Barnehageansatte med skylapper

[AnonymBruker]

Er det normalt at ansatte i barnehagen overser barnas foreldre på fritiden?

Jeg har møtt en på butikken som skulle betale før meg, og hun kastet ikke så mye som et blikk en gang.

Og jeg har gått forbi henne ute, uten at hun hilste.

Normalt, eller er det forde de ikke liker meg?

Anonymous poster hash: c87e9...a19

[Rosebud]

Litt sært? Hvis du kjenner henne altså. Hvis hun jobber i en annen avdeling enn ditt barn er det ikke sikkert hun umiddelbart kjenner deg igjen. De forholder seg jo til mange foresatte. Når det er sagt hilser alltid de ansatte jeg har et forhold til i bhg til datteren vår på meg, og stopper gjerne og snakker et par ord hvis jeg treffer dem.

[Rararara]

Kanskje de ikke så deg? Jeg kan gå rett forbi folk jeg kjenner fordi jeg ofte skal rekke noe og er i egne tanker når jeg først er på butikken o.l

[Gjest Seajewel]

Har opplevd det samme. Sååååååå hyggelig i barnehagen, hilser ikke ellers.

[AnonymBruker]

Høres sært ut....

Spm lærer opplever jeg ofte at ungdommer ikke vil hilse på meg på fritiden, selv om de virker til å like meg godt på jobb. Men jeg tror det handler mye om usikkerhet.

Trodde voksne hadde gått av seg det.

Anonymous poster hash: b3976...90e

[AnonymBruker]

Jeg hilser alltid på foreldrene fra min avdeling, og de jeg kjenner igjen ellers fra barnehagen. Det skal allikevel sies at jeg har en tendens til å være fullstendig i min egen verden på butikken, så det er ofte jeg har hørt at folk (ikke bare fra bhg) har sett meg uten at jeg har hilset.

Anonymous poster hash: b623d...8af

[AnonymBruker]

Jeg sier alltid hei til de ansatte i barnehagen om jeg møter på dem uansett om de jobber på ungen min sin avdeling, eller ei. Såfremt de ikke har ryggen til meg fra før av (for eksempel at de allerede kikker på ting på senteret da jeg ser dem).

Anonymous poster hash: 336ef...5e7

[Puny]

Kan det være noe med taushetsplikten? Nå jobber ikke jeg i BHG, men har også en taushetsplikt å forholde meg til. Jeg tar aldri initiativ til å hilse på mine 'klienter/brukere' eller pårørende, men hilser hyggelig hvis de hilser først. Folk har forskjellige grenser her..

[melatonin]

Jeg hadde en lærer på videregående som sa at hun ikke hilste på elever på fritiden. Pga hun ikke ville bruke fritiden på dem, men å hilse og si hei virker ikke akkurat så anstrengende som å late som om man ikke ser personen...

[AnonymBruker]

Jeg har vondt for å kjenne igjen folk hvis jeg støter på dem utenfor settingen jeg er vant til å se dem i

Jeg er som regel i mine egne tanker uansett, og hvis det dukker opp noen på butikken som jeg ser regelmessig på jobb kan jeg fint gå rett forbi dem uten å ense dem.

Anonymous poster hash: 8bfa9...236

[Flekk]

Jeg hadde en lærer på videregående som sa at hun ikke hilste på elever på fritiden. Pga hun ikke ville bruke fritiden på dem, men å hilse og si hei virker ikke akkurat så anstrengende som å late som om man ikke ser personen...

H-e-k-s.

Endret 15. desember 2014 av Flekk

[AnonymBruker]

Jeg leste en gang at det var sånn policy at man ikke skulle hilse på foreldrene på fritida, med mindre foreldrene hilste først..?
Har opplevd det selv. Møtte en av de ansatte på en badeplass, og hun snudde seg så fort hun så oss. Og en gang møtte vi en ansatt på lekeland og vi satt to bord unna hverandre, og hun overså oss.. Merkelig oppførsel, synes nå jeg.. Hun kikket ikke på oss en gang, så jeg sørget for at barnet heller ikke la merke til at den ansatte var der, for da hadde vel barnet løpt rett bort til henne.

Anonymous poster hash: 23fa1...664

[Puny]

Jeg leste en gang at det var sånn policy at man ikke skulle hilse på foreldrene på fritida, med mindre foreldrene hilste først..?

