Et annet barn slår barnet mitt.

[AnonymBruker]

Et par i vår familie har en datter på 2 1/2 år som vi er mye sammen med i familiesammenhenger ol. Denne jenta prater relativt godt, og språket er godt utviklet.

Men helt siden vår jente ble født har deres jente vært slem mot vår datter. Dette til tross for at jenta selv har et småsøsken og er vant til å dele oppmerksomheten. Disse situasjonene oppstår som oftest helt uprovosert, hvor vår jente kan sitte å holde på for seg selv, mens deres jente går bort og klorer eller klyper seg fast i henne. Foreldrenes reaksjon er avledning.

Etter altfor mange episoder av dette kjenner jeg at jeg nå har dette barnet så langt opp i halsen. Jeg får fryktelig vondt av vår datter som får gjennomgå. Ofte greier vi å avverge situasjonen, men ettersom jenta deres er veldig utspekulert og uforutsigbar blir det likevel en del "kampsår". Hun kan late som om hun skal kose med vår jente, for så å klype ekstra hardt.

Foreldrene mener at dette er tegn på at jenta ønsker oppmerksomhet, og at vi derfor ikke skal reagere på klypingen. Problemet er bare at når dette skjer, tar de jenta si og avleder henne med en leke eller lignende. Altså, hun for positiv oppmerksomhet i form av noe annet hun kan gjøre eller noe som skjer.

I slike situasjoner hvor hun gjør vår datter vondt, har jeg fryktelig lyst til å ta deres jente bort fra situasjonen og si bestemt "det er ikke lov å klype" e.l. Evt sette barnet på en stol og overse det. Men jeg er veldig redd for at foreldrene tar det ille opp, og at de mener vi ikke har noe med deres oppdragelse å gjøre. Men når det går utover vår jente i så stor grad som det gjør, så føler jeg vi har rett til å si i fra til barnet! Det er alltid vår jente som må gå på tå og hev rundt deres jente, og jenta deres får aldri konsekvenser for det hun gjør. Jeg blir så sint!

Bare en liten utblåsning.

Hilsen provosert pappa

Anonymous poster hash: dd82a...417

[AnonymBruker]

Et par i vår familie har en datter på 2 1/2 år som vi er mye sammen med i familiesammenhenger ol. Denne jenta prater relativt godt, og språket er godt utviklet.

Men helt siden vår jente ble født har deres jente vært slem mot vår datter. Dette til tross for at jenta selv har et småsøsken og er vant til å dele oppmerksomheten. Disse situasjonene oppstår som oftest helt uprovosert, hvor vår jente kan sitte å holde på for seg selv, mens deres jente går bort og klorer eller klyper seg fast i henne. Foreldrenes reaksjon er avledning.

Etter altfor mange episoder av dette kjenner jeg at jeg nå har dette barnet så langt opp i halsen. Jeg får fryktelig vondt av vår datter som får gjennomgå. Ofte greier vi å avverge situasjonen, men ettersom jenta deres er veldig utspekulert og uforutsigbar blir det likevel en del "kampsår". Hun kan late som om hun skal kose med vår jente, for så å klype ekstra hardt.

Foreldrene mener at dette er tegn på at jenta ønsker oppmerksomhet, og at vi derfor ikke skal reagere på klypingen. Problemet er bare at når dette skjer, tar de jenta si og avleder henne med en leke eller lignende. Altså, hun for positiv oppmerksomhet

Anonymous poster hash: dd82a...417

*får

Positiv oppmerksomhet

Anonymous poster hash: dd82a...417

[AnonymBruker]

Jenta vår er forresten bare ett år.

Anonymous poster hash: dd82a...417

[minister-mio]

Du må ha en god prat med foreldrene til dette barnet. De reagerer helt feil på hva som i utgangspunktet er normal oppførsel hos et så lite barn.

Klart noen må si nei til barnet som klyper og slår!

[bobler]

jeg syns at når det går ut over datteren din bør du få lov til å irettesette barnet.

