Bekymret for språket til 2-åring

[Teriyaki]

Vår toåring (2 1/2) snakker veldig uforståelig. Det er merkelig uttale på de fleste ordene, og jeg var litt bekymret. Helsesøster ba oss gå til fastlegen for å få henvisning til øre-nese-halslege. Denne oppdaget at barnet vårt hadde væske i begge ørene, og hørselen var redusert pga dette.

Nå har vi fått satt inn dren i begge ørene, og jeg er spent på om språket vil bedre seg. Det er et par uker siden nå, og det er ikke noen voldsom forbedring ennå.....

Vårt barn har veldig godt ordforråd, men han har også litt dårlig uttale på en del ord, selv om de likevel er høyst forståelig. Han har også fått påvist væske/slim i mellomøret, og skal få satt inn dren + fjernet polypper i løpet av tre mnd. Spent på om vi blir å merke forskjell.

[^^Belle^^]

Vår jente på to er akkurat lik! Hun snakker uforståelig, bortsett fra mamma og av og til pappa. Hun har nok ikke mer enn max 20 ord.

Men språkforsåelsen hennes er utrolig god! Hun har forstått det meste vi har sagt til henne siden hun var 1,5. Hennes språkforståelse er bedre enn søsterens på samme tid, og hun begynte å snakke tiiidlig.

Alt i alt er jeg enda ikke bekymret.

[AnonymBruker]

Du kan ikke forvente fullstendige setninger ved 2 års alder. Det meste du kan forvente er kombinasjoner av to ord. Å snakke rent er ikke vanlig før skolealder. Det viktigste er hva barnet forstår. Hilsen logoped

Anonymous poster hash: 90ee4...112

[Gjest Phoenix]

Jeg er bekymret for språket til 2-åringen min. Hun sier ikke en eneste fullstendig setning, og veldig mange av ordene er uklare. De på samme alder i barnehagen har etterhvert begynt å utvikle et noenlunde forståelig ordforråd.

Hun forstår det meste jeg sier til henne, men ordene kommer ikke av seg selv. Noen ord sier hun av seg selv, men det er nok under 20 ord.

Hvor normalt/unormalt er dette?

Anonymous poster hash: 7cf5f...35f

Høres ut som en normal 2 åring

[AnonymBruker]

Det er veldig leit, at du som mor, er bekymret for noe så bagatellmessig.

Det skal komme reelle utfordringer.

Anonymous poster hash: 29035...48d

[AnonymBruker]

Det er veldig leit, at du som mor, er bekymret for noe så bagatellmessig.

Det skal komme reelle utfordringer.

Anonymous poster hash: 29035...48d

Bagatellmessig? Vi foreldre som er bekymret for barnas språkutvikling er jo ikke bekymret for her-og-nå. Vi er bekymret for hva dette vil bety for barnas framtid!

Anonymous poster hash: 1e0d5...974

[Gjest 2JZ]

Hvor mange mnd er barnet? Min blir to i februar og sier bare noen få ord.

[AnonymBruker]

Min sønn var langt etter de andre i språket da han var 2 år, og det ga meg

bekymring, da hans storesøster var utrolig tidlig ute og snakket perfekt lenge

før hun var 2 år. Men alle sa til meg at dette kommer med tiden og ikke er

noe å bekymre seg for. Det viste seg at han ikke hørte så bra som andre,

pga væske i øret, så han fikk lagt inn dren i begge ørene, for å bli kvitt

gjentatte ørebetennelser, og hørselen kom og dermed også talen.

Problemet er at han da hadde gått så lenge uten å høre at han delvis

fortsatt ligger langt bak andre i uttale og nå går til logoped pga talevansker.

Han høres fortsatt ut som han går i barnehagen og er nå 8 år gammel.

Så det at TS tar dette alvorlig og er bekymret forstår jeg godt.

Be om å få en sjekk på øre-nese-hals avdeling av lege. Hvis sjekken viser

at alt er normalt kan du ta det med ro og avvente, da vil det helt sikkert gå

seg til etter hvert, mange barn er senere enn andre, men man skal ikke bare

ignorere dette, da det kan skape senvansker.

Anonymous poster hash: 3fac8...982

[AnonymBruker]

Det er veldig leit, at du som mor, er bekymret for noe så bagatellmessig.

Det skal komme reelle utfordringer.

Anonymous poster hash: 29035...48d

Dette er faktisk ikke bagatellmessig, og jeg er gla for at TS faktisk bryr seg nok

om barnet til å bli bekymret.

Mitt barn snakket ikke rent når det var 2 år, og viste seg å ha store hørselsproblemer,

som nå er løst pga operasjon, men dette fører til at han har store talevansker nå som

han også går på skolen, han snakker utydelig og litt "barnslig" i forhold til jevngamle.

Og dette er noe han er veldig vàr på selv, da han selv også merker det, og dette går

igjen utover selvtilliten og skaper frustrasjon når han må gjenta seg selv fordi andre

ikke forstår han.

Det er nettopp gjennom tale-vansker i 2 års alderen lege/helsesøster/foreldre oppdager

hørselsproblematikk hos små barn.

Noen barn er senere utviklet enn andre, men like greit å ta det alvorlig nok til å ta en liten

sjekk for å se at alt er som det skal, enn å måtte slite resten av livet fordi du ikke tok den

sjekken for barnet ditt.

Det å si at "Det skal komme reelle utfordringer" er rett og slett å være nedverdigende

overfor de som har problemer av dette slaget. Og når det er sagt, jeg er glad for at

mitt barn "bare" har problemer med hørsel, og lever fint foruten det, men dette skaper

utfordringer for han i hverdagen som han kunne vært foruten. Og selv om det kanskje

ikke virker like alvorlig som andre sykdommer eller lignende som vi også har hatt i

familien og opplevd på nært hold, så er det utrolig sårt og frustrerende for ett lite barn.

Hva med å ha litt omtanke og ikke undervurdere andres problemer?

Anonymous poster hash: 3fac8...982