Et annet barn slår barnet mitt.

[LilleSnupp]

Et par i vår familie har en datter på 2 1/2 år som vi er mye sammen med i familiesammenhenger ol. Denne jenta prater relativt godt, og språket er godt utviklet.

Men helt siden vår jente ble født har deres jente vært slem mot vår datter. Dette til tross for at jenta selv har et småsøsken og er vant til å dele oppmerksomheten. Disse situasjonene oppstår som oftest helt uprovosert, hvor vår jente kan sitte å holde på for seg selv, mens deres jente går bort og klorer eller klyper seg fast i henne. Foreldrenes reaksjon er avledning.

Etter altfor mange episoder av dette kjenner jeg at jeg nå har dette barnet så langt opp i halsen. Jeg får fryktelig vondt av vår datter som får gjennomgå. Ofte greier vi å avverge situasjonen, men ettersom jenta deres er veldig utspekulert og uforutsigbar blir det likevel en del "kampsår". Hun kan late som om hun skal kose med vår jente, for så å klype ekstra hardt.

Foreldrene mener at dette er tegn på at jenta ønsker oppmerksomhet, og at vi derfor ikke skal reagere på klypingen. Problemet er bare at når dette skjer, tar de jenta si og avleder henne med en leke eller lignende. Altså, hun for positiv oppmerksomhet i form av noe annet hun kan gjøre eller noe som skjer.

I slike situasjoner hvor hun gjør vår datter vondt, har jeg fryktelig lyst til å ta deres jente bort fra situasjonen og si bestemt "det er ikke lov å klype" e.l. Evt sette barnet på en stol og overse det. Men jeg er veldig redd for at foreldrene tar det ille opp, og at de mener vi ikke har noe med deres oppdragelse å gjøre. Men når det går utover vår jente i så stor grad som det gjør, så føler jeg vi har rett til å si i fra til barnet! Det er alltid vår jente som må gå på tå og hev rundt deres jente, og jenta deres får aldri konsekvenser for det hun gjør. Jeg blir så sint!

Bare en liten utblåsning.

Hilsen provosert pappa

Anonymous poster hash: dd82a...417

Vet du hva? Det skal du bare gjøre - altså snakke til denne jenta som faktisk fysisk skader din datter med hensikt. Foreldrene hennes kommer garantert å reagere negativt, men da får du si at du kan ikke bare stå å se på at vedkommende gjentatte ganger fysisk går skader/forsøker å skade ditt barn.

[AnonymBruker]

Om ikke hun eller foreldrene styrer seg helt på bakbeina da.

Anonymous poster hash: a664d...fe6

**"SETTER seg helt på bakbeina"

Forresten enig med innskriver over meg, dere må nesten vurdere hvor mye dere skal være sammen med disse vennene så lenge barnet deres får unngjelde såpass mye.

Anonymous poster hash: a664d...fe6

[AnonymBruker]

**"SETTER seg helt på bakbeina"

Forresten enig med innskriver over meg, dere må nesten vurdere hvor mye dere skal være sammen med disse vennene så lenge barnet deres får unngjelde såpass mye. Anonymous poster hash: a664d...fe6

Ettersom det er familie så er det vanskelig å unngå å møte på dem. Dessverre. Derfor må vi prøve å jobbe med det vi har.

Anonymous poster hash: dd82a...417

[AnonymBruker]

Hvis jeg var deg hadde jeg bare gripet inn og sagt at det ikke er lov med klyping. Foreldrene til hun jenta der er dumme som faen

Anonymous poster hash: ff831...0b5

[AnonymBruker]

Takk for svar og erfaring!

Det er nettopp dette jeg er redd for, jeg merker allerede at hun er blitt mer skeptisk og observerende rundt andre barn.

Det er rett og slett forferdelig vondt å se datteren sin bli kløpet til blods i ansiktet, helt uprovosert, mens hun sitter og koser seg med en bok. Det skjærer i hjertet.