[AnonymBruker]

Her er nok ikke avledning riktig strategi. Jenta må selvfølgelig få vite at det hun gjør er galt, akkurat som du sier. Grip inn med en gang: "nei, det er ikke lov å klype! *** får vondt og blir lei seg". Flytt jenta ut og bort fra situasjonen uten noe mer oppmerksomhet. Men dette er jo vanskelig siden det er foreldrenes jobb. Kinkig situasjon. Du må nesten prøve å ta det opp med dem.

Anonymous poster hash: 79cc6...ab0

[AnonymBruker]

"Det er ikke lov til å klype/slå/lugge" må være lov til å si, før du løfter barnet bort. Det gjør jeg, selv om det ikke er mitt barn det gjelder.

Anonymous poster hash: 16117...550

[AnonymBruker]

Barnet er 2 og 1/2 år. Et så lite barn forstår ofte ikke konsekvenser og et så lite barn gjør ikke slike ting av ondskap. Oppmersomhet, kjedsomhet og frustrasjon er ofte årsakene.

Om barnet opplever å få oppmetksomhet for dette og i tillegg at ordene 'slå' og 'klype' blir ofte brukt vil oppførselen ofte vedvare. Time-out og slikt er direkte meningsløst på et barn som ikke engang har tidsperspektiv eller en evne til å tenke konskvenser.

Du har for høye forventninger til 2-åringen. En kan ikke forvente at en 1-åring og en 2-åring skal leke pent og pyntelig sammen uten at det blir krøll. Så små barn må ha hjelp og veiledning fra voksne. Det krever selvsagt også at foreldrene til 2-åringen innvolverer seg og setter seg på gulvet sammen med ungene.

Å avlede er også en lur ting å gjøre. Jo mindre fokus negativ oppførsel får jo lettere får man bukt med den, når barna er så små.

Anonymous poster hash: 63dc3...441

[AnonymBruker]

Barnet er 2 og 1/2 år. Et så lite barn forstår ofte ikke konsekvenser og et så lite barn gjør ikke slike ting av ondskap. Oppmersomhet, kjedsomhet og frustrasjon er ofte årsakene.

Om barnet opplever å få oppmetksomhet for dette og i tillegg at ordene 'slå' og 'klype' blir ofte brukt vil oppførselen ofte vedvare. Time-out og slikt er direkte meningsløst på et barn som ikke engang har tidsperspektiv eller en evne til å tenke konskvenser.

Du har for høye forventninger til 2-åringen. En kan ikke forvente at en 1-åring og en 2-åring skal leke pent og pyntelig sammen uten at det blir krøll. Så små barn må ha hjelp og veiledning fra voksne. Det krever selvsagt også at foreldrene til 2-åringen innvolverer seg og setter seg på gulvet sammen med ungene.

Å avlede er også en lur ting å gjøre. Jo mindre fokus negativ oppførsel får jo lettere får man bukt med den, når barna er så små.

Anonymous poster hash: 63dc3...441

Å, jo! Når barnet er 2.5 år får det nettopp veiledning gjennom at voksne gir direkte tilbakemelding på adferd i den situasjonen det er i. Det å få vite at å slå ikke er greit, at den andre får vondt og blir lei seg er en 2.5 åring i stand til å prosessere.

Anonymous poster hash: 79cc6...ab0

[AnonymBruker]

Barnet er 2 og 1/2 år. Et så lite barn forstår ofte ikke konsekvenser og et så lite barn gjør ikke slike ting av ondskap. Oppmersomhet, kjedsomhet og frustrasjon er ofte årsakene.

Om barnet opplever å få oppmetksomhet for dette og i tillegg at ordene 'slå' og 'klype' blir ofte brukt vil oppførselen ofte vedvare. Time-out og slikt er direkte meningsløst på et barn som ikke engang har tidsperspektiv eller en evne til å tenke konskvenser.

