Abort?

[AnonymBruker]

Er skilt og gravid med min elsker. Han går ikke fra sin samboer og jeg vil bli alenemor. Har tre barn fra ekteskapet og allikevel syns jeg abort er vanskelig. Er det slik at man må ta abort fordi man har tre barn fra før selv om økonomien er god, stabil jobb. Syns dette er veldig vanskelig. Barnet vil få masser av kjærlighet, er skilt og har barn kun 50%.

Anonymous poster hash: 90aba...bd4

[Kamikatze]

Man må ikke ta abort. Det er et tilbud, for at jenter skal slippe å vrenge sjela si for en abortnemnd dersom de blir gravid etter voldtekt, onenighstands, osv. Det var aldri ment som et prevansjonsmiddel.

Har du økonomi, kjærlighet, søsken å tilby og sånn, skjønner jeg ikke hvor tankene på abort kom fra? Er vel ingen som fordømmes i dag for sånt? Dvs, akkurat som her på KG, så finnes det kverulanter og kranglefanter der ute, som bruker alt sånt for alt det er verdt, for å forsøke å tråkke andre ned i skiten. Men det greier de ikke, for ingen bryr seg, og de fleste har nok med sitt.

[Violetta]

Det er bare du som kan vite om abort er rett for deg.

[Biloba]

Selvfølgelig har du som blivende mor rett til å ønske barnet velkomment.

[AnonymBruker]

Klart du ikke må ta abort!

Anonymous poster hash: 80ed1...391

[AnonymBruker]

Jeg skal ikke påstå at jeg har overflod av penger, men tjener over gjennomsnitt og har orden økonomisk. Jeg har ingen barn i barnehage alder og nærmere meg 40 år. Ser mange hindringer fordi jeg blir alene, men allikevel skulle jeg ønske at jeg kunne beholde. Hadde jeg vært enda mer økonomisk uavhengig hadde jeg ikke tvil for det er jo noe i at har du meget god økonomi er livet enklere og samtidig som jeg skriver dukker det opp tanker om at "andre" vil reagere. Kollegaer, venninner, eksmann og barna....syns valget er vanskelig. Føler meg veldig alene om valget.

Anonymous poster hash: 90aba...bd4

[AnonymBruker]

Du ødelegger jo livet, slik de kjenner det, til din elsker samboer, deres barn og han selv.

Jeg synes selvfølgelig at du aldri skulle innledet dette forholdet. Men har du først vært så umoralsk og egoistisk så vil jeg si at abort er en nødvendighet her.

Anonymous poster hash: c88be...8f5

[GørilB]

Du ødelegger jo livet, slik de kjenner det, til din elsker samboer, deres barn og han selv.

Jeg synes selvfølgelig at du aldri skulle innledet dette forholdet. Men har du først vært så umoralsk og egoistisk så vil jeg si at abort er en nødvendighet her.Anonymous poster hash: c88be...8f5

Denne mannen har vel et ansvar han også? De må være to om å lage barn så vidt jeg vet.

En vanskelig situasjon ts, om du tar abort eller beholder. Vet mannen at du er gravid? Om du vil beholde så gjør du det, men det vil ramme flere parter, og jeg håper både du og mannen tar ansvar for deres handlinger.

[AnonymBruker]

Han har ikke barn med samboeren sin. Han ønsker ikke beholde, men sier at jeg må avgjøre selv. Han kommer ikke endre sitt liv osv... Jeg klarer ikke forholde meg til hva han sier fordi denne relasjonen har vart i et par år. Jeg er singel og helt ærlig har ikke jeg tatt "hensyn" eller hatt mange tanker om samboeren.

Anonymous poster hash: 90aba...bd4

[AnonymBruker]

Det er stor mulighet for at jeg tar abort. Men syns det var fint å kunne legge ut om mitt dilemma her inne. Merker at det var godt å få saklige tilbakemeldinger, når en annen legger ut om umoralsket osv detter jeg helt ut. Tror ikke veien å gå er å sette seg som moralsk overhodet eller prate nedsettende. Ingen går i mine sko og jeg går heller ikke i andres;)

Anonymous poster hash: 90aba...bd4

[AnonymBruker]

Kan si at du er modig hvis du beholder baby, å være alenemor til 4 barn, det er rett og slett tøft. Selv skal jeg få barn nummer to, og har helt annen situasjon. Her forsvant barnefar før bryllupet da jeg var allerede 8 måneder på vei. Skulle jeg vite det på forhånd ville jeg ta abort, nå har jeg ingen valg, baby blir født om noen dager, men føler både skam å bli alenemor for 2 og skam for barnefar sin oppførsel...

