AnonymBruker Skrevet 22. desember 2014 #21 Skrevet 22. desember 2014 Begrenser dere mengde? Forestiller meg at vår 2åring ikke klarer å forholde seg til mer enn en eller to ting, for vitsen med nye leker er jo å leke, ikke legge leker i en bunke.. MAnonymous poster hash: 5d5bf...cf2 Hvorfor? Julaften er kos og hygge. Om ungen velger å åpne en som så lekes med, ingen eller alle spiller jo ingen som helst rolle for noen: resten ligger jo der bare til han/hun fatter interesse for dem, eller til dere pakker dem opp selv. Å planlegge hvor mange gaver og når barnet skal åpne dem virker helt poengløst. Anonymous poster hash: 62772...a3d
Gjest Olivia Benson Skrevet 22. desember 2014 #22 Skrevet 22. desember 2014 Jeg ser både dere og flere her tar over åpningen av pakking. Er det virkelig bare meg som ser på det å åpne alle gavene sine som like viktig høflighet som å feks. takke for maten? Når det er snakk om så små barn så ser i hvert fall ikke jeg på det som en høflighetsgreie. Jeg kan ikke se at det fører noe godt med seg å tvinge en 2-åring til å åpne pakkene sine? Det skal jo være noe hyggelig og positivt. Om jeg hadde gitt en gave til en 2-åring så hadde hvert fall ikke jeg sett på det som uhøflig at han ikke åpnet pakken sin selv fordi han var for sliten eller noe annet fanget interessen.
FrkHumle Skrevet 22. desember 2014 #23 Skrevet 22. desember 2014 Når det er snakk om så små barn så ser i hvert fall ikke jeg på det som en høflighetsgreie. Jeg kan ikke se at det fører noe godt med seg å tvinge en 2-åring til å åpne pakkene sine? Det skal jo være noe hyggelig og positivt. Om jeg hadde gitt en gave til en 2-åring så hadde hvert fall ikke jeg sett på det som uhøflig at han ikke åpnet pakken sin selv fordi han var for sliten eller noe annet fanget interessen. Men hva med å takke for gavene? Takke for maten? (Er derfor jeg spør, fordi jeg ble litt paff nå, og har aldri sett på det som noe alternativ at jeg tar over oppakkingen. Mener ikke å kritisere, jeg bare har tatt det for gitt at man må, og aldri tenkt over noe annet.) Her startet vi tidlig med julegaver (gjerne 16.00, og tok middagen tidlig) nettopp fordi det var slitsomt for så små, men å pakke opp det man har fått det så jeg på som normal høflighet, akkurat som at man sier takk for gaven, eller takker for maten.
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2014 #24 Skrevet 22. desember 2014 Jeg ser både dere og flere her tar over åpningen av pakking. Er det virkelig bare meg som ser på det å åpne alle gavene sine som like viktig høflighet som å feks. takke for maten? Det er snakk om et barn på 2. Jeg forventer ikke at så små barn har konsepter om høflighet. Derimot forventer jeg av meg selv (og andre) som giver at 100% av tanken bak gaven er mottakers beste. Hadde jeg fått vite at foreldrene praktiskerte tvangsopppakning av en gave jeg gav barnet (ikke foreldrene) uten min velsignelse ville nok det barnet for all fremtid fått gaven rett i hendene med beskjed om at denne kan pakkes opp når du måtte ønske. Så frekke foreldre har jeg heldigvis ikke i bekjentskapskretsen. Foreldres frekkhet kanseleres ikke av deres barns veloppdragenhet: du gjør godt i å huske det. Anonymous poster hash: 62772...a3d
Gjest Magdalene Skrevet 22. desember 2014 #25 Skrevet 22. desember 2014 Men hva med å takke for gavene? Takke for maten? (Er derfor jeg spør, fordi jeg ble litt paff nå, og har aldri sett på det som noe alternativ at jeg tar over oppakkingen. Mener ikke å kritisere, jeg bare har tatt det for gitt at man må, og aldri tenkt over noe annet.) Her startet vi tidlig med julegaver (gjerne 16.00, og tok middagen tidlig) nettopp fordi det var slitsomt for så små, men å pakke opp det man har fått det så jeg på som normal høflighet, akkurat som at man sier takk for gaven, eller takker for maten. Når man snakker om toåringer kan man da ikke forvente at de skal pakke opp alle gavene sine selv? Selvsagt lærer de å bade takke for gaver, og å takke for maten alikevel. Men når vår toåring er småsliten, og ikke vil, så tvinger han jo ikke til å pakke opp resten av gavene. Hvordan får man til det egentlig? " nei, gutten min... Jeg ser du er sliten og vil sove, men nå MÅ du pakke opp hver eneste gave. ". Hadde ikke funket her hvertfall, men jeg har kanskje en dårlig oppdratt toåring. Hos oss pakker vi opp gavene etter middag, fra rundt kl 18. Vi deler ut en og en gave, og ser hva andre får, før vi pakker opp neste. Å tvinge ungen til å være våken og å pakke opp alt, er for meg helt meningsløst.