Du har for høye forventninger til 2-åringen. En kan ikke forvente at en 1-åring og en 2-åring skal leke pent og pyntelig sammen uten at det blir krøll. Så små barn må ha hjelp og veiledning fra voksne. Det krever selvsagt også at foreldrene til 2-åringen innvolverer seg og setter seg på gulvet sammen med ungene.

Å avlede er også en lur ting å gjøre. Jo mindre fokus negativ oppførsel får jo lettere får man bukt med den, når barna er så små.

Anonymous poster hash: 63dc3...441

Hun er straks tre år. Og barn bør bli veiledet til å bruke andre metoder enn å klype/slå når de er så store. Det funker ikke å gi dem en leke. Det underbygger den negative adferden, det blir jo som å si "bra jobba, denne kan du få leke med nå". Når språket er utviklet i tillegg, slik det er hos jenta, så forstår hun.

Og dette med at en ettåring og straks treåring ikke kan leke smertefritt sammen er nå en ting. Men når vår jente f.eks sitter på vårt fang og leser en bok, så er det ikke snakk om "hun tok min leke"-frustrasjon!

Anonymous poster hash: dd82a...417

[AnonymBruker]

Å, jo! Når barnet er 2.5 år får det nettopp veiledning gjennom at voksne gir direkte tilbakemelding på adferd i den situasjonen det er i. Det å få vite at å slå ikke er greit, at den andre får vondt og blir lei seg er en 2.5 åring i stand til å prosessere.Anonymous poster hash: 79cc6...ab0

Barn i den alderen hører ofte ikke ordet 'ikke'. De hører ordet som beskriver det de nettopp har gjort eller det som nettopp har skjedd. Barnet vil altså høre 'slå' og 'klype'. På den måten øker man fokuset på det man ønsket å få bukt med og den negative adferden vil vedvare.

Små barn trenger voksne som er tilstede, nede på gulvet i leken og som deltar. Å komme med 'kommandoer' har ofte liten effekt, bortsett fra negativ.

Om jeg var far her så ville jeg heller tatt en prat med foreldrene eller dratt foreldrene med i leken med barna.

Anonymous poster hash: 63dc3...441

[AnonymBruker]

Barnet er 2 og 1/2 år. Et så lite barn forstår ofte ikke konsekvenser og et så lite barn gjør ikke slike ting av ondskap. Oppmersomhet, kjedsomhet og frustrasjon er ofte årsakene.

Om barnet opplever å få oppmetksomhet for dette og i tillegg at ordene 'slå' og 'klype' blir ofte brukt vil oppførselen ofte vedvare. Time-out og slikt er direkte meningsløst på et barn som ikke engang har tidsperspektiv eller en evne til å tenke konskvenser.

Du har for høye forventninger til 2-åringen. En kan ikke forvente at en 1-åring og en 2-åring skal leke pent og pyntelig sammen uten at det blir krøll. Så små barn må ha hjelp og veiledning fra voksne. Det krever selvsagt også at foreldrene til 2-åringen innvolverer seg og setter seg på gulvet sammen med ungene.

Å avlede er også en lur ting å gjøre. Jo mindre fokus negativ oppførsel får jo lettere får man bukt med den, når barna er så små.

Anonymous poster hash: 63dc3...441

Forøvrig var det ikke snakk om time-out her, men å ta jenta vekk fra situasjonen, og overse henne mens man roser positiv adferd hos vår jente.

Anonymous poster hash: dd82a...417

[AnonymBruker]

Om jeg var far her så ville jeg heller tatt en prat med foreldrene eller dratt foreldrene med i leken med barna.

Anonymous poster hash: 63dc3...441

De leker omtrent aldri sammen uten at de voksne leker sammen med dem.

Anonymous poster hash: dd82a...417

[AnonymBruker]

Forøvrig var det ikke snakk om time-out her, men å ta jenta vekk fra situasjonen, og overse henne mens man roser positiv adferd hos vår jente.Anonymous poster hash: dd82a...417

Å ta henne ut av situasjonen er lurt. Men å ignorere et barn og rose det andre barnet er bare grusomt. Hvordan tenker du at barnet skal lære å regulere følelser på den måten?