Har opplevd det selv. Møtte en av de ansatte på en badeplass, og hun snudde seg så fort hun så oss. Og en gang møtte vi en ansatt på lekeland og vi satt to bord unna hverandre, og hun overså oss.. Merkelig oppførsel, synes nå jeg.. Hun kikket ikke på oss en gang, så jeg sørget for at barnet heller ikke la merke til at den ansatte var der, for da hadde vel barnet løpt rett bort til henne.

Anonymous poster hash: 23fa1...664

Nettopp. Dette er praksis på min jobb på grunn av taushetsplikten. Utenfor en jobbsetting så skal ikke vi tilkjennegi at vi kjenner dem, men vi kan selvfølgelig hilse hvis de tar initiativ først (og da syntes det er greit). Dette pleier jeg imidlertid å fortelle folk så de ikke tror jeg er overlegen

[Flekk]

er det slik taushetsplikt i barnehage? kan skjønne at det er blant politi, psykolog, lege.. Men barnehage? Har man ikke lov å hilse

[AnonymBruker]

er det slik taushetsplikt i barnehage? kan skjønne at det er blant politi, psykolog, lege.. Men barnehage? Har man ikke lov å hilse

Tydeligvis ikke

Anonymous poster hash: c87e9...a19

[Gjest Haaploes]

Kan det være noe med taushetsplikten? Nå jobber ikke jeg i BHG, men har også en taushetsplikt å forholde meg til. Jeg tar aldri initiativ til å hilse på mine 'klienter/brukere' eller pårørende, men hilser hyggelig hvis de hilser først. Folk har forskjellige grenser her..

Det var min første tanke også.

Dessuten er det ikke alle som er like gode på å kjenne igjen folk. Faren til en venninne jeg har hatt noen år (vi treffes hjemme hos dem hver sommer og jul), går rett forbi meg på gaten nesten hver gang jeg ser ham. Hvorfor? Fordi han jobber i rettsvesenet, og aldri er heeelt sikker på om han har hilst på meg hjemme hos seg selv, eller om han har dømt meg til noe

[AnonymBruker]

Det er ikke alle som er så flinke med ansikter. Blir lettere når man ser folk i riktig setting.

Anonymous poster hash: d43ed...7cd

[Gjest Gia_]

Hørtes rart ut..

Nå har jeg ikke barn selv, men deltar veldig mye i tantebarnet mitt sitt liv. Var ute å shoppa og traff ei barnehagetante og vi stoppa og pratet lett med hverandre! (Tantebarnet mitt var ikke med, men har både levert hu og henta hu på bhg endel ganger så vet jo hvem hu er og hu visste hvem jeg var!)

Hu har kun gått i bhg i 3mnd, så var jo koselig at hu kjente meg igjen og hilsa osv

[Muscae]

Jeg jobber i bhg og noen foreldre hilser jeg på, andre hilser jeg oftest ikke på. I enkelte familier er det også sånn at jeg kan hilse på far, men ikke mor, eller omvendt. Det har mye med hvilke "vibber" foreldrene sender ut. Jeg har et par mødre i barnehagen som ser på barnehagen som et nødvendig onde, og de gidder ikke å ofre en eneste kalori, mer enn nødvendig, på de ansatte i barnehagen. Dette er faktisk uttalt av mødrene, og ikke noe jeg synser. Disse går rett forbi meg, og da hilser jeg heller ikke. Jeg hilser alltid på barn jeg kjenner fra barnehagen, og som regel hilser jeg på foreldrene også. Noen stopper og småprater litt, mens andre bare gir et nikk og et smil. Helt i orden for min del.

Det ligger ikke noe i taushetsplikten om at man ikke skal vise at man kjenner en enkelt familie. Forstår at det er sånn innen psykiatri og andre sensitive arbeidssteder, men barnehagen er en del av offentligheten og samfunnet, og det er ingen hemmelighet at XX barn går i XX barnehage.

[Gjest Magdalene]

Er det normalt at ansatte i barnehagen overser barnas foreldre på fritiden?

Jeg har møtt en på butikken som skulle betale før meg, og hun kastet ikke så mye som et blikk en gang.

Og jeg har gått forbi henne ute, uten at hun hilste.

Normalt, eller er det forde de ikke liker meg?

Anonymous poster hash: c87e9...a19

Du vet at hun så deg?