Anonymous poster hash: c8406...610

[Hemlis]

Ditt innlegg gjør veldig inntrykk! Skam har du absolutt ingen grunn til å fordi du blir alene med to barn... Skam er verdens mest unyttige følelse... Trykker deg ned og lar deg føle mindreverdighet. Gå med hodet hevet, og husk at det aller beste du kan gjøre for deg og barna er å ha fokus på at du gjør ditt aller beste og at så lenge du gir barna omsorg og kjærlighet er det mere nok. Du vil klare deg, selv om det føles vondt og vanskelig. Ønsker deg alt det beste❤️ Jeg føler meg verken modig eller sikker på hva jeg skal gjøre. Logikken sier at ta abort, ha sorg og kom deg over det, mens hjertet og følelsene mine sier at dette vil jeg klare og at barnet vil få masser av kjærlighet, men tror det blir abort....

[AnonymBruker]

Han har ikke barn med samboeren sin. Han ønsker ikke beholde, men sier at jeg må avgjøre selv. Han kommer ikke endre sitt liv osv... Jeg klarer ikke forholde meg til hva han sier fordi denne relasjonen har vart i et par år. Jeg er singel og helt ærlig har ikke jeg tatt "hensyn" eller hatt mange tanker om samboeren.

Anonymous poster hash: 90aba...bd4

Fy faen. Folk som deg og denne "elskeren" gjør meg kvalm. Utroidioter.

Anonymous poster hash: 98b9b...983

[Hemlis]

Ja, hva skal man si....

[Kittykat]

Det er helt opp til deg hva du skal velge. Du må ikke noe som helst. Du kan beholde barnet, ta i mot det med åpne armer og ønske det velkommen til verden. Det vil få masse kjærlighet fra deg og få 3 søsken i tillegg. I mine øyne så kommer det ikke an på om man er en eller to, men om man har tid, økonomi og ikke minst plass. Der det er hjerterom er det husrom.

Pluss at han var med på å lage barnet, så blir forholdet mellom han og samboeren ødelagt, så er det hans egen feil fordi han valgte å være utro. Mer er det ikke å si om det.

Uansett hva du velger, så skal det være riktig for deg, og kun deg. Det er kun du som kan ta dette valget.

[AnonymBruker]

Takk for saklig svar og innlegg. Har akkurat snakket m barnefaren. Han er helt på tuppa...ikke fordi jeg kanskje beholder men fordi hans navn skal stå på fødselattesten. Han ønsker ikke ansvar på noe som helst måte og ber meg evnt ikke oppgi han som far....

Anonymous poster hash: 90aba...bd4

[AnonymBruker]

Jeg tar denne som anonym.. Vi har vært i eksakt samme situasjon, jeg bar frem barnet og det må sies at dette barnet er elsket av alle rundt seg og mangler ingenting. Det som kan bli vanskelig for deg som jeg selv synes har vært litt sårt, er at jeg fortsatt er alene- foreldrene mine har blitt for gamle til å være barnevakt og venninnene mine har fått store barn- reiser til London på jenteturer og tar opp studier og har på en måte fått tilbake friheten sin til å realisere seg selv. Jeg er hjemme- hele tiden, kan ikke dra noe sted verken på kvelden eller i helger. Kun jobb og barnet mitt. Det er litt vanskelig å skrive dette fordi jeg vil ikke si at jeg angrer men jeg er ikke lenger i samme "kategori" som mine venner og har blitt veldig ensom.. Ønsker deg masse lykke til uansett hva du måtte velge. Klem fra alenemor😊

Anonymous poster hash: f67a5...cf7

[Hemlis]

Kjenner meg igjen ang lite barnevakt hjelp, venninner som har store barn og lever livet til det fulle. Jeg har selv levd slik i noen år og tror nesten ikke jeg skjønner hvor selvstendig og fritt livet er nå. Jeg har annenhver uke helt fri og dette vil endre seg over natten. Godt med realistiske innlegg. Er kort på vei så tenker bruke et par uker på å være i tenkeboksen. Er vel egentlig galskap at jeg vurderer enda en runde når jeg endelig er ferdig m småbarns perioden, er singel og fri som fuglen..... Blir nok abort fordi jeg ikke har mulighet å kjøpe meg tjenester som fast barnevakt og fordi det å få barn innebærer så uendelig mye. Lett å glemme alt negativ, men kun tenke på kosen, kjærligheten.... Nok en gang takk for innspillet ditt.... Takk for at du tok deg til å dele dine erfaringer.

[AnonymBruker]

Takk for saklig svar og innlegg. Har akkurat snakket m barnefaren. Han er helt på tuppa...ikke fordi jeg kanskje beholder men fordi hans navn skal stå på fødselattesten. Han ønsker ikke ansvar på noe som helst måte og ber meg evnt ikke oppgi han som far....

Anonymous poster hash: 90aba...bd4

beholdt du eller tok du abort?

Anonymous poster hash: 9b02c...4fb

[AnonymBruker]

Jeg bar frem barnet og har i dag en fin 3åring i hus. Jeg oppga ikke navnet på barnefar og han betaler ikke bidrag. Eneste jeg har sagt er at dersom han ombestemmer seg og ønsker å bli kjent med barnet så er døren alltid åpen (ikke for meg, men for barnet), og at når barnet blir 18 år vil jeg opplyse hvem som er far. Det er en rett barnet har.

Anonymous poster hash: 16172...325