Å overse et barn er noe av det verste voksne kan gjøre. Husk: Dere er voksne. Hun er et barn. Vil du gjøre det med ditt barn dersom hun slår eller klyper et annet barn (noe de fleste unger gjør en eller flere ganger i barndommen)?

Anonymous poster hash: 63dc3...441

[AnonymBruker]

Å ta henne ut av situasjonen er lurt. Men å ignorere et barn og rose det andre barnet er bare grusomt. Hvordan tenker du at barnet skal lære å regulere følelser på den måten?

Å overse et barn er noe av det verste voksne kan gjøre. Husk: Dere er voksne. Hun er et barn. Vil du gjøre det med ditt barn dersom hun slår eller klyper et annet barn (noe de fleste unger gjør en eller flere ganger i barndommen)?

Anonymous poster hash: 63dc3...441

Jeg er jo litt rådvill her da... Så jeg sa ikke at det var det jeg kom til å gjøre, det var bare en tanke.

Men på en eller annen måte bør de lære at negativ adferd ikke gir positiv reaksjon, mens positiv gir mye positiv reaksjon.

Anonymous poster hash: dd82a...417

[Hattifnatten]

Hun er straks tre år. Og barn bør bli veiledet til å bruke andre metoder enn å klype/slå når de er så store. Det funker ikke å gi dem en leke. Det underbygger den negative adferden, det blir jo som å si "bra jobba, denne kan du få leke med nå". Når språket er utviklet i tillegg, slik det er hos jenta, så forstår hun.

Og dette med at en ettåring og straks treåring ikke kan leke smertefritt sammen er nå en ting. Men når vår jente f.eks sitter på vårt fang og leser en bok, så er det ikke snakk om "hun tok min leke"-frustrasjon!

Anonymous poster hash: dd82a...417

Enig.

[AnonymBruker]

Jeg er jo litt rådvill her da... Så jeg sa ikke at det var det jeg kom til å gjøre, det var bare en tanke.

Men på en eller annen måte bør de lære at negativ adferd ikke gir positiv reaksjon, mens positiv gir mye positiv reaksjon.Anonymous poster hash: dd82a...417

Nettopp og derfor er det å avlede veldig lurt slik at man kan oppnå en annen adferd som barnet kan roses for. Sier ikke at man skal rose barn for alt mulig rart, men ros gir bedre adferd enn ris.

Igjen: Snakk med foreldrene og spill på lag. Ha i bakhodet at barnet er et barn som verken har utviklet konsekvenstenkning eller har så mye erfaring i ryggsekken.

Det du kan gjøre er å ta ditt barn ut av situasjonen. Eller enda bedre: Invitere henne med på lesingen. Barn er ikke som hunder og tror at en go'bit er belønningen for uønsket adferd. Om jenta får positive opplevelser sammen med deg og ditt barn så kan det være nok til å snu situasjonen.

Anonymous poster hash: 63dc3...441

[AnonymBruker]

Jeg mener absolutt at man har lov å irettesette andres barn hvis de

slår/biter/klyper eller gjør andre ting de ikke skal. Det er nettopp slik

de lærer at dette ikke er lov. Å avlede jenta med leking lærer henne

ikke at slik oppførsel ikke er akseptabel, og ett barn som er over 2 år

bør absolutt lære at det ikke er lov å gjøre slike ting mot andre.

Jeg opplevde at mitt barn også opplevde slike ting, men det var i

barnehagen, og alltid når han satt å lekte for seg selv, og helt

uprovosert. Han har opplevd å bli bitt/klypt/klort og slått, dette førte

til at han etter en periode ble usikker og nervøs rundt andre barn.