Og selv om den andre jenta også er et barn, så får man henne ufrivillig opp i halsen når det er tredje gangen på én dag at jenta vår får sår på kroppen.

Anonymous poster hash: dd82a...417

Kan ikke annet enn å komme med min erfaring, jeg hadde ikke mulighet til å hindre

det som skjedde med mitt barn, pga at det skjedde i barnehagen. Men til og med de

var enige i at barn i denne alderen må få tilsnakk når slike ting skjer. Og det var jo

helt tydelig at det påvirket mitt barn stort. Som til og med nå i skolealder automatisk

er skeptisk til andre, rygger unna hvis andre barn beveger armer eller hender brått og

lignende.

I barnehagen tok de barnet vekk fra situasjonen, og i ett annet rom. Ga mitt barn

trøst selvfølgelig, og ga det andre barnet tilsnakk og fikk en "time-out". Dette kan fint

fungere for denne jenta også, da det rett og slett blir feil å avlede med leking, hun får

jo da den oppmerksomheten hun vil ha, positiv oppmerksomhet, gjennom å være

slem mot deres datter, noe som absolutt ikke vil stoppe disse hendelsene.

Dere bør absolutt snakke seriøst med foreldrene her, og si ifra at dere ikke

aksepterer måten de håndterer dette på. Og gjør de ikke noe med det, så vil

jo ikke situasjonen bedre seg. Hvis de ikke godtar dette syns jeg absolutt dere

skal slutte å omgås dem selv om de er familie. Hvis dere sier fra at dere ikke kan

være rundt deres barn før de faktisk gjør noe med dette, bør de forstå alvoret

å ta det seriøst, ellers gjør de sin datter en bjørnetjeneste. Og de bør absolutt

respektere at dere ønsker at dette skal tas alvorlig, det gjelder deres datter.

Anonymous poster hash: 5dcb2...e35

[AnonymBruker]

Det hender mitt barn biter eller klyper andre barn. Hvis det er et barn som kjenner meg, flytter jeg mitt barn vekk og trøster det andre barnet, mens jeg ovetser mitt barn. Det er ganske effektivt.

Anonymous poster hash: 8a643...d8b

[AnonymBruker]

Det hender mitt barn biter eller klyper andre barn. Hvis det er et barn som kjenner meg, flytter jeg mitt barn vekk og trøster det andre barnet, mens jeg ovetser mitt barn. Det er ganske effektivt.Anonymous poster hash: 8a643...d8b

Takk for svar! Hvordan hadde du reagert hvis noen andre hadde irettesatt ditt barn når det slo/kløp?

Fint å høre fra noen som opplever den andre siden av en slik situasjon.

Anonymous poster hash: dd82a...417

[AnonymBruker]

Det jeg lurer litt på er hvordan ditt barn kan bli rukket å kløpet til blods hvis det sitter på fanget til en voksen? Det beste er jo å forhindre at situasjonen oppstår med å være i forkant og avbryte, inkludere eller avlede.

HUsk også at dette barnet sikkert husker hvordan det var før dere fikk barn. HUn fikk sikkert mer positiv oppmerksomhet fra dere før, var den som fikk sitte på fanget og lese. Ja, hun kan godt være sjalu og føle seg oversett, så hva med å være mer oppmerksom overfor henne og se om det hjelper.

Husk også at det er store sprik i utviklingen hos små barn, selv om alt er innenfor normalen. Noen treåringer begynner å utvikle empati og forstå at de påfører andre smerte, andre er tregere på dette området. Det er lett å overvurdere barn, spesielt om hun er moden på noen områder.

Til sist. Ulike metoder fungerer for ulike barn. For mine var avledning det som fungerte best, selv om mange nok var uenige i vår fremgangsmåte. Straff, ignorering etc hadde ingen positiv effekt på den alderen, men mange sverger til den slags og tror det er en fix-it-all-metode.