Teriyaki Skrevet 22. desember 2014 #26 Skrevet 22. desember 2014 Men hva med å takke for gavene? Takke for maten? (Er derfor jeg spør, fordi jeg ble litt paff nå, og har aldri sett på det som noe alternativ at jeg tar over oppakkingen. Mener ikke å kritisere, jeg bare har tatt det for gitt at man må, og aldri tenkt over noe annet.) Her startet vi tidlig med julegaver (gjerne 16.00, og tok middagen tidlig) nettopp fordi det var slitsomt for så små, men å pakke opp det man har fått det så jeg på som normal høflighet, akkurat som at man sier takk for gaven, eller takker for maten. Vi pakket ikke opp de få gavene hvor giver var tilstede, de gavene fikk vi gutten til å pakke opp selv, med unntak av en eller to gaver som var myke. Sånn ellers så takker vi på vegne av barna når de er så små. Å forklare barnet at "denne flotte leken fikk du på julaften av tante, hva sier man da?" når barnet bare er to år var i alle fall å forvente for mye av mitt barn da han var to år. Nå er han tre og veldig flink til å si takk. Også til fremmede. For ett år siden var han mye mer sjenert. Synes det er mye bedre å gå foran som et godt eksempel enn å skulle tvinge barnet til å si takk hvis det av ulike grunner føler seg sjenert og ukomfortabelt. Dette gjelder små barn da. Større barn klarer å si takk selv om de er sjenerte.
FrkHumle Skrevet 22. desember 2014 #27 Skrevet 22. desember 2014 Det er snakk om et barn på 2. Jeg forventer ikke at så små barn har konsepter om høflighet. Derimot forventer jeg av meg selv (og andre) som giver at 100% av tanken bak gaven er mottakers beste. Hadde jeg fått vite at foreldrene praktiskerte tvangsopppakning av en gave jeg gav barnet (ikke foreldrene) uten min velsignelse ville nok det barnet for all fremtid fått gaven rett i hendene med beskjed om at denne kan pakkes opp når du måtte ønske. Så frekke foreldre har jeg heldigvis ikke i bekjentskapskretsen. Foreldres frekkhet kanseleres ikke av deres barns veloppdragenhet: du gjør godt i å huske det. Anonymous poster hash: 62772...a3d Høflighet startet vi med som noen av de første ordene i ettårsalderen vi, å lære å si takk, og ja takk/nei takk var prioritert tidlig. Uansett takk for svar, som jeg presiserte var dette undring fordi det for meg er normal høflighet og jeg har aldri tenkt over det som et valg før. Å utsette oppakkingen en dag eller to skjønner jeg meget godt, men ikke at foreldrene tar over og pakker opp istedet for barnet. (Ergo er jeg helt enig i å gi barnet gaven direkte og si at det kan få pakke opp når det vil, istedet for at foreldrene gjør det.) Når man snakker om toåringer kan man da ikke forvente at de skal pakke opp alle gavene sine selv? Selvsagt lærer de å bade takke for gaver, og å takke for maten alikevel. Men når vår toåring er småsliten, og ikke vil, så tvinger han jo ikke til å pakke opp resten av gavene. Hvordan får man til det egentlig? " nei, gutten min... Jeg ser du er sliten og vil sove, men nå MÅ du pakke opp hver eneste gave. ". Hadde ikke funket her hvertfall, men jeg har kanskje en dårlig oppdratt toåring. Hos oss pakker vi opp gavene etter middag, fra rundt kl 18. Vi deler ut en og en gave, og ser hva andre får, før vi pakker opp neste. Å tvinge ungen til å være våken og å pakke opp alt, er for meg helt meningsløst. Når man leverer ut forstår jeg at det tar veldig lang tid. Men jeg mener ikke å holde ungen oppe, dere snakker om at foreldrene pakker opp istedet for barnet, ikke å utsette gavene. Vi var "heldige" sånn med at vi ikke var sammen lenger og fikk delt opp gavene over to dager, men det kunne ikke falt meg inn at jeg pakket de opp istedet for barnet, eller pakket de opp selv etter barnet hadde lagt seg. Vi pakket ikke opp de få gavene hvor giver var tilstede, de gavene fikk vi gutten til å pakke opp selv, med unntak av en eller to gaver som var myke. Sånn ellers så takker vi på vegne av barna når de er så små. Å forklare barnet at "denne flotte leken fikk du på julaften av tante, hva sier man da?" når barnet bare er to år var i alle fall å forvente for mye av mitt barn da han var to år. Nå er han tre og veldig flink til å si takk. Også til fremmede. For ett år siden var han mye mer sjenert. Synes det er mye bedre å gå foran som et godt eksempel enn å skulle tvinge barnet til å si takk hvis det av ulike grunner føler seg sjenert og ukomfortabelt. Dette gjelder små barn da. Større barn klarer å si takk selv om de er sjenerte. Jeg mente å takke de som er tilstede De som feirer jul sammen får ofte mulighet til å rekke gaven til barnet selv, og da mener jeg det er helt naturlig at barnet sier takk.