Og jeg ser selv nå etter mange år at han ikke er like trygg og god

rundt andre barn som han var før disse episodene, så de kan absolutt

påvirke hvordan din datter har det i fremtiden. Hvis foreldrene ikke godtar

at du irettesetter deres datter når hun gjør slike ting, hadde jeg ikke ønsket

at mitt barn var rundt dette barnet lenger, og det hadde da vært opp til disse

foreldrene hva de ønsket, selv om de var familie. Dette fordi jeg vet hvor

mye slike episoder faktisk kan påvirke ett barn. De som sier at så små barn

oppfører seg slik, tar feil, man kan faktisk påvirke barn og lære dem hva som

er feil, og ett barn på over 2 år er mer enn stort nok til å lære at dette er feil.

Anonymous poster hash: 5dcb2...e35

[AnonymBruker]

Jeg mener absolutt at man har lov å irettesette andres barn hvis de

slår/biter/klyper eller gjør andre ting de ikke skal. Det er nettopp slik

de lærer at dette ikke er lov. Å avlede jenta med leking lærer henne

ikke at slik oppførsel ikke er akseptabel, og ett barn som er over 2 år

bør absolutt lære at det ikke er lov å gjøre slike ting mot andre.

Jeg opplevde at mitt barn også opplevde slike ting, men det var i

barnehagen, og alltid når han satt å lekte for seg selv, og helt

uprovosert. Han har opplevd å bli bitt/klypt/klort og slått, dette førte

til at han etter en periode ble usikker og nervøs rundt andre barn.

Og jeg ser selv nå etter mange år at han ikke er like trygg og god

rundt andre barn som han var før disse episodene, så de kan absolutt

påvirke hvordan din datter har det i fremtiden. Hvis foreldrene ikke godtar

at du irettesetter deres datter når hun gjør slike ting, hadde jeg ikke ønsket

at mitt barn var rundt dette barnet lenger, og det hadde da vært opp til disse

foreldrene hva de ønsket, selv om de var familie. Dette fordi jeg vet hvor

mye slike episoder faktisk kan påvirke ett barn. De som sier at så små barn

oppfører seg slik, tar feil, man kan faktisk påvirke barn og lære dem hva som

er feil, og ett barn på over 2 år er mer enn stort nok til å lære at dette er feil.

Anonymous poster hash: 5dcb2...e35

Takk for svar og erfaring!

Det er nettopp dette jeg er redd for, jeg merker allerede at hun er blitt mer skeptisk og observerende rundt andre barn.

Det er rett og slett forferdelig vondt å se datteren sin bli kløpet til blods i ansiktet, helt uprovosert, mens hun sitter og koser seg med en bok. Det skjærer i hjertet.

Og selv om den andre jenta også er et barn, så får man henne ufrivillig opp i halsen når det er tredje gangen på én dag at jenta vår får sår på kroppen.

Anonymous poster hash: dd82a...417

[AnonymBruker]

En som straks er 3 år vet MEGET godt at h.n ikke skal gjøre slike ting! I min barnehage får det konsekvenser når barn er stygge med andre. Det blir "tilsnakk" og fjerning fra situasjonen, så viser vi de hva de skal gjøre/si i stedet for vonde ting. Feks å dele leker eller hvordan samspille i lek. Om foreldrene er til stede så snakker vi ofte til barnet likevel. Særlig om de ikke reagerer. (Mange blir usikre foran ansatte i barnehagen).

Poenget er: jeg syns du/dere skal være "tett på" når de to leker sammen. Altså sitte på gulvet eller være veldig obs om hun nærmer seg ditt barn. Når hun klyper eller andre vonde ting så sier du tydelig "nei" og forklarer at; slik må du ikke gjøre, h.n får vondt/blir lei seg/blir redd for deg når du gjør sånn" osv.

Ofte i konfliktsituasjoner så ber vi de små blåse på/klemme/trøste, altså være med på å gjøre godt igjen. De som et større kommer med forslagene til løsning selv. "Hva kan du gjøre/si, slik at h.n blir glad igjen?" De har alltid et ønske om å ordne opp. Kan kanskje være lurt å prøve noe lignende? Om ikke hun eller foreldrene styrer seg helt på bakbeina da.

Anonymous poster hash: a664d...fe6