtalt som gal). Er de farlige? Hvorfor er denne diagnosen så unik?

 

-----

 

Jeg sliter selv med angst, og var innlagt to uker på psyktriatisk avdeling. Der kom det inn en ung jente som var ganske ufokusert og hadde litt rar oppførsel. Hun hadde kjemperaske og litt "hakkete" bevegelser og var veldig rastløs. Jeg overhørte at hun fortalte en ansatt at hun ble innlagt for å ha brent ned leiligheten sin, men hun visste ikke at hun hadde gjort det før etterpå. Kan hun ha vært borderline?

 

 

Det er flere her på forumet som har skrevet at de har borderline, så jeg håper på noen svar her.

 

Anonymous poster hash: a41ca...e95

 

Altså, Google?

[Gjest HunSomSaDetRettUt]

På 1.1.2015 den 20.38, AnonymBruker skrev:

veldig ustabilt humør (derav emosjonell ustabil, som er navnet)

gjentatt selvskadning og selvmordforsøk

andre missbruk som rusavhengig

veldig inpulsiv (kan skade meg hardt da, uten å bry meg )

kronisk følelse av tomhet

deprimert

dissonsativ

 

blant anna..

 

 

Anonymous poster hash: f71af...009

 

Kjære deg,

Ta vare på deg selv. 

Det finnes medisiner som stabiliserer humøret, da ulike hormoner og signaler ikke fungerer optimalt, sånn som med stoffskifte o.l.

Få sjekket hvordan den hormonelle balansen din er. Kan hende at du har over eller under-produksjon av et hormon. Snakk med psykiater på DPS? Psykiater har 12 år utdanning. Først allmenn medisin og etterutdanning. De bryr seg 😀 Vær ærlig og forsøk deg frem, til du finner den behandlingen som faktisk fungerer.

 

Jeg heier på deg, din fremgang, mot, standhaftighet og villigheten til å finne en løsning ❤️ 

 

 

[AnonymBruker]

På 30.12.2014 den 5.26, AnonymBruker skrev:

Borderline pasienter er "umulig" å hjelpe. De er verken psykotisk eller det som i gamle dager kaltes nevrotisk.

Borderline er nesten den værste diagnosen noen kan få i psykiatrien, wlik jeg har fått dette forklart.

 

Anonymous poster hash: 6fed2...b7e

Bullshit! DBT og MBT er to behandlinger som har meget god effekt på borderline. DTB er laget for behandling av borderline og har gode resultater.

Anonymkode: 70a0c...319

[AnonymBruker]

INGEN kan sette seg inn i hvordan det er å ha Borderline uten de som har det. Uansett hvor mye man hører eller leser om det. 
De ekstreme følelsene man kjenner, er så overveldende at man nesten ikke orker å leve med det.

Har en med Borderline sorg så er det x10 verre enn det en person uten Borderline føler det. Humørsvingningene kommer uten forvarsel og den intense trangen av å ville ødelegge seg selv (selvskading) er vanskelig å kontrollere. Snakker ikke kun om kutting, men rus, mat, sex, ødeleggende forhold, og annen oppførsel du vet er ødeleggende for deg selv. 

I tillegg til å leve med disse ekstreme følelsene har man alltid en kronisk tomhetsfølelse inni seg. Hvordan det går ann vet jeg ikke men jeg blir aldri kvitt den. 
 

Fy faen så lei jeg er av å ha det sånn. 
 

Anonymkode: bf7e4...7e2

[AnonymBruker]

Her er det nye feilinformasjon som bygger opp stigma. Om TS virkelig er interessert i å lære om sykdommen burde han lese fra mer sikre kilder. 

Det er også en sykdom som man kan bli bedre av. Og ofte er den «lettere» å takle når man bli eldre.

Klipp og lim fra lommelegen: 

Behandlingsmodeller som dialektisk atferdsterapi (DBT) og mentaliseringsbasert terapi (MBT) har dokumentert effekt på emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Begge metodene foregår i en kombinasjon av gruppe- og individuell behandling. Hva slags type behandling vi anbefaler avgjøres av hvilke symptomer som dominerer og hvordan du fungerer i det daglige. Begge behandlingsformene tar tid og krever at du har endringsvilje og er motivert. 

Anonymkode: 34b4c...7db

[AnonymBruker]

Jeg har en mor med borderline. Dette er hvordan jeg opplever henne, og det er ikke sikkert disse "symptomene" gjelder for alle med diagnosen. 