Anonymous poster hash: bfd88...ad8

[AnonymBruker]

Jeg blir nesten litt sjokkert over at foreldre bruker avledning i en slik situasjon, i alle dager. Avledning kan være en veldig bra metode i mange situasjoner, men ikke dersom barnet slår andre barn. En 2 åring (nesten 3 år) skjønner helt klart at dette er noe hun ikke bør gjøre. Klyper eller slår hun de voksne noen gang? Tviler på at det skjer, selv så små barn vet at de ikke skal skade andre. Jeg ville tatt en ordentlig prat med foreldrene til barnet og gitt beskjed om at dette ikke er greit. Det er ikke greit at foreldre leser bok for barnet etter at barnet har skadet et annet barb.

Anonymous poster hash: e076b...3cd

[AnonymBruker]

Jeg er litt sjokkert over at denne ungen rekker å slå, klore og bite før du i det hele tatt rekker å reagere. Og at dere MÅ omgås denne familien? MÅ dere virkelig det på bekostning av ditt eget barn? Er det greit at ditt barn blir reddere og reddere mens denne drittungen blir verre og verre for hver gang dere har sosialisert med denne familien?

Fjern henne fra situasjonen mens du fortsatt kan, for selv om barna er små, så vil jo din datter bli preget av dette senere, og alltid ha dette liggende i sin underbevissthet. Eller liker du å utsette din datter for det samme om og om og om og om og om og om...osv,,, ja, du skjønner vel hva jeg mener?

Anonymous poster hash: 25b80...9aa

[AnonymBruker]

Jeg er litt sjokkert over at denne ungen rekker å slå, klore og bite før du i det hele tatt rekker å reagere. Og at dere MÅ omgås denne familien? MÅ dere virkelig det på bekostning av ditt eget barn? Er det greit at ditt barn blir reddere og reddere mens denne drittungen blir verre og verre for hver gang dere har sosialisert med denne familien? Fjern henne fra situasjonen mens du fortsatt kan, for selv om barna er små, så vil jo din datter bli preget av dette senere, og alltid ha dette liggende i sin underbevissthet. Eller liker du å utsette din datter for det samme om og om og om og om og om og om...osv,,, ja, du skjønner vel hva jeg mener? Anonymous poster hash: 25b80...9aa

Altså, vi kan ikke akkurat nekte å feire jul med min familie (hvor de også er)!

Et eksempel er at vår jente satt i sofaen og lekte med bamsen sin. Jeg sitter ved siden av (vi forfølger vår jente når den andre er i nærheten). Og den andre jenta på straks 3 står ved salongbordet. Hun kaster seg mot vår jente på et millisekund og får inn et kloremerke før jeg rekker å fjerne hånda. Hvordan mener du man skulle taklet den situasjonen? Vi er "tvunget" til å være i samme rom når vi feirer jul, og selvom vi forfølger vår egen datter, og alltid sitter og leker med henne, så er vi ikke synske. Når det andre barnet kaster seg frem, så gjør vi selvfølgelig alt vi kan for å få vår jente unna!

Anonymous poster hash: dd82a...417

[Xanadus]

Et par i vår familie har en datter på 2 1/2 år som vi er mye sammen med i familiesammenhenger ol. Denne jenta prater relativt godt, og språket er godt utviklet.

Men helt siden vår jente ble født har deres jente vært slem mot vår datter. Dette til tross for at jenta selv har et småsøsken og er vant til å dele oppmerksomheten. Disse situasjonene oppstår som oftest helt uprovosert, hvor vår jente kan sitte å holde på for seg selv, mens deres jente går bort og klorer eller klyper seg fast i henne. Foreldrenes reaksjon er avledning.

Etter altfor mange episoder av dette kjenner jeg at jeg nå har dette barnet så langt opp i halsen. Jeg får fryktelig vondt av vår datter som får gjennomgå. Ofte greier vi å avverge situasjonen, men ettersom jenta deres er veldig utspekulert og uforutsigbar blir det likevel en del "kampsår". Hun kan late som om hun skal kose med vår jente, for så å klype ekstra hardt.

