Hva er galt med de med borderline?

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg lest hele tråden, men det slår meg at det er mange ssynsere her som uttaler seg om emosjonell personlighetsforstyrrelse i "de" - altså, ingen erfaring selv. Jeg mener at de som kan uttalle seg best om denne, er enten terapeuter, diagnosebeskrivelser med kriterier og visse tilfeller med personlig erfaring med EUPF.

Anonymous poster hash: efacb...af9

[Kalbine]

Enkelte av dere som kommenterer, at det går an!

De eneste borderlinere er farlige for er seg selv, i den form at de er selvdestruktive.

Hva hun du møtte på har av diagnoser er vel ingen vits i å spekulere i, kan være så mangt!

[AnonymBruker]

Her tror jeg det er du som har missforstått. TS gjør ikke noe galt. Så lenge man anonymiserer er det bare en fordel å dele erfaringer slik at andre uten erfaring kan få større forståelse.

Jeg er enig. Det er også merkverdig at borderline var det TS tenkte på da hun hørte dette her. Dette viser jo hvor misforstått borderline faktisk er.

Uansett er diagnostisering noe som tar lang tid og som gjerne er krevende. Å drive og spekulere om en diagnose basert på en enkelthendelse er uansett en uting.

Anonymous poster hash: e0dac...922

[Kosemose]

Tråden er ryddet for innlegg med ønske om selvskading og selvmord, i henhold til reglene på KG

Kosemose, mod

[AnonymBruker]

Ts her.

Beklager om noen ble støtt, det var ikke meningen. Jeg er bare nysgjerrig, for dette er en diagnose man hører så mye om.

Dere skriver at de ikke er farlige, men et av trekkene de kan ha er jo å å bli impulsive og råkjøre. Det er jo farlig...

Er de med borderline vanskelig å forholde seg til om man er venn/kjæreste/familie? Hva mener dere med at dere går fra å idealisere noen til å devaluere dem om dere blir fornærmet? Det må jo føles ille for de dere gjør det mot. Jeg vet at dere ikke kan noe for det, for dere er jo syke, men er det mulig for dere å prøve å forhindre det litt likevel? Hva med humørsvingninger. Det er jo også ille for de rundt. Har dere stort sett gode strategier for dette, eller ender dere ofte opp med å kjefte på de rundt?

Anonymous poster hash: a41ca...e95

[AnonymBruker]

Jeg har den diagnosen i tilegg til sterk sosial angst og deprisive perioder.

jeg får høre at jeg er så snill jente og har aldri gjort noe slemt mot noen (annet enn at folk blir lei seg når jeg skader meg selv)

Jeg juger aldri til noen og har dårlig samvittighet alltid

Var mye uvitenhet i denne tråden...

Anonymous poster hash: f71af...009

[AnonymBruker]

Jeg har den diagnosen i tilegg til sterk sosial angst og deprisive perioder.

jeg får høre at jeg er så snill jente og har aldri gjort noe slemt mot noen (annet enn at folk blir lei seg når jeg skader meg selv)

Jeg juger aldri til noen og har dårlig samvittighet alltid

Var mye uvitenhet i denne tråden...

Anonymous poster hash: f71af...009

Hvilke trekk har du fra diagnosen da?

Anonymous poster hash: 0b98a...3ec

[AnonymBruker]

Hvilke trekk har du fra diagnosen da?

Anonymous poster hash: 0b98a...3ec

veldig ustabilt humør (derav emosjonell ustabil, som er navnet)

gjentatt selvskadning og selvmordforsøk

andre missbruk som rusavhengig

veldig inpulsiv (kan skade meg hardt da, uten å bry meg )

kronisk følelse av tomhet

deprimert

dissonsativ

blant anna..

Anonymous poster hash: f71af...009

[AnonymBruker]

Hører "mannen på gata" mye om borderline? Er det virkelig så stigmatiserende som denne tråden tilsier?

Anonymous poster hash: d5abe...7aa

[Gjest Blomsterert]

Har ikke lest alle innlegg,men har en nær i familien som har diagnosen.

Personen er opptatt av at vedkommende har rett i det meste,og har vært innlagt utallige ganger for hjelp.

Det ender alltid med at behandlerne tar feil,og fordi han er et så vanskelig tilfelle,må han ha to fra psykteam fordi ingen takler han alene.

Emosjonell forstyrrelse er ofte kjennetegn,og han har skadet seg selv så mye at det er arr over alt på kroppen. Vedkommende har høy intelligens,mye høyrere enn normalt,men det sosiale skorter det på.

