Blir ikke klok på psykiateren min :(

[AnonymBruker]

Jeg går i behandling, har gjort det lenge nå, på Dps. Først gikk jeg en gang hver uke, men de siste månedene har det vært 1 gang i mnd, ikke vet jeg hvorfor. Jeg sliter med angst først og fremst, litt deprimert pga familien min og sosialangst. Fre jeg begynte å gå til psykiateren, så har vi snakket om alt det som jeg er plaget med, vi snakket liksom aldri om en type problem hver gang. Men i våren så fortalte jeg hn at jeg følte en stor bedring når det gjaldt familien min, nå ville jeg ta tak i angsten min for graviditet, har lyst å oppleve det å bli mor før tiden løper fra meg. Så siden da har vi bare konsentrert oss om det.

Sist gang jeg var hos hn fortalte jeg at jeg lenger ikke var deprimert i så stor grad som før, at jeg er litt gladere for tiden, og at andre også har lagt merke til det. Hn sa " greit nok det, men når det gjelder graviditetangst, der her ingenting forandret seg ". Og spurte meg hva skal vi liksom gjøre videre??

Jeg ble litt satt ut og inni meg så tenkte jeg " jeg har blitt litt bedre på den andre siden, er ikke det litt fremgang? At angsten er fortsatt der er ikke bare min skyld? Hvordan kan du forvente at noe skal forandre seg der, når jeg kun kommer en gang hver mnd? " Det hadde jeg lyst å si men turte ikke.

Hn spør meg alltid hva vi skal gjøre fremover osv... Sier aldri hva jeg skal konsentrere meg om, altså " du bør tenke sånn, prøve iallfall.... " sånn type ting.

Føler at hn aldri liksom blir fornøyd Er det egentlig sånn? Eller er det bare i mitt hode?

Anonymous poster hash: 786a7...f8e

[AnonymBruker]

Vi kan ikke vite hva som foregår i hodet hennes. Du må rett og slett spørre. Si at det føles som om hun aldri er fornøyd og at du ikke helt klarer å nyte fremstegene når det virker som om hun er negativ eller ikke bryr seg.

Det er mulig hun bare er litt brysk i måten hun snakker på, men for å vite det sikkert er det best å ta det opp. Om hun er hensynsløs så må du nesten bytte behandler.

Anonymous poster hash: 1f16c...29a

[Colargol]

Bytt behandler sier jeg bare -det har du full rett til. Du kan selvfølgelig si fra mer om hva du ønsker, men mye av dette handler om kjemi, om din behandler hadde forstått deg som menneske så ville det ike vært så mange kommunikasjons problemer. Det betyr ikke at hverken du eller behanler tar "feil", men kanskje heller at dere bare ikke matcher som mennesker.

Jeg prøvde meg hos psykolog flere ganger, og bortsett fra ei svensk dame i 50-årene, så var ingen av de folkene jeg møtte noen jeg følte at forsto meg/jeg ønsket å åpne meg for. Det er to mennesker som møtes i lukket rom for å snakke om dine innerste tanker -da ønsker du jo gjerne at det skal finnes en viss kjemi og gjensidig tankegang om hvordan ting skal foregå. Jeg valgte til slutt å fikse opp på egen hånd, noe som har gått helt fint.

Hvorfor går du til psykiater og ikke psykolog? Trenger du medisiner?

Psykiatere er vel mer opptatte av å fikse deg med pillebrett enn å virkelig gå inn i problemene dine? eller?

[AnonymBruker]

Mest sannsynlig sier personen det på denne måten fordi du skal faktisk selv finne veien ut. De er på en måte bare en hjelp så du skal finne svaret hva du skal fokusere på selv.

Derimot er jo 1 gang i måneden for lite, og dersom du også føler det mener jeg at psykiateren burde tatt hensyn til det. Spesielt når du har hatt sånn fremgang, dumt å risikere noe blir ødelagt feks.

Men som noen sa her bytt behandler dersom du ikke er fornøyd. Det er nok relativt viktig med kjemi med behandleren vil jeg tro.

Anonymous poster hash: 5cdb0...b2c

[AnonymBruker]

Bytt behandler sier jeg bare -det har du full rett til. Du kan selvfølgelig si fra mer om hva du ønsker, men mye av dette handler om kjemi, om din behandler hadde forstått deg som menneske så ville det ike vært så mange kommunikasjons problemer. Det betyr ikke at hverken du eller behanler tar "feil", men kanskje heller at dere bare ikke matcher som mennesker.

Jeg prøvde meg hos psykolog flere ganger, og bortsett fra ei svensk dame i 50-årene, så var ingen av de folkene jeg møtte noen jeg følte at forsto meg/jeg ønsket å åpne meg for. Det er to mennesker som møtes i lukket rom for å snakke om dine innerste tanker -da ønsker du jo gjerne at det skal finnes en viss kjemi og gjensidig tankegang om hvordan ting skal foregå. Jeg valgte til slutt å fikse opp på egen hånd, noe som har gått helt fint.

Hvorfor går du til psykiater og ikke psykolog? Trenger du medisiner?

Psykiatere er vel mer opptatte av å fikse deg med pillebrett enn å virkelig gå inn i problemene dine? eller?

Hvis man går til dps får man ikke velge selv om man skal gå til psykolog/psykiater/sosionom osv. Det er heller ikke alltid like lett å bytte.

Anonymous poster hash: 26c32...87d

[AnonymBruker]

Psykiatere har som psykologer ulike retninger de jobber ut fra. Det høres ut som din har en psykodynamisk tilnærming dvs. pasienten setter dagsorden og styrer timen, og dette kanskje ikke fungerer optimalt for deg. Generelt er de ulike retningene i terapi like gode, men alt virker ikke for alle. Jeg ville ikke undersøkt mulighet for en kognitiv tilnærming eller i hvertfall en annen behandler. Du opplever ikke bedring, enkelt og greit. At depresjonen er bedre kan ha med behandlingen å gjøre, men depresjon har også sin naturlige kurve. De færreste er kronisk deprimert. Det gir seg gjerne etter ca 6-9 mnd.

Jeg håper du finner mot til å få en ny behandler, eller i hvertfall snakker med behandleren om å klart definere et mål for behandling og en tidsramme.

Lykke til!

Anonymous poster hash: 4cc41...e9d