 

Rus (alkohol og piller). 

Naiv og usikker, men samtidig emosjonelt manipulerende tilsynelatende uten å forstå det selv. 

Mentalitet til en 14-16 år gammel jente i mange tilfeller. 

Veldig impulsiv. 

Klarer ikke fatte konsekvens av egne handlinger selv etter utallige "lærepenger". 

I hennes hode er alt alle andres feil og hun er et offer som ikke får riktig hjelp. 

PTSD, noe jeg har forstått det som er en vanlig tillegsdiagnose.

Veldig opptatt av bekreftelse fra andre, men om hun elsker eller hater deg kan endre seg på timen.

Ekstreme følelser. Sies at disse menneskene kjenner alle følelser mye sterkere enn oss "normale". 

Veldig distré og dårlig på å ha orden og system. 

 

Anonymkode: 16e2f...01d

[milla80]

Sitat

borderline

Det er bare de som ikke er opplyste nok som tror at det å ha en psykisk lidelse er det samme som å være "gal":) Borderline er ikke det samme som å være "gal"...

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en mor med borderline. Dette er hvordan jeg opplever henne, og det er ikke sikkert disse "symptomene" gjelder for alle med diagnosen. 

 

Rus (alkohol og piller). 

Naiv og usikker, men samtidig emosjonelt manipulerende tilsynelatende uten å forstå det selv. 

Mentalitet til en 14-16 år gammel jente i mange tilfeller. 

Veldig impulsiv. 

Klarer ikke fatte konsekvens av egne handlinger selv etter utallige "lærepenger". 

I hennes hode er alt alle andres feil og hun er et offer som ikke får riktig hjelp. 

PTSD, noe jeg har forstått det som er en vanlig tillegsdiagnose.

Veldig opptatt av bekreftelse fra andre, men om hun elsker eller hater deg kan endre seg på timen.

Ekstreme følelser. Sies at disse menneskene kjenner alle følelser mye sterkere enn oss "normale". 

Veldig distré og dårlig på å ha orden og system. 

 

Anonymkode: 16e2f...01d

PTSD er ikke en nødvendigvis vanlig tillegsdiagnose til Borderline. Men veldig mange som har blitt utsatt for vonde hendelser i fortiden får denne diagnosen.

Anonymkode: 879c0...919

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker said:

PTSD er ikke en nødvendigvis vanlig tillegsdiagnose til Borderline. Men veldig mange som har blitt utsatt for vonde hendelser i fortiden får denne diagnosen.

Anonymkode: 879c0...919

Okei sånn å forstå. Logikken min tilsa at hvis man kjenner både gode og dårlige følelser sterkere enn normalt så er det kanskje lettere å få PTSD som resultat, men hun hadde også en tøff oppvekst som kan være årsak. 

Anonymkode: 16e2f...01d

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Okei sånn å forstå. Logikken min tilsa at hvis man kjenner både gode og dårlige følelser sterkere enn normalt så er det kanskje lettere å få PTSD som resultat, men hun hadde også en tøff oppvekst som kan være årsak. 

Anonymkode: 16e2f...01d

Går hun ikke i noe behandling? Hos de fleste med borderline så roer symptomene seg veldig med årene. Ut fra hvor kraftig hun virker til å ha disse symptomene så tenker jeg at det kan være hun har mer enn bare borderline og/eller har en mer ekstrem variant. Som man ikke kan se så sterkt på gruppenivå, men ja på enkelte individnivå. 

Anonymkode: d747c...8fd

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Okei sånn å forstå. Logikken min tilsa at hvis man kjenner både gode og dårlige følelser sterkere enn normalt så er det kanskje lettere å få PTSD som resultat, men hun hadde også en tøff oppvekst som kan være årsak. 

Anonymkode: 16e2f...01d

Hvis du ser her så står det litt om PTSD: https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/angst/posttraumatisk-stresslidelse

"Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en tilstand hvor man kan få "flashbacks" og sterke minner om noe traumatisk som har skjedd. Noen kan også få hodepine, svimmelhet, kvalme og høy puls."

Det har ikke noe med å kjenne gode og dårligere følelser sterkere enn andre, det kan som oftest spores tilbake noe som har skjedd en gang eller over lengre tid.

Anonymkode: 879c0...919

[Cerasus]

On 12/30/2014 at 1:28 PM, AnonymBruker said:

 (...) 😞

Jeg jobber også innen psykiatrien, og EUPF blir ikke kalt "flink-pike-syndrom" der jeg jobber i alle fall. Jeg mistenker at akkurat dét sier mer om noen enkeltindivider, enn at det er vanlig karakteristika for akkurat denne diagnosen.

EUPF blir derimot ofte beskrevet som en "stabil ustabilitet", har jeg inntrykk av. Personer med diagnosen har ofte (men ikke alltid): problemer med å regulere følelser og humør, som derfor skifter brått og svinger mye og ofte, tendens til ustabile relasjoner (vennskap, kjæresteforhold, etc.) med krangling og sinneutbrudd, havner fort inn i svart-hvitt-tenking (alt kjennes enten flott eller fælt), veksling mellom devaluering og idealisering av folk, selvskading eller rus som ganske vanlige strategier for å håndtere indre smerte og tomhetsfølelse, og de har tendens til å havne i en unntakstilstand ved brudd, og er da ikke uvanlig med trusler om å ta livet sitt dersom f.eks. kjæresten er i ferd med å slå opp. Mange med diagnosen har hatt vanskelig oppvekst, f.eks. vært utsatt for omsorgssvikt eller overgrep. De har ofte hatt utrygge relasjoner og opplevelser i barndommen. Som hos andre personer med personlighetsforstyrrelse av andre typer, er de sårbare, også for å utvikle f.eks. depresjon og angst.

Jeg har møtt en del med EUPF. De fleste er utrolig flotte mennesker, med veldig mange gode egenskaper i tillegg til flere av de overnevnte. Men folk er forskjellige, to med samme diagnose trenger ikke ha akkurat samme konstellasjon av personlighetstrekk.

Endret 13. februar 2020 av Cerasus
La til litt mer

[AnonymBruker]

På 30.12.2014 den 16.02, AnonymBruker skrev:

Noe sier meg at dette er en person med borderline, ikke en i helsevesenet.

 

Flink pike syndromet er noe helt annet, og mange med borderline sliter med skole og jobb for de nekter å ta ansvar for handlingene sine. På mange måter er borderline uforenelig med å ha flink pike syndrom.

 

Anonymous poster hash: caba4...596

Vel, jeg er "diagnostisert" med begge deler, tillegg til add og selvsagt den evig tilbakevendende depresjonen og angst. 

Jeg fikk barn tidlig, og ble dessverre tidlig alene med dem. Etter en noe utagerende ungdomstid fungerte jeg overraskende bra som forelder. Var ofte overrasket over meg selv også. Men med to tette barn (ikke egentlig å anbefale i en slik situasjon) ble jeg "tvunget" til å ha faste rutiner, planlegging av alt fra handling , frisør, aktiviteter, bilvask, ja, stort sett alt måtte planlegges, og det hendte ikke ofte uforutsigbare ting heldigvis.  Jeg visste ikke at jeg hadde denne diagnosen engang, før  20 år etter min første terapitime.

Jeg har også stått i 100% jobb/studie før jeg nå måtte kaste inn håndkleet, det har vært veldig negativt for meg, og jeg har en tung jobb med å komme meg opp av denne dalen.

Og bare for å ha sagt det også, så har jeg vært ekstremt opptatt av å validere barnas følelser, helt siden jeg var gravid. Jeg visste jo ikke da hvor viktig det var, eller at det fantes fancy faguttrykk for det, men det var det jeg slet mye med fra oppveksten, jeg fikk ikke lov å være lei meg, sint eller føler noe som helst dersom foreldrene mine mente det var "en Folkedal" eller " krokodille tårer". Og det var det jo ganske ofte,  iogmed at jeg var et lite barn hadde jeg selvsagt andre bekymringer enn mine foreldre. Det ble aldri tatt på alvor. Men akkurat dette tror jeg gjorde veldig mye for tilknytningen til egne barn. De er i dag voksne, og vi har et nært og godt forhold.

Menge av svarene i denne tråden er så på viddene at jeg mener folk bør virkelig skjerpe seg. Når man bare har hørt atter...  eller tror det er litt sånn at... Så ikke svar i tråden, følg den heller så kanskje dere lærer noe i stedet for å spre vranglære.

Anonymkode: e89f6...e5c