Alle er dumme,uvitende og skjønner ingenting,

Jeg har sporadisk kontakt,og liker han jo i gitte settinger. Vi spiller sjakk og andre spill,-da kan vi ha det fint i timesvis.

Men han takler ikke at jeg er opptatt av andre,og han kritiserer alle mine venner,barn osv. Han har selv blitt avvist av sine. De vil ikke ha hjelp,men mest mulig oppmerksomhet.

Ingen lett diagnose,og det er faktisk vondt å se hvor ambilavent og deprimert han kan bli.

De kan også ha et forvrengt bilde på ting,og lide sterkt av sjalusi. Min venn har ødelagt telefonen min,malerier osv fordi andre ringte,og noen skulle kjøpe bildene mine. De får sjelden dårlig samvittighet da de rettferdigjør alt.

impulskontrollen er lav,og min venn har vært arrester utallige ganger for alt fra bultyveri til vold.

Men så har de en varme i seg også. Han kan være villig til å si pene ting og vise takknemlighet,-men i neste øyeblikk så blir de nærmest hatfulle.

Dette er nå min erfaring,men de kan jo være ulike som mange andre.

og ja,jeg er glad i denne personen,for de fleste unngår ham. Ingen bør være ensomme!

Men jeg hadde aldri gått inn i forhold med en med denne diagnosen,så sterk er jeg ikke!

[Gjest Blomsterert]

Hvorfor i alle dager søker du ikke bare på "Borderline" på google, og leser deg opp på temaet selv? Det finnes også utallige bøker om emnet.

I stedet kaster du ut mye synsing om emnet, og beskriver en episode på psykiatrisk slik at mange i Norge ser dette? Hva med å ha litt respekt for hva som skjer der inne og bevare informasjonen, i stedet for å spre det på nettet?

Anonymous poster hash: 935ad...eda

Nå må du gi deg da! Hun spør uten å identifisere noen. Skal en virkelig ikke få fortelle om saker?

[Gjest Blomsterert]

"De er uten sosiale antenner, uten evne til å ta hensyn til eller innordne seg andre personer, de vil ha hjelp for så å styre hjelpen selv får de ikke det så er det feil ved den som skal hjelpe. Og da blir de fornærmet og skal ikke ha hjelp, og forteller andre at de ikke får hjelp. Vanskeligste pasientene en kan komme ut for."

Mye fakta i tråden, men mye uvitenhet og stigma. At de er uten sosiale antenner eller evne til å ta hensyn er meget feil. Det er kanskje den psykiatriske diagnosen det er mest stigma rundt, -dÈt er et faktum

Anonymous poster hash: d5abe...7aa

En får jo bare fortelle av egne erfaringer. Dere som klager på stigma og uvitenhet må jo fortelle deres erfaringer da.

[mie23]

Har ikke lest alle innlegg,men har en nær i familien som har diagnosen.

Personen er opptatt av at vedkommende har rett i det meste,og har vært innlagt utallige ganger for hjelp.

Det ender alltid med at behandlerne tar feil,og fordi han er et så vanskelig tilfelle,må han ha to fra psykteam fordi ingen takler han alene.

Emosjonell forstyrrelse er ofte kjennetegn,og han har skadet seg selv så mye at det er arr over alt på kroppen. Vedkommende har høy intelligens,mye høyrere enn normalt,men det sosiale skorter det på.

Alle er dumme,uvitende og skjønner ingenting,

Jeg har sporadisk kontakt,og liker han jo i gitte settinger. Vi spiller sjakk og andre spill,-da kan vi ha det fint i timesvis.

Men han takler ikke at jeg er opptatt av andre,og han kritiserer alle mine venner,barn osv. Han har selv blitt avvist av sine. De vil ikke ha hjelp,men mest mulig oppmerksomhet.

Ingen lett diagnose,og det er faktisk vondt å se hvor ambilavent og deprimert han kan bli.

De kan også ha et forvrengt bilde på ting,og lide sterkt av sjalusi. Min venn har ødelagt telefonen min,malerier osv fordi andre ringte,og noen skulle kjøpe bildene mine. De får sjelden dårlig samvittighet da de rettferdigjør alt.

impulskontrollen er lav,og min venn har vært arrester utallige ganger for alt fra bultyveri til vold.

Men så har de en varme i seg også. Han kan være villig til å si pene ting og vise takknemlighet,-men i neste øyeblikk så blir de nærmest hatfulle.

Dette er nå min erfaring,men de kan jo være ulike som mange andre.

og ja,jeg er glad i denne personen,for de fleste unngår ham. Ingen bør være ensomme!

Men jeg hadde aldri gått inn i forhold med en med denne diagnosen,så sterk er jeg ikke!

Dum kan du være selv. Noe du tydeligvis også er.

[Gjest Blomsterert]

Dum kan du være selv. Noe du tydeligvis også er.

Hvor kom det fra?

Jeg skrev min erfaring med borderline mennesker.

Men du må gjerne ta feil og tro jeg er dum.

[AnonymBruker]

Dum kan du være selv. Noe du tydeligvis også er.

Jeg tror ikke du helt forstod hva Blomsterert mente. Jeg tolket det slik som at denne personen med bordlerline oppfattet alle andre som "dumme, uvitende og skjønner ingenting". Det er veldig viktig å se på hele konteksten, og ikke bare trekke ut enkeltsetninger.

Anonymous poster hash: e0dac...922

[AnonymBruker]

Hm. Hva er galt med meg. Jeg er veldig usikker på meg selv, gjør jeg dette riktig, hva mener andre om dette. Og helt til: jeg gjør aldri noe bra nok eller riktig. Mot andre er jeg veldig opp og ned. I perioder hører du ikke ifra meg i det hele tatt. Da er det ofte fordi jeg ikke voldelige ut andre med mitt nærvær. For så negative tanker har jeg om meg selv.

Ift jobb har jeg låst meg fast til en ting nå. For jeg har vekslet veldig ofte. Har lært st jeg må holde meg til den kuleste løsningen, uansett om jeg endret mening et halvt år senere. Skiftet så ofte mening om hva jeg skulle bli og hva jeg ville jobbe med - ikke fordi jeg ble lei. Men fordi alt er gøy så lenge jeg får en følelse av at andre har behov for meg og noe jeg får til. Mye av utdannelsen min er påbegynt og halvferdig. Men målet jeg har nå er det lurere så jeg har bundet meg til en treårs kontrakt for min egen del.

Nære relasjoner og familie er vanskelig. Men kanskje mest pga oppvekst med omsorgssvikt. Jeg har prøvd å tilgi, men de vil ikke ha meg mer - fordi jeg konfronterte. Så jeg står ganske alene.

Ift samboer så ofrer jeg meg selv for ofte i situasjoner og gjør alt for å ikke krangle. Jeg sier ikke ifra om noe jeg misliker. Også ender det med at jeg stikker litt sv isteden. Dette er noe jeg jobber hardt med nå. Si det jeg mener selv om det kan såre andre.

Jeg drikker ikke alkohol, er ikke avhengig av nikotin og tar ingen medisiner for noe. Jeg sikrer meg så godt jeg kan. Det er mye avhengighet i min familie.

Mange ganger så trenger jeg bare fysisk kontakt. Kos, omsorg og en haug med trygghet. Du kan føle at du gir og gir og kanskje blir litt utmattet selv. Men vit at du har meg resten av livet også da.

Samtidig så er jeg ekstremt tålmodig. Og når mitt gode humør stråler frem. Noe dom er ganske ofte for min del. Så merker du det.

Mine gode sider er st jeg er veldig tålmodig og flink med barn, jeg er god på kjøkkenet og en ryddig person. Samtidig lærer jeg utrolig fort bare jeg har interessen.

Så hva er galt med meg? Jeg ofrer meg selv for mye? Jeg jobber utrolig hardt for å fungere i hverdagen?

Anonymous poster hash: e6c59...a7a

[AnonymBruker]

æsj, ordliste ikke fordi jeg voldelig. Men fordi jeg ikke orker å slite ut andre mennesker med mitt nærvær.

Anonymous poster hash: e6c59...a7a

[mie23]

Hvor kom det fra?

Jeg skrev min erfaring med borderline mennesker.

Men du må gjerne ta feil og tro jeg er dum.

Trodde du mente at alle var dumme, men hvis det ikke var det du mente, så beklager jeg

[Gjest Blomsterert]

Trodde du mente at alle var dumme, men hvis det ikke var det du mente, så beklager jeg

Hehe,nei tror så absolutt ikke alle er dumme!

[AnonymBruker]

Tror ikke å tenne på leilgiheten er noe tegn på borderline akkurat, men ustabile er de jo, mem det kommer mest til syne i relasjoner med andre mennesker. De vil f.eks ha svært mye vansker med å beholde venner, kjærester over lengre tid. Kanskje personen du snakker om hadde antisosiale eller narssistiske trekk? Eller var psykotisk?

Anonymkode: 25f05...c96