not good enough, not smart enough, not pretty enough. usikker.

[askepott666]

Hei! Ny her, og vil høre andre`s synspunkt...

Jeg og sambo har vært sammen i snart 3 år nå. Vært gjennom mye sammen. Føler meg trygg på han til å være meg selv. Jeg elsker han, men er usikker. Vi har baby på 6 mnd.

Nå har det seg slik at helt siden jeg traff han, har han løyet for meg. Alt fra småbagateller til hvem han egentlig tilbringer natten med når han ikke kom hjem...... Han har veldig lett for å lyve, lyver uten å blunke! Nå løy han igjen, vil ikke gå så mye inn på det men ikke noe bagatell denne gang. Tilitten er borte, og jeg ser veldig annerledes på han. Både som min bestevenn og kjæreste. Har ikke så veldig lyst å klemme å kose, kjenner meg skuffet og såret. Han sier det ikke skal skje igjen og han skal slutte å lyve. Men dette har jeg hørt mange ganger før. Han jobber lange dager, drar før vi har stått opp og kommer hjem etter mini har lagt seg, når han kommer hjem dusjer han å legger seg. Når helga kommer så har han sine ting å gjøre. Stikker av med en kompis til annen by på `shopping` (han haaater å shoppe, alt som har med kjøpesenter å gjøre), ned i garasjen for å skru på hobbyprosjektet sitt, må til byen for å gjøre ting osv. Såklart skal han få gjøre dette,sier ingenting på det, men ser ikke såå mye til han egentlig. Jeg lurer litt på om han er der han sier han er og gjør det han sier han gjør.. Om kveldene når han er hjemme er det alltid alkohol. Drar aldri ut på byen men må alltid sitte å drikke her hjemme. Plager meg litt, da han skulle slutte med dette når vi fikk barn. Når jeg tar initiativ til sex blir jeg alltid avvist. Får litt dårlig selvtilitt av dette. Vi har sjeldent sex, slik var det også før gravdiditeten, synes dette er synd. Ser hele tiden for meg livet uten han. Kikker litt på leiligheter nå og da og drømmer meg litt bort. Føler meg som alenemamma uansett slik som han jobber og alltid har noe på gang :-)

En annen ting er at han alltid klager på meg. Om jeg har glemt å hatt på lokket på tennbrikettene eller fordi jeg ventet en time med å henge opp klesvasken, hvordan jeg tar opp rullgardinene osv. Blir så lei. Jeg klager aldri på han, som at han glemmer å slå av vindusviskerene på bilen, til skoene slengt rett foran døra, glemmer å lukke kjøleskapet, rydder aldri etter seg. Hehe, lyst å klage tilbake men er ikke den typen, det er jo bare bagateller. Men han blir så innmark sint

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, føler meg bare så alene. Selv når han er her. Føler meg avvist og uelsket og ikke bra nok. Usikker på om jeg vil mer. Kjenner meg litt ulykkelig. Rundt andre (venner og fam) føler jeg meg bra nok, og føler jeg ser bra ut og fornøyd med meg selv, usikkerheten dukker opp sammen med han. Kanskje fordi han avviser meg så mye, får sjelden høre noe positivt om utsenet mitt fra han heller. Litt rotete dette, men hjalp å få skrevet det ned..

[AnonymBruker]

Er det viktig for deg? Å stadig få høre noe positivt om utseende ditt?

Hm. Du er egentlig ikke så pen eller attraktiv da kanskje, siden du er så usikker og avhengig av komplimenter for utseende?

Anonymous poster hash: fdfae...2b5

[askepott666]

Hva var det relevant for, og hvorfor vil du gjøre meg mer trist enn det jeg er? Jeg er fornøyd med meg selv, men usikker i hans nærvær. Og det hadde vært kjekt å fått et kompliment av kjæresten. Er ikke avhengig av komplimenter, og det er ikke viktig for meg å stadig høre noe positivt om utsendt mitt. Jeg er ikke usikker på meg selv som person, men oss. Og han handlinger gjør meg usikker på meg sammen med han. Skrev ikke innlegget for å bli rakket ned på. unødvendig og stygt skrevet.

[loloanonym]

Er det viktig for deg? Å stadig få høre noe positivt om utseende ditt?

Hm. Du er egentlig ikke så pen eller attraktiv da kanskje, siden du er så usikker og avhengig av komplimenter for utseende?

Anonymous poster hash: fdfae...2b5

Leste du innlegget i det hele tatt? Du har jo tydligvis ikke fått med deg poenget. Idiot

[AnonymBruker]

Er det viktig for deg? Å stadig få høre noe positivt om utseende ditt?

Hm. Du er egentlig ikke så pen eller attraktiv da kanskje, siden du er så usikker og avhengig av komplimenter for utseende?

Anonymous poster hash: fdfae...2b5

Herregud, for et svar...!

Det høres ut som en vanskelig situasjon TS, og det er fullt forståelig at du ikke føler deg lykkelig akkurat nå. Hva med å bestille en time hos familievernkontoret og få snakket om disse tingene? Når dere har barn, så er det verd å forsøke å redde følelsene.

Anonymous poster hash: 8f9af...d3f

[askepott666]

Ja har tenkt tanken på det, å bestille time hos familievernskontoret. Selvfølgelig vil jeg ikke ta opp dette nå i juletider, dette er jo egentlig tiden for å hygge seg :-) men tenkte å prate med samboer om det etter nyttår. Mini vil alltid komme først, og ønsker at hjemme skal forbli trygt, koselig og at mamma og pappa er der begge to. Jeg elsker han jo, håper det et nok til å komme gjennom :-) takk for at dere svarte innlegget mitt, det betyr mye:-)

[loloanonym]

Håper ting virkelig ordner seg for deg, enten det er uten han eller med han. Høres ut som en fryktelig vanskelig situasjon, og tillit har alt å si i et forhold. Synd at han har dratt løgner siden dag 1, og jeg skjønner virkelig ikke hvordan du har taklet det i 3 år. Du må være sterk!! Men igjen, nå som dere har barn skjønner jeg veldig godt at det er vanskeligere å gå fra han. Men etter alt han har gjort, tror du virkelig på forbedringer? Når det har vært sånn siden dag 1. Sett deg ned å lag en liste over hvorfor du faktisk blir, og en annen liste over grunner at du ikke skal bli... Så vil du fort se hvor det veier mest.. Syns du også skal prøve å ta en skikkelig prat med han, stå for deg selv. Du fortjener bedre enn dette.

Lykke til!