psykiske problemer - går det i arv?

[AnonymBruker]

En venn av meg er ganske spesiell og alle søskene hans også. Når jeg snakket med faren dems skjønte jeg hvorfor for han var akkurat på samme måten. Ofte ser jeg slike personlighetstrekk gå gjennom mellom søsken, foreldre, tantebarn og sånt der. Om det kommer av samvær eller om det faktisk er fysisk, det er noe jeg er interessert i å debbatere. Finnes det et eget gen for personlighet?

Anonymous poster hash: 78af8...5fe

[AnonymBruker]

Det kan være både genetisk arv og miljø. Det er veldig mange med psykiske problemer i min slekt, både i Norge, England og Irland, etter at søskenflokken til oldemoren min hadde en jævlig oppvekst. Det tror jeg er fordi de har ført det videre til barna sine ubevisst, pluss at vi har en genetisk sårbarhet for å utvikle psykiske lidelser (bipolar går igjen bl.a., og det er arvelig).

Anonymous poster hash: 92390...bed

[2shy]

Det kan så absolutt gå i arv ja. Vi blir ofte som foreldrene våre på en eller annen måte (selv om vi gjør alt for å ikke gjøre det), og noen ganger går det motsatt. F.eks kan noen som har opplevd alkoholisme hjemme ende opp som alkoholiker selv, eller ende opp med å føle avsky mot alkohol.

Vet ikke om det finnes eget gen for personlighet dog, men vi er absolutt et resultat av foreldrene våre og miljø. De sier at skal du forstå foreldrene dine, så må du forstå besteforeldrene dine, osv.

[Cata]

Ja, det mener jeg. I min familie (på den ene siden) er det en tendens til angst og depresjon. Har to nære slektninger som har diagnosen, en til som sannsynligvis burde hatt den og et par til tilbake i slektsleddene som nok hadde hatt den dersom den hadde vært oppfunnet enda da vedkommende enda var i live. Et fellestrekk for oss som har eller har hatt diagnosen i moderne tid er at vi reagerer veldig positivt på antidepressiva, så jeg har en mistanke om at det kan være et biologisk fenomen som roter med oss.

På den andre siden i familien så er det også "noe merkelig". Med unntak av min bestemor så har den delen av slekta vært noe særinger som har trivdes best alene (trolig ekstremt introverte i dagens språkbruk) . Merker jeg har mye av det der selv også, og tror kanskje det også kan være arvelig siden både min ene forelder og vedkommendes onkler og bestemor hadde dette karaktertrekket. Men her kan det jo være at oppførselen er miljømessig betinget og ikke nedarvet i fysiologisk betydning.

Endret 14. desember 2014 av Cata

[AnonymBruker]

Jeg tror mye av det genetiske anlegget legger grunnlaget for personlighet, oppførsel og temperament. Samtidig er det ikke til å stikke under teppet at miljøet er en faktor. Jeg tror det å bo på et forurenset sted eller by, hvor klimagasser og utslipp er med på å forsøple miljøet kan ha påvirkning på psyken. Fastfoodrestauranter, røyk, alkohol, rusmidler, snus, alt dette er egentlig giftstopper for kroppen. Bare tenk på all dritten du trøkker i deg, alt av transfett, mettede fettsyrer, sjokolade, chips og brus. Alt dette må jo ende opp i en heftig sum.

Anonymous poster hash: 78af8...5fe

[AnonymBruker]

Det kan så absolutt gå i arv ja. Vi blir ofte som foreldrene våre på en eller annen måte (selv om vi gjør alt for å ikke gjøre det), og noen ganger går det motsatt. F.eks kan noen som har opplevd alkoholisme hjemme ende opp som alkoholiker selv, eller ende opp med å føle avsky mot alkohol.

Vet ikke om det finnes eget gen for personlighet dog, men vi er absolutt et resultat av foreldrene våre og miljø. De sier at skal du forstå foreldrene dine, så må du forstå besteforeldrene dine, osv.

Jeg er veldig enig i dette. Da jeg besøkte en barndomsvenn og traff på bestemoren hannes, for så senere å treffe både mor og søster skjønte jeg hvor mye genetikken har å si i forhold til atferdsmønster, ja til og med småting som f.eks måten en rent fonetisk ler på.

Anonymous poster hash: 78af8...5fe