Teriyaki Skrevet 22. desember 2014 #28 Skrevet 22. desember 2014 Høflighet startet vi med som noen av de første ordene i ettårsalderen vi, å lære å si takk, og ja takk/nei takk var prioritert tidlig. Uansett takk for svar, som jeg presiserte var dette undring fordi det for meg er normal høflighet og jeg har aldri tenkt over det som et valg før. Å utsette oppakkingen en dag eller to skjønner jeg meget godt, men ikke at foreldrene tar over og pakker opp istedet for barnet. (Ergo er jeg helt enig i å gi barnet gaven direkte og si at det kan få pakke opp når det vil, istedet for at foreldrene gjør det.) Når man leverer ut forstår jeg at det tar veldig lang tid. Men jeg mener ikke å holde ungen oppe, dere snakker om at foreldrene pakker opp istedet for barnet, ikke å utsette gavene. Vi var "heldige" sånn med at vi ikke var sammen lenger og fikk delt opp gavene over to dager, men det kunne ikke falt meg inn at jeg pakket de opp istedet for barnet, eller pakket de opp selv etter barnet hadde lagt seg. Jeg mente å takke de som er tilstede De som feirer jul sammen får ofte mulighet til å rekke gaven til barnet selv, og da mener jeg det er helt naturlig at barnet sier takk. Ja, vi har jo alltid vært nøye på at barnet skulle si takk, men min gutt var sjenert, så å presse han til å si takk gjorde vi ikke. Vi oppfordret han til det, og takket på hans vegne hvis han ikke fikk til. Det synes i alle fall jeg er bedre enn å skape et negativt press rundt det. Nå takker han alle uansett om de er fremmede eller godt kjente. Vi synes det var en grei løsning å pakke opp for han når han hadde mistet interessen, men det var altså de mange gavene hvor giver ikke var tilstede. I år tipper jeg interessen er helt annen, så vi blir ikke å pakke opp for han. Da får han pakke opp dagen etter hvis han går lei.
Piri Formis Skrevet 22. desember 2014 #29 Skrevet 22. desember 2014 Å pakke opp gaver selv har i mine øyne ikke noe med høflighet å gjøre. Sjeldent brudeparet pakker opp gavene selv i bryllup. Og det gjelder de fleste store dager. Var dåpsbarnet uhøflig som ikke satt på foreldrenes fang og åpnet gaver? I våre barnedåp har en tante åpnet for oss og tatt ansvar for gavene. Men alle gavene ble takket for og satt pris på. For meg er høflighet å takke for gavene. Vi gjør barna oppmerksom på det når vi treffer giverne. "Se der er onkel, nå kan du takke for den fine genseren/legoen/dukka du fikk i julegave!" Det har til nå ikke vært et problem å lære bort høflighet til eldste. Regner med yngste kommer etter når han blir talefør. Angående gaveåpning: første året åpnet vi gaver etter barnet hadde lagt seg (barnet var med fram til leggetid). Også viste vi fram gavene dagen etter og poengterte hvem det var fra. Senere har vi blåst i at middagen skal være fortært før gavene. Vi åpner litt jevnt over hele dagen. Da går ikke ungene lei, de får tid til å leke, og alle gavene er like spennende. Når de blir eldre vil vi skyve gavene mer og mer til etter maten.
Gjest Trolletrine Skrevet 22. desember 2014 #30 Skrevet 22. desember 2014 Vi skal la vår 2.5 åring få pakke opp så mange pakker hun orker. Regner med hun syns det er artig på begynnelsen, men så dabber sikkert interessen av. Og da får vi foreldre overta. Det viktigste er at hun koser seg og får en fin og god julaften :-)
Vera Vinge Skrevet 22. desember 2014 #31 Skrevet 22. desember 2014 Da min var nesten 2 i fjor jul, ble han så glad for de to første gavene at han bare ville leke med dem og ikke pakke opp mer. Så han hadde en lengre lekepause før han var klar igjen. Og så hadde han mye moro av å dele ut pakker til alle med den kjempestore lastebilen han hadde fått. Det var for øvrig en veldig fin måte å inkludere ham i utdelingen på, nemlig at han puttet pakker oppå lasteplanet og trillet pakken til mottaker. For jeg er enig med den som sa at de har godt av å se at andre får pakker også og vente på sin tur, framfor atdet blir som en slags bursdag for barnet. Andre 2-åringer går jo mer inn i en slags oppakkingsrus, hvor det er oppakking som er gøy. Så leker de med tingene dagen etter heller. Dette ser man fort. Vår på snart 3 kommer nok til å få en eller to pakker på morgenen, for å dele det opp litt. Egentlig syns jeg det er fint at de lærer å vente til kvelden, men samtidig er det sånn at det blir litt overveldende mye pakker på en gang om kvelden når de er så små.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå