Operert for brokk i voksen alder?

[AnonymBruker]

Jeg har en kul i lysken som jeg prøver å finne ut hva er. Noen ganger er den usynlig, andre ganger kan den være på størrelse med en golfball.

den ligger rett over eggstokken, og jeg har trodd at det var den som kanskje hovna opp eller noe, men har sjekka den med ultralyd, og den var normal.

neste på lista over hva det kan være er brokk.

Skal til legen og be om å bli scannet i MR eller CT, men alt tar jo så innmari laaaaaang tid! Den er selvfølgelig helt usynlig så snart jeg nærmer meg en lege..

Hvis det er brokk vil jeg gjerne ha det operert, for det er utrolig invaliderende, jeg har alltid vært aktiv både i arbeid og fritid, men nå sliter jeg på jobben, og tør ikke trene mer.

Er det noen som har vært gjennom en sånn operasjon, og vil dele litt erfaringer?

Anonymous poster hash: 388af...cf8

[AnonymBruker]

Er kula di vond? Når man har brokk pleier dette å gjøre svært vondt!

Jeg har selv hatt en brokk på 12 cm i bredden. Det var i magen. Da jeg hadde brokken gjorde det utrolig vondt mange ganger. En gang ringte jeg til mamma for å få henne til å ringe videre til akutten for å få hjelp til meg. Jeg hadde ikke nr til sykehuset lagret på telefonen, og klarte ikke å søke opp noe annet i smertene jeg hadde. Ambulanse blir for øvrig ikke sendt av sted når det er smerter man vet opphavet til/hva det er når man har fått brev fra sykehuset om at man har rett til operasjon innen en viss dato.

Andre ganger da jeg hadde smerter klarte jeg ikke å spise mat selv om jeg var sulten. Jeg klarte ikke å stå oppreist for å ta ned noe som var øverst i et skap. Jeg klarte ikke å kle på barnet mitt ytterklær da jeg skulle hente han i barnehagen. Klarte heller ikke å løfte han opp i vogna etter at han hadde sklidd litt ned i den. Måtte jo etter en stund gå rundt med paracet og drikke uansett hvor jeg skulle.

Operasjonen i seg selv var smertefri, men langvarig. For min del tok det 2,5 timer, men det var andre ting de måtte fikse på i tillegg hos meg.

Etter operasjonen prøvde sykepleieren å få i meg mat kort tid etter operasjonen. Husker at første gang hun spurte eide jeg virkelig ikke matlyst.

Jeg måtte også få dren (svære slanger) innlagt ovenfor hoftene mine, og noen sting måtte til. Da jeg skulle hjem fra sykehuset klarte jeg ikke å gå oppreist da operasjonen omtrent hadde vært som keisersnitt. Det var vanskelig å gå fra avdelingen på sykehuset og ut til taxien. Jeg måtte be taxisjåføren som kom og hentet meg om han kunne holde den lille posen min fra Narvesen. Det var virkelig ikke mye oppi den.

Hadde også to poser på hver sin side av meg som samlet opp blod fra kroppen min.

Jeg ble sykemeldt i to uker etterpå. Slet med å komme meg opp av senga. Vanskelig å komme seg fra liggende posisjon og opp i sittende posisjon. Prøvde etter noen dager å ta ut og inn ting fra oppvaskmaskinen da jeg hater å være hjemme uten å gjøre noe nyttig. Måtte ta minst tre pauser på en av disse øktene.

Noe av det verste ved dette var da jeg skulle komme tilbake til sykehuset to dager etterpå. Da skulle en sykepleier fjerne plasteret/bandasjen som jeg hadde fått på hele magen min. Det ble tatt av for fort. Det føltes virkelig som om at magen vrengte seg innvendig. Så der var det kun fokus på effektivitet. Ikke det å være medmenneske. Det var også vondt når de tok ut drena.

Anonymous poster hash: fb251...b66

[AnonymBruker]

Takk for at du delt din historie!<br />Det høres jo litt skremmende ut, men din brokk var jo ganske stor også da..<br />Etter det jeg har lest andre steder virker det ikke så komplisert med en brokk operasjon, men hvis du hadde andre plager i tillegg var det kanskje derfor det var så mye ekstra med poser og slanger?<br />Synes det er så merkelig at det ikke blir operert med det samme, det kan vel ikke være meningen at man skal gå å lide selv om det ikke er livstruende.<br /><br />Ja, kulen min gjør vondt, når den er "ute" føles den som en oppblåst ballong klsr til å sprekke, og når det ikke kan ses, ligger den liksom å "stråler" smerte, på en måte som når man har for stramme sokker, eller har noe stramt om armen, som om blodtilførselen ikke fungerer...<br /><br />jeg er så redd for å få sånne annfall du skriver om, der man får kjempevondt. Jeg bor alene i en by uten noe familie eller nettverk, og har ingen til å hjelpe meg hvis noe alvorlig skjer..

Anonymous poster hash: 388af...cf8

[AnonymBruker]

Det var ikke på grunn av det andre som ble operert at jeg fikk dren. Det var på grunn av brokken.

Angående å ikke bli operert med det samme: Jeg hadde egentlig fått en operasjonsdato etter lang ventetid. Kom meg tidlig på sykehuset den dagen. Fikk på meg sykehusklær, og fikk i meg smertestillende før operasjonen. Så kom legene og skulle snakke med meg, og fant ut at de ikke hadde den kunnskapen/rett bemanning som trengtes på det sykehuset til at jeg kunne ta den operasjonen der likevel!! Så da ble det enda et halvår på venteliste.

Jeg vil råde deg til å lagre nummeret til legevakta, akutten og sentralbordet på nærmeste sykehus på telefonen din nå slik at du har det der i tilfelle noe skulle skje. Når du får beskjed om hva det er det du har, og om det skal opereres bort, så ville jeg lagret telefonnummeret til den bestemte avdelingen. Ikke ha pin-kode som du må åpne telefonen med før du eventuelt blir operert. Det er ikke alt som er så lett å gjøre når man har smerter.

Om du har vondt inni mellom fysisk så ville jeg også alltid hatt med paracet og vann om jeg var deg.

Det er de beste rådene jeg kan gi deg. Håper det ordner seg fort og at du slipper å vente lenge dersom du må ha en operasjon.

Hilsen AB 13. des.

Anonymous poster hash: fb251...b66