Foreldrene mener at dette er tegn på at jenta ønsker oppmerksomhet, og at vi derfor ikke skal reagere på klypingen. Problemet er bare at når dette skjer, tar de jenta si og avleder henne med en leke eller lignende. Altså, hun for positiv oppmerksomhet i form av noe annet hun kan gjøre eller noe som skjer.

I slike situasjoner hvor hun gjør vår datter vondt, bestemt har jeg fryktelig lyst til å ta deres jente bort fra situasjonen og si "det er ikke lov å klype" e.l. Evt sette barnet på en stol og overse det. Men jeg er veldig redd for at foreldrene tar det ille opp, og at de mener vi ikke har noe med deres oppdragelse å gjøre. Men når det går utover vår jente i så stor grad som det gjør, så føler jeg vi har rett til å si i fra til barnet! Det er alltid vår jente som må gå på tå og hev rundt deres jente, og jenta deres får aldri konsekvenser for det hun gjør. Jeg blir så sint!

Bare en liten utblåsning.

Hilsen provosert pappa

Anonymous poster hash: dd82a...417

Om jeg var deg, ville jeg gjort akkurat dette som er uthevet. Hvordan i all verden kan ellers et lite barn lære at det ikke skal gjøre andre vondt om det ikke får konsekvenser. Jeg har selv oppdratt barn og hatt / har mye med barn å gjøre. En to og et halvt åring snart 3 åring er selvfølgelig gammel nok til å forstå slike konsekvenser. På lik linje som de er gamle nok til å forstå hvordan de kan skrike seg til viljen sin.

[AnonymBruker]

Altså, vi kan ikke akkurat nekte å feire jul med min familie (hvor de også er)!

Et eksempel er at vår jente satt i sofaen og lekte med bamsen sin. Jeg sitter ved siden av (vi forfølger vår jente når den andre er i nærheten). Og den andre jenta på straks 3 står ved salongbordet. Hun kaster seg mot vår jente på et millisekund og får inn et kloremerke før jeg rekker å fjerne hånda. Hvordan mener du man skulle taklet den situasjonen? Vi er "tvunget" til å være i samme rom når vi feirer jul, og selvom vi forfølger vår egen datter, og alltid sitter og leker med henne, så er vi ikke synske. Når det andre barnet kaster seg frem, så gjør vi selvfølgelig alt vi kan for å få vår jente unna!

Anonymous poster hash: dd82a...417

Da får du ta den vanskelige samtalen, og si at du ikke vil finne deg i å se DIN datter bli mishandlet på denne måten. De er kanskje barn, ja, men hvis ikke du setter ned foten NÅ, så kommer dette her til å fortsette uten din overvåking også. Foreksempel når barnet ditt er i samme rom som denne ungen, alene, kanskje i forbindelse med barnepassing, eller lignende.

Du ber oss om råd, men for meg høres det nesten ut som at du ikke vil gjøre de drastiske tiltakene som må til for å beskytte barnet ditt. HUN kommer foran familien. Men når du skriver familien, mener du da svigerfamilie eller søskenfamilie? Eller annen type familie?

Forestill deg at det er du som blir klort uten varsel av en annen mann. Du blir reddere og reddere, mens moren din, som prøver å passe på, ikke gjør annet enn å passe på. Hun fjerner deg ikke vekk fra situasjonen, men lar deg omgås denne mannen/hans familie like bestemt for det. Du får jo ikke akkurat selvtillit av det, gjør du vel? Og så kan det også tenkes at du ville ha lurt på hvorfor moren din "tvang" deg til å fortsette å omgås et slikt menneske fremover når hun kunne ha trygget deg ved å latt være å ta deg med til denne mannen og hans familie.

Veldig dårlig sammenligning, men det var det beste jeg kom på akkurat nå Jeg vet egentlig ikke hva du kan gjøre annet enn å la være å ta med barnet ditt til denne familien, eller finne en annen ordning. Hvis ikke denne familien er villig til å si et klart og tydelig NEI til denne klorende ungen, og du på din side ikke vil slutte å omgås denne familien SAMMEN med barnet ditt, så kan ikke jeg komme med flere råd/forslag til hva mer du kan gjøre. Mener ikke å være nedlatende eller å frustrere deg, men jeg ville ikke ha latt mitt barn omgås dette barnet. Ikke i det hele tatt.

Føler du deg tvunget til å være sammen med denne familien? MÅ du det, da?

Og hva med ditt barn? Er ikke hennes sikkerhet førsteprioritet?

Anonymous poster hash: 25b80...9aa

[Xanadus]

Jeg er litt sjokkert over at denne ungen rekker å slå, klore og bite før du i det hele tatt rekker å reagere. Og at dere MÅ omgås denne familien? MÅ dere virkelig det på bekostning av ditt eget barn? Er det greit at ditt barn blir reddere og reddere mens denne drittungen blir verre og verre for hver gang dere har sosialisert med denne familien?

Fjern henne fra situasjonen mens du fortsatt kan, for selv om barna er små, så vil jo din datter bli preget av dette senere, og alltid ha dette liggende i sin underbevissthet. Eller liker du å utsette din datter for det samme om og om og om og om og om og om...osv,,, ja, du skjønner vel hva jeg mener?

Anonymous poster hash: 25b80...9aa

Det er da ingen sak. Barn kan være lynraske, og hvis voksne alltid klarte å stoppe et lite barn idet de skal til å dytte/ klore/ bite noen så ville det å jobbe med barn vært enkelt. Slik er det desverre ikke, og jeg vil tro at de fleste som har med små barn å gjøre har smertelig erfart nettopp dette. Da ville jo barna kunne blitt avlært å slå andre mye lettere. Det handler i blant om å venne barnet av med en uvane.

[Ulrikke]

Her ville jeg, av hensyn til den ungen som plager ditt barn (selvfølgelig av hensyn til ditt barn også, men nå tenker jeg på fremtiden til "plageren" ha snakket med foreldrene, sagt at nå har de prøvd avledning så lenge, og det funker ikke, samtidig som barnet blir eldre og det vil bli kraftigere reagert på framover om hun fortsetter sånn - og sagt at heretter kommer du/dere til å sette grenser for henne selv, på en annen måte enn hittil, og si at det ikke er lov med streng/bestemt stemme....

Dette eldste barnet har tydeligvis foreldre som i misforstått "snillhet" ikke gir ungen sin de rammene hun trenger. Da trenger hun andre som gjør det....

Du risikerer at dere blir upopulære. Dere risikerer at de blir sure på dere. Men den risikoen må dere jammen ta....

Hva med andre voksne som er tilstede når dette skjer, kommenterer ikke de til foreldrene til dette andre barnet at de må være tydeligere med barnet?

Hadde min snart 3-åring holdt på sånn med et annet barn, hadde det blitt månelyst.... Og jeg er pedagogisk leder i en barnehage og er borti en del av sånn type "angrep".... Avledning funker kanskje med ettåringer, men snart 3-åringer trenger tydeligere rammer. Kanskje vet hun innerst inne at hun ikke skal, men siden foreldrene ikke sier noe, må hun teste grenser igjen, igjen og igjen? I "håp" om at hun en eller annen gang får en reaksjon?

[AnonymBruker]

Takk for svar og erfaring!

Det er nettopp dette jeg er redd for, jeg merker allerede at hun er blitt mer skeptisk og observerende rundt andre barn.

Det er rett og slett forferdelig vondt å se datteren sin bli kløpet til blods i ansiktet, helt uprovosert, mens hun sitter og koser seg med en bok. Det skjærer i hjertet.

Og selv om den andre jenta også er et barn, så får man henne ufrivillig opp i halsen når det er tredje gangen på én dag at jenta vår får sår på kroppen.

Anonymous poster hash: dd82a...417

La oss håpe at din skjøre lille prinsesse aldri blir vrang og sjalu, og skader et annet barn.

Anonymous poster hash: 9fdaf...c2d

[AnonymBruker]

La oss håpe at din skjøre lille prinsesse aldri blir vrang og sjalu, og skader et annet barn.

Anonymous poster hash: 9fdaf...c2d

Jeg har aldri sagt at det ikke kommer til å skje. Men da skal vi iallefall reagere på det. For det er jo det som er problemet her. Det blir slått og slått, og det får ingen konsekvenser!

Men jeg har fått mange tips som jeg skal ta med meg, også for mitt eget barn. Så slutt å vær så eplekjekk.

Anonymous poster hash: dd82a...417

[Kittlingur]

Dere må ta en prat med foreldrene.

Jeg anbefaler at i stedet for avledning eller irettsetning at dere viser kun barnet som er utsatt oppmerksomhet.

Da eldre barnet får ingen reaksjon skjønner barnet fort at den må finne en annen måte for at få oppmerksomhet.

Har prøvd denne metoden på flere barn flere ganger. Lykke til♡

[Hattifnatten]

La oss håpe at din skjøre lille prinsesse aldri blir vrang og sjalu, og skader et annet barn.

Anonymous poster hash: 9fdaf...c2d

Seriøst? Hva skjer med tonen? Jeg forstår godt at det er vondt å se barnet sitt bli slått helt uprovosert mens det sitter og leker og koser seg. Det må da være lov til å reagere på det uten at man skal bli stemplet som pappa til en skjør prinsesse. Om det er noen som er ei "skjør prinsesse" her, så er det den ungen som aldri blir irettesatt når den slår andre barn.

[Gjest Blomsterert]

Et par i vår familie har en datter på 2 1/2 år som vi er mye sammen med i familiesammenhenger ol. Denne jenta prater relativt godt, og språket er godt utviklet.

Men helt siden vår jente ble født har deres jente vært slem mot vår datter. Dette til tross for at jenta selv har et småsøsken og er vant til å dele oppmerksomheten. Disse situasjonene oppstår som oftest helt uprovosert, hvor vår jente kan sitte å holde på for seg selv, mens deres jente går bort og klorer eller klyper seg fast i henne. Foreldrenes reaksjon er avledning.

Etter altfor mange episoder av dette kjenner jeg at jeg nå har dette barnet så langt opp i halsen. Jeg får fryktelig vondt av vår datter som får gjennomgå. Ofte greier vi å avverge situasjonen, men ettersom jenta deres er veldig utspekulert og uforutsigbar blir det likevel en del "kampsår". Hun kan late som om hun skal kose med vår jente, for så å klype ekstra hardt.

Foreldrene mener at dette er tegn på at jenta ønsker oppmerksomhet, og at vi derfor ikke skal reagere på klypingen. Problemet er bare at når dette skjer, tar de jenta si og avleder henne med en leke eller lignende. Altså, hun for positiv oppmerksomhet i form av noe annet hun kan gjøre eller noe som skjer.

I slike situasjoner hvor hun gjør vår datter vondt, har jeg fryktelig lyst til å ta deres jente bort fra situasjonen og si bestemt "det er ikke lov å klype" e.l. Evt sette barnet på en stol og overse det. Men jeg er veldig redd for at foreldrene tar det ille opp, og at de mener vi ikke har noe med deres oppdragelse å gjøre. Men når det går utover vår jente i så stor grad som det gjør, så føler jeg vi har rett til å si i fra til barnet! Det er alltid vår jente som må gå på tå og hev rundt deres jente, og jenta deres får aldri konsekvenser for det hun gjør. Jeg blir så sint!

Bare en liten utblåsning.

Hilsen provosert pappa

Anonymous poster hash: dd82a...417

Skjønner så godt dine følelser!

Tror dette barnet lar sjalusi mot egen småsøsken.

Du kan veldig godt ta for deg barnet,si mens du har god øyekontakt at det ikke er lov å være sånn med andre! Jeg har en sønn med adhd,og han lærte sånn. Avledning holder ikke! Klar tale,med øyekontakt. Vær bestemt,ikke hev stemmen,men vis at du er sjef! Foreldrene her mener godt,men de må respektere deg som far og beskytter for